Forsker advarer mot populær, reseptfri sovemedisin. – Risikerer å måtte fortsette å ta den hele tiden

Forbruket av de reseptbelagte sovemedisinene har gått litt ned de siste årene, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Når forbruket av sovemedisiner likevel har økt, som P4 har omtalt, er grunnen hovedsakelig at flere tar tilskudd av søvnhormonet melatonin.

Børge Sivertsen er professor i psykologi, spesialist i søvnsykdommer og forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). Han tror det at flere unge enn før bruker melatonin over lang tid kan få flere negative konsekvenser.

– Vi ser ikke positivt på den økningen i FHI. Når man tilfører melatonin over tid kan det forhindre kroppens egenproduksjon, så man risikerer å måtte fortsette å ta det hele tiden. Melatonin brukes blant annet av eldre, fordi de har redusert produksjon av hormonet. Der er den godkjent og fungerer godt, fordi de har en minsket produksjon, men det har ikke friske, unge voksne, sier han.

Hvis unge voksne skal ta melatonin, mener han at det må være enten for visse sjeldne sykdommer som gjør at kroppen produserer for lite av hormonet, eller i andre bestemte tilfeller hvor forskningen har vist at det har positiv effekt.

[ (+) Da Marianne fikk diagnosen falt bitene på plass: – Folk i bygda hadde jo snakket ]

Mener flere medisiner brukes feil

Den nye FHI-rapporten viser at i 2021 brukte cirka en av ti nordmenn sovemedisiner. Melatonin økte altså mest. I 2017 brukte befolkningen 10 døgndoser per 1.000 innbyggere per dag, og i 2021 hadde tallet økt til 17 døgndoser.

Men selv om melatonin øker mest, er det altså langt flere som bruker andre typer sovemedisiner.

Mest utbredt er zopiklon, som blant annet selges under varemerket Imovane. I 2021 ble det brukt 24 døgndoser av dette medikamentet per dag. Det finnes også andre medisiner i samme kategori, som kalles benzodiazepin-lignende stoffer.

Langtidsbruk av disse medisinene er, ifølge Sivertsen, uheldig fordi de er avhengighetsskapende og mister effekt over tid. Det samme gjelder de beslektede benzodiazepinene.

Noen bruker også medisin med virkestoffet alimemazin. Dette stoffet ble tidligere brukt mot allergi, men selges i dag hovedsakelig som sovemedisin.

– Det er et særnorsk fenomen at det blir sett på som en sovemedisin. Man blir døsig av det på dagtid, og det som finnes av store studier viser at det hjelper i liten grad på nattesøvnen. Derfor er det synd at det fortsatt er en utbredt holdning blant leger om at man kan forsøke alimemazin som innsovningstablett. Vi må bli kvitt den myten, sier han.

– Det er ikke utført mye forskning på langtidsvirkninger. Og det blir ikke gjort, siden alimemazin nesten bare blir brukt i Skandinavia, forklarer han videre.

[ Søvnvansker: Ekspertenes beste råd mot undervurdert folkehelseproblem ]

Anbefaler terapi

Sliter du med søvnen er det likevel håp, ifølge Sivertsen. Han sier at for de fleste alle unge med søvnproblemer har kognitiv atferdsterapi god effekt.

– Kognitiv atferdsterapi mot insomni fungerer for de fleste, men det er hardt arbeid, og det tar noen uker før man har fått søvnen sin tilbake.

– Hvem tilbyr denne terapien?

– En del psykologer gjør det, men det kan også være annet helsepersonell, som leger eller sykepleiere. De må kurses, men nå lærer i hvert fall de unge legene og psykologene om dette når de studerer. Prinsippene er enkle, men man må lære dem, sier Sivertsen.

Han sier også at det finnes selvhjelpsmetoder som virker, både på nettet og i bøker.

[ MDMA – tilbake til terapien ]

Bekymret for barn

Pål-Didrik Hoff Roland er leder for Regionalt legemiddelinformasjonssenter (Relis) i Midt-Norge.

– Vi vet at det finnes reseptorer for melatonin i testiklene og eggstokkene. Noen mener at det kanskje kan påvirke pubertetsutviklingen hos barn, men vi har lite forskning på dette. Det er mer en teori fordi man vet melatonin kan påvirke andre hormoner, sier han.

Han mener også det er en mulighet for at melatonin kan svekke kroppens produksjon av søvnhormonet.

– Det vet vi heller ikke, fordi det ikke finnes studier hvor melatonin er brukt fast over lengre tid. Vi vet ikke at det er skadelig, men vi kan heller ikke være sikre på at det ikke er skadelig med kontinuerlig bruk over lengre tid, sier Roland.

Dessuten understreker han at melatonin ikke er bevist å være effektivt som medisin for unge som har generelle problemer med søvn. Eldre, som har nedsatt egenproduksjon på grunn av alder, kan ha nytte av å gå på depotmelatonin som etterligner den naturlige utskillelsen av hormonet. Men for unge er det primært egnet som et hjelpemiddel i en liten periode for å endre en dårlig døgnrytme.

– Stå opp til samme tid

Generelt mener han, i likhet med Sivertsen, at sovemidler kun bør brukes i korte perioder. Han er dessuten enig i at den mest effektive behandlingen er atferdsendring.

– Det beste rådet for de fleste er å alltid legge seg og stå opp til samme tid. En effektiv behandling for de som sliter alvorlig er søvnrestriksjon. Enkelt forklart betyr det at man finner ut når man pleier å sovne, og legger seg da, men likevel står opp til samme tidspunkt som vanlig. Det er tungt, og det kan hende du må sykmeldes en periode, men det virker, sier han.

Ifølge ham viser statistikken over resepter som blir skrevet ut for forskjellige typer sovemedisiner, at de ofte brukes for ofte. Dette gjelder både for melatonin og for andre sovemedisiner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen