Innenriks

– Dyrevelferd taper i krysspress med andre politiske mål

Strengere krav til dyrevelferd blir ikke prioritert av de fleste partiene, konstaterer forskere ved NTNU og Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning.

– Alle partiene vi har snakket med, mente at dyrevelferden i Norge allerede var veldig god, sammenlignet med mange andre land, forteller Renate Marie Butli Hårstad, stipendiat og forsker i Ruralis.

Andre saker blir derfor vurdert som viktigere av politikerne, ifølge Hårstad.

– At dyrevelferd taper i krysspress med andre politiske mål er nok gjeldende for flere av partiene, men det kommer tydeligst fram hos Ap, sier hun.

– Ap er særlig opptatt av å beholde arbeidsplasser i distriktene og er skeptiske til å påføre bøndene en enda større økonomisk byrde for å kunne tilpasse seg eventuelt nye og strengere dyrevelferdsreguleringer, som kan føre til at flere av disse arbeidsplassene går tapt.

Programanalyser

Sammen med seniorforsker Jostein Vik ved NTNU, har Hårstad analysert partiprogrammene til alle partiene som er representert på Stortinget, med unntak av Pasientfokus.

I tillegg har de to forskerne gjennomført samtaler med landbrukspolitiske talspersoner eller dem med ansvar for dyrevelferdspolitikken i SV, KrF, Venstre, MDG og Høyre, i tillegg til Ap.

Frp og Sp er ikke med på denne lista på grunn av «manglende respons», og Rødt ble heller ikke intervjuet, forteller Hårstad.

Forskningsartikkelen som nå foreligger om partienes syn på dyrevelferd, er del av Ruralis-prosjektet «GoodAnimal – God dyrevelferd for bærekraftig framtid», som omhandler dyrevelferd knyttet til husdyrproduksjon som har til mål å bli til mat.

Selv om alle partiene Hårstad og Vik har snakket med, mener at dyrevelferden i Norge allerede er veldig god, er det også partier som ser behov for forbedringer.

– Her var det tydelig at det var de minste partiene, MDG, Venstre og SV som ønsket mer endring på dette feltet, sier Hårstad.

Vanskjøtsel og forbud

Mattilsynets rapport for første tertial i år, viser at fortsatt er ikke alt som det skal være.

Fra januar til og med april gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 1.028 dyrehold, i tillegg til kontinuerlig tilsyn på slakterier mens slakting pågår, og tilsyn med transport av dyr.

  • I 794 av dyreholdene førte Mattilsynet tilsyn etter dyrevelferdsregelverket.
  • I 53 prosent av alle de kontrollerte dyreholdene ble det konstatert brudd på regelverket, men det var «få alvorlige brudd», ifølge Mattilsynet.
  • Det ble funnet alvorlig vanskjøtsel i 12 dyrehold.
  • Det ble fattet vedtak om avvikling i 8 dyrehold.
  • 11 personer fikk forbud mot aktivitet med dyr.
  • Det ble gitt overtredelsesgebyr i 14 dyrehold.
  • 16 saker ble politianmeldt.
  • Det ble også registrert brudd på slakterienes etterlevelse av dyrevelferdsregelverket i 12 saker.
  • Mattilsynet registrerte dessuten 17 saker med brudd på regelverket under tilsyn med dyretransport.

Ulikt syn på dyrevelferd

– Partienes dyrevelferdspolitikk handler i stor grad om hvordan partiene definerer hva som er «problemet» med dyrevelferden i Norge i dag, sier Hårstad.

– Ap, og også MDG og SV, setter dette i sammenheng med industrialisering og effektivisering, altså at forbedringspotensialet er i å hindre økt intensivering av matproduksjonen. De forstår dyrevelferd på systemnivå og at det dermed er statens ansvar.

– Til tross for dette, som tilfellet er for blant annet Ap, oppfattes ikke dyrevelferden som så dårlig at det er et stort nok problem til at dette vinner over andre politiske mål, som å bevare arbeidsplasser, matsikkerhet og landbruk over hele landet.

– Høyre, KrF, Venstre og Frp definerer derimot problemene med dyrevelferd i mye større grad som enkelthendelser og «dyretragedier», og fokuserer mer på individnivå enn på systemnivå, fortsetter Hårstad.

– Derfor kreves andre politiske løsninger. Både Høyre og Frp er for eksempel tydelige på at større produksjonsenheter med bedre økonomi vil gagne dyrevelferden mer enn å ha små enheter med økonomisk pressede bønder, samt mer satsing på dyrepoliti.

Menneskeliggjøring av dyr

– Du konstaterer også at «flertallet av partiene oppfatter at oppmerksomheten fra samfunnet (om dyrevelferd) har lite rot i faktiske forhold.» Hva innebærer det?

– Det handler om at partiene ser den offentlige debatten i media om dyrevelferd som polarisert, svarer Hårstad.

– Flere partier peker på at det har blitt større avstand mellom folk flest og husdyr, og at de derfor ikke lenger er vant til å se husdyr eller har kunnskap om hvordan matproduksjonen foregår. De mener folk flest ikke lenger vet hvordan det ser ut i en normal besetning som følger alle dyrevelferdsreguleringer i Norge.

– Flere av partiene påpeker hvor lett det da er å få et negativt bilde av norsk matproduksjon når det eneste man har å forholde seg til er medieoppslag ved dyretragedier og bilder som vi så i grisedokumentarene på NRK.

– Alle partiene fordømmer det som kommer fram i slike saker, som tydelig er brudd på dyrevelferdslovene. Samtidig er flere av den oppfatning at det er foregår en del menneskeliggjøring av dyr og at det i befolkningen er lite forståelse og kunnskap om at dyrevelferd er et fagfelt.

– Partiene legitimerer på denne måten at de heller vektlegger fagfolk og eksperters vurderinger av tilstanden for dyrevelferden i Norge, framfor enkeltaktivisters eller dyrevernorganisasjoners framstilling i media.

– Hvordan ser du for deg dyrevelferdens framtid i Norge, i lys av det politikerne synes om dette?

– Selv om ikke politikerne ser ut til være drivere eller de som betyr mest for dyrevelferden, er det lite som tyder på at det ikke vil skje endringer, på grunn av andre svært aktive aktører, svarer Hårstad.

– Nye forvaltningsformer av dyrevelferd vokser fram, uten at de er politisk initiert. Ett eksempel er hvordan mange av partiene er imot at dyrevelferdsmål skal nås gjennom merkeordninger for mat, samtidig som vi ser nye samarbeid mellom dyrevernsorganisasjoner, enkeltaktivister og markedsaktører som lager egne reguleringer, merker og standarder.

– Er opptatt av dyrevelferd

Selv om Hårstad mener at Ap er mer opptatt av å bevare arbeidsplasser enn av dyrevelferd, forsikrer partiet at også det sistnevnte er viktig for dem.

– Arbeiderpartiet er opptatt av god dyrevelferd. Det er en forutsetning for at vi skal kunne drive landbruk rundt om i hele landet, sier Karianne B. Bråthen, som er medlem av næringskomiteen for Ap.

– Selv om Norge allerede har god dyrevelferd sammenlignet med andre land, kan vi selvsagt bli bedre, og vi jobber sammen med landbruksnæringen for å få til dette, fortsetter Bråthen.

– I tillegg ser vi at stadig flere forbrukere har et mer bevisst forhold til produktene de kjøper, og dette tror vi også vil bidra til bedret dyrevelferd i tiden framover.

Bråthen påpeker også til at regjeringen har økt investeringsmidlene til landbruket med 200 millioner kroner i år, «slik at flere bønder kan gå over til løsdrift av kyr», og at bevilgningene til Mattilsynet har økt «for at de skal kunne kontrollere og veilede flere, for å sikre forbedret dyrevelferd.»

– Vi vil også styrke veterinærtjenesten over hele landet slik at alle dyr har tilgang til kvalifisert behandling uavhengig av hvor man bor, sier Bråthen.

Hun kan dessuten opplyse at regjeringen legger fram en dyrevelferdsmelding til våren.

– Politikerne ser ikke ut til være de som betyr mest for dyrevelferden, sier Renate Marie Butli Hårstad, stipendiat og forsker i Ruralis.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen