Innenriks

Slurver med plikten til å melde fra om miljøvedtak

Vedtak om rovvilt, fredede arter og verneområder skal registreres i Miljøvedtaksregisteret, men nå viser det seg at det syndes mot registreringsplikten.

– Vi kan ikke være sikre på at alle myndigheter registrerer vedtak i tråd med plikten i forskrift om Miljøvedtaksregisteret. Vi kommer innimellom over vedtak som ikke er registrert, opplyser seksjonsleder Trond Flydal i juridisk seksjon naturmangfold i Miljødirektoratet.

Det får Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, til å reagere.

– Miljøvedtaksregisteret har jo nesten ingen verdi hvis det ikke er oppdatert. Da kan det jo bli en uoverkommelig oppgave å finne ut hvor problemer for naturen får utvikle seg, påpeker han.

Mange plikter å melde fra

Både Miljødirektoratet selv, statsforvaltere, nasjonalpark- og verneområdestyrer, rovviltnemnder og kommuner er blant myndighetene som skal registrere vedtak de fatter om rovvilt, fredede arter, verneområder og mer til.

– Det er 57 kommuner som har forvaltningsmyndighet for enkelte mindre verneområder, med plikt til å registrere vedtak som eventuelt treffes i disse verneområdene, forteller Flydal.

Til sammen omfatter denne plikten 290 av de i alt 3.211 verneområdene vi har.

– I tillegg har kommunene plikt til å registrere vedtak som berører utvalgte naturtyper, fortsetter Flydal.

– Er det store variasjoner i hvor mange vedtak som registreres av dem som har plikt til det?

– Ja, det varierer mye og beror på hvor mange søknader som hver enkelt myndighet mottar. Generelt har kommuner færre saker som skal registreres enn for eksempel statsforvaltere. Statsforvaltere har mange vedtak som skal registreres, svarer Flydal.

– Hvis kommuner ikke følger de grunnleggende reglene for forvaltning av og rapportering om verneområder og naturtyper, viser det på en måte en sløvhet eller manglende interesse for disse områdene, mener Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Sjekker oppfølgingen nå

Miljødirektoratet har nå igangsatt en undersøkelse som omfatter kommunene med forvaltningsmyndighet for verneområder. Kommunene blir blant annet spurt om vedtak de fatter vedrørende disse områdene, blir registrert i Miljøvedtaksregisteret.

– Dette for å undersøke om alle kommunene faktisk er kjent med plikten og utfører denne, forklarer Flydal.

– Hva annet spør dere disse kommunene om?

– Vi spør om de som verneområdemyndighet har kontakt med andre verneområdemyndigheter, om deres ressursbruk knyttet til denne myndigheten, hvordan de utøver sin myndighet, hvordan de rapporterer og følger med på tilstanden i verneområdene, og hvordan de driver med informasjon og veiledning.

– Hvilke konsekvenser kan det få hvis vedtak ikke blir registrert i Miljøvedtaksregisteret?

– Forskriften har i dag ingen sanksjoner mot myndigheter som ikke registrerer vedtak, svarer Flydal.

Har tre dager på seg

– Er det mange vedtak som ikke blir registrert, selv om det er en registreringsplikt?

– Det har vi ikke sikker kunnskap om, så det blir spekulasjoner, svarer Flydal.

I utgangspunktet skal enkeltvedtak registreres senest tre virkedager etter at berørte parter er blitt underrettet om vedtaket. Når Miljødirektoratet blir klar over vedtak som likevel ikke er blitt registrert, blir den aktuelle forvaltningsmyndigheten bedt om å rette opp i det.

– Hvem er det som benytter Miljøvedtaksregisteret?

– Miljøvedtaksregisteret brukes av forvaltningen selv, blant annet for å se hvordan ulike sakstyper behandles, svarer Flydal.

– Videre er vi kjent med at registeret brukes av ulike organisasjoner, for eksempel miljøorganisasjoner som ønsker å være informert om de vedtak som treffes, fortsetter han.

– Vi antar også at presse og privatpersoner som har interesse for saksfeltet, bruker Miljøvedtaksregisteret.

Dømt for miljøkriminalitet

– Litt av poenget med Miljøvedtaksregisteret, er jo at man skal kunne skaffe se oversikt over vedtak som fattes, og uten å lese tilfeldig i avisene om disse vedtakene, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

– Hvis kommuner ikke følger de grunnleggende reglene for forvaltning av og rapportering om verneområder og naturtyper, viser det på en måte en sløvhet eller manglende interesse for disse områdene, mener han.

Gulowsen viser samtidig til eksempler på at kommunenes vedtak ikke nødvendigvis alltid er til det beste for naturen.

– Ett skrekkeksempel er Moss kommune som tillot hogging av trær i et naturreservat, og som ble dømt for dette, sier Gulowsen.

Det var i januar 2020 at det ble hogd hele 537 trær i naturreservatet rundt Botnertjernet i Moss. Nylig ble det kjent at Moss kommune ikke anker dommen i Borgarting lagmannsrett og aksepterer en foretaksstraff på 450.000 kroner for miljøkriminalitet, på grunn av det som skjedde for snart tre år siden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: