Innenriks

Trontalen: Regjeringen lover flere tiltak for å få bukt med strømkrisen

Strømkrise og sikkerhetspolitikk var blant temaene i trontalen kong Harald leste på vegne av regjeringen da Stortinget ble åpent mandag.

Det høye strømprisene og den usikre kraftsituasjonen er krevende, sier regjeringen i trontalen under åpningen av det 167. Storting mandag. Regjeringen lover ytterligere tiltak for å få bukt med situasjonen.

– Situasjonen med svært høye strømpriser og en usikker kraftsituasjon er krevende. Regjeringen har tatt flere grep for å redusere husholdningenes strømkostnader og for å komme landbruket, frivilligheten og bedrifter til unnsetning. Regjeringen vil fortsette med tiltak for å trygge kraftforsyningen, sa kong Harald i trontalen på vegne av regjeringen under stortingsåpningen.

– Regjeringen har også satt i gang flere utredninger for å følge opp kraftsituasjonen og redusere risikoen for lignende situasjoner kommende år. Tilgang på ren og rimelig kraft skal være et fortrinn for folk og bedrifter i Norge, også i fremtiden, sa han videre.

Talen er den første under Jonas Gahr Støres (Ap) statsministerperiode. Trontalen leses hvert år opp av kongen under den høytidelige åpningen av Stortinget. Talen er en slags politisk programerklæring som skal peke ut retningen for regjeringens politikk i den neste stortingsperioden. Inne i stortingssalen blir den høytidelig overrakt fra statsministeren til kongen, som deretter leser den opp på vegne av regjeringen.

Vil styrke arbeidstakeres rettigheter

Kong Harald trakk på vegne av regjeringen fram utfordringer i arbeidsmarkedet og arbeid med å styrke arbeidstakeres rettigheter da han leste trontalen.

– Mangel på arbeidskraft en utfordring i flere bransjer. Arbeidsgivere må strekke seg lengre for å få tak i folk. Lønninger og priser kan presse hverandre oppover, sa kongen.

– Gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og redusert oljepengebruk ønsker regjeringen å unngå et større tilbakeslag i økonomien. Det er avgjørende for å bidra til at de som har lån, skal klare å betjene det, og til at de som nå har fått jobb, beholder den, sa kong Harald videre.

Kongen sier på vegne av regjeringen at de vil jobbe for at de som står utenfor arbeidslivet, kommer i jobb, samt foreslå en ny og forbedret ungdomsgaranti og gjøre det enklere å kombinere trygd med arbeid.

– Regjeringen vil fortsette å styrke arbeidstakernes rettigheter, fremme mangfold i arbeidslivet og styrke det organiserte arbeidslivet.

Dramatisk endring

Vår sikkerhetspolitiske situasjon er dramatisk endret etter Russlands invasjon av Ukraina, påpeker regjeringen i årets trontale.

– Valgene vi tar nå, i en tid med store omveltninger, kan bestemme hvordan landet vårt vil se ut, ikke bare i år og til neste år, men i tiår fremover, sa kong Harald da han leste opp trontalen.

Regjeringen påker at Norge ikke er skjermet for det som rammer verden og Europa.

– Vi treffes av energimangel og økende priser, sa kongen på vegne av regjeringen.

Han påpekte at det er mange faktorer som bidrar til den urolige tiden:

– Det er krig i Europa, omfattende tørke og flom som følge av klimaendringer, stigende priser, økende renter og en akutt energikrise i store deler av verden, sa kongen i trontalen.

Åpen bil

Kong Harald hadde dronning Sonja og kronprins Haakon på hver sin side da det 167. Storting ble åpnet på høytidelig vis mandag.

Kongeparet kjørte i åpen bil fra Slottet, oppover Karl Johan i strålende sol. En rekke tilskuere hadde møtt opp langs ruten, som ble bevoktet av gardister på rekke og rad.

Hver høst de siste 32 årene har kongen kjørt de drøye 800 meterne fra Slottet til Stortinget. Der har han holdt talen som regjeringen hvert år skriver for ham, og som markerer starten på et nytt stortingsår. Unntaket var i 2020, da kongen var sykmeldt og kronprins Haakon måtte steppe inn.

Før kongen ledet sin første stortingsåpning i 1990, sto han også i årevis ved farens side som kronprins. Faktisk har kong Harald vært til stede under den årlige stortingsåpningen hele 57 ganger, noe som er over en tredel av alle stortingene i hele Norges historie. De første årene etter 1814 møttes Stortinget ikke årlig, og derfor har det vært færre ordentlige storting enn det er år siden den gang.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen