Innenriks

Krigsforsker tror norske rørledninger alt kan være utsatt for sabotasje

Regjeringen er bakpå i å sikre kritisk infrastruktur, ifølge krigsforsker Tor Ivar Strømmen. Han tror det alt kan være sprengladninger på norske rørledninger.

Norge kan overhodet ikke føle seg trygg på at våre rørledninger har gått fri fra potensielle sabotasjeaksjoner, slår forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen fast.

– Det er all grunn til å tro at det har vært en bevisst kartlegging og forberedelser av aksjoner mot norske rørledninger i årevis, for ikke å si tiår, sier Strømmen.

Mistenkelige fartøy

Han viser til at det i flere år er blitt observert fartøy med uvanlig oppførsel i norske farvann. Ifølge Strømmen er det åpenbart at disse fartøyene har kartlagt hvor både norske gassrørledninger og kommunikasjonskabler går.

– At noen har vært nede med ROV (fjernstyrte undervannsfartøyer) og plassert ut sprengladninger allerede, ser jeg som mer sannsynlig enn usannsynlig, sier Strømmen.

Beredskapen på norsk sokkel er skjerpet etter lekkasjene på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, som er bygd for å frakte gass mellom Russland og Tyskland.

Lekkasjene antas å være forårsaket av eksplosjoner som ble registrert i Østersjøen mandag. Både politikere og eksperter mener det er snakk om sabotasje.

Vanskelig å avdekke

Ifølge Strømmen er det vanskelig å avdekke eventuelle sprengladninger på norske rørledninger gjennom vanlige rutineinspeksjoner. Årsaken er at deler av ledningene er dekket av grus.

Dessuten foregår mesteparten av dagens overvåking på innsiden av rørene, forklarer han.

– Hvis du sprenger noe, særlig i internasjonalt farvann, med eksplosiver som er plassert ut god tid i forveien, vil det være veldig, veldig vanskelig å bevise hvem som står bak, sier Strømmen.

– Jo mer overvåking og beredskap, jo større er sjansen for at vi kan avdekke sabotasje eller ta noen på fersk gjerning.

– På bakbeina

Strømmen mener regjeringen har havnet fullstendig i bakpå i sikringen av kritisk infrastruktur.

– De burde kommet med omfattende tiltak allerede 24. februar, og forberedt seg på det som nå har skjedd for flere tiår siden, sier han.

Han mener regjeringen må få opp farten og koble på totalforsvaret, inkludert sivile ressurser i offshorenæringen og den maritime industrien.

– Verken politiet eller Forsvaret har ressurser til å gjøre en vesensforskjell her. Skal vi få reelle resultater, trenger vi totalforsvaret.

Umulig oppgave

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole mener det er urealistisk å tro at myndighetene skal ha full kontroll på hele rørnettet.

– Vi har 8.800 kilometer med undervannsledninger. Det er svært vanskelig og omfattende å ha kontroll på alt, overalt, til enhver tid.

– Kan det finnes sprengladninger der allerede?

– Ingen kan garantere mot at noe er underveis eller utplassert. Det er umulig. Vi snakker om enorme områder og mengder rør.

Ifølge Karlsen er Norge ledende på undervannsteknologi og har utstyret som trengs for å inspisere rørledninger under vann.

– Hvis noen skulle angripe norsk gassforsyning eller slå det ut i større omfang, blir det besvart av EU og Nato i fellesskap. Det vil ikke bare være et angrep på norsk økonomi, men hele Europas sikkerhet.

Kan få hjelp fra Nato

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen tror Norge kan komme til å be om hjelp fra Nato gjennom å utløse artikkel 4, altså at partene innkalles til konsultasjoner.

– Det mest sannsynlige er at det sendes inn maritime overvåkingsfly eller fregatter, samt mineryddere. De siste kan fotografere ledningsnettet. Hvis det finnes sprengstoff der, kan det oppdages.

– Siden vi snakker om mange og lange rørledninger vil dette være en veldig tidkrevende operasjon, og den må følges opp jevnlig, men det er mulig.

Ifølge Ulriksen kan Norge gjøre denne jobben selv, men det vil være mer krevende.

– Vi har bare noen få maritime overvåkingsfly, og de er til vanlig i Barentshavet. Danmark har ingen, og Sverige har få. Det er et stort område det er snakk om, så det er bedre å få hjelp av andre.

– Sikkerheten er skjerpet

– Regjeringen skjerpet allerede i vinter beredskapen etter at krigen brøt ut. Både på militær og sivil side med en lang rekke tiltak, svarer justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Hun viser til at regjeringen har styrket Forsvaret med 3 milliarder kroner og bevilget 500 millioner kroner til sivil beredskap. I tillegg er det bevilget penger til et nytt senter som skal sikre at politiet og PST samarbeider tettere, påpeker hun.

Sikkerheten på norsk sokkel er også styrket, ifølge Mehl.

– Sentrale selskaper i oljesektoren er nå delvis underlagt sikkerhetsloven og sentrale personer i disse selskapene er sikkerhetsklarert. Det betyr at våre EOS-tjenester løpende kan dele gradert informasjon om et mulig trusselbilde med selskapene, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen