Flere ukrainske flyktninger har blitt utsatt for vold i Norge

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar har over 27.000 ukrainske statsborgere søkt om asyl i Norge. Enkelte av dem har blitt volds- eller overgrepsofre etter ankomst til landet som skulle gi dem beskyttelse.

På Krisesenteret i Moss har de tatt imot tre ukrainske flyktninger så langt i år. Samtlige har vært ofre for vold i nære relasjoner, forteller den lokale krisesenterlederen, Arna Beate Hansen.

Av hensyn til personvernet vil hun ikke gå noe nærmere inn på om de har noen relasjon til hverandre eller om det dreier seg om tre ulike saker.

På Krisesenteret i Oslo har de hatt 18 ukrainske flyktninger innom siden Russlands invasjon. Av disse var det sju kvinnelige beboere med seks barn.

– I hovedsak dreier det seg om kvinner og barn som har kommet til Norge alene, med kjærester med annen landbakgrunn, forteller daglig leder Inger-Lise W. Larsen.

Vet ikke hvor mange det er snakk om tross millionbevilgning

I våres gikk Ane Fossum, leder for Krisesentersekretariatet, ut i media og sa at det var behov for å styrke landets krisesentre med 50 millioner kroner. Dette for å sikre et trygt tilbud til voldsutsatte kvinner, menn og barn som følge av Ukraina-krigen. Senere kom det en ekstrabevilgning fra regjeringen på 16,3 millioner kroner. Den ble fordelt til halvparten av landets 44 krisesentre, som lå nær asylmottak eller i områder der det var ventet bosetting av mange flyktninger fra Ukraina.

– Regjeringen ønsker å ta imot flyktningene fra Ukraina på best mulig måte, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) da ekstrabevilgningen ble kjent i mai.

Midlene ble gitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), men de har ingen oversikt over hvor mange ukrainske flyktninger som har endt opp på et krisesenter i Norge – og dermed i hvilken grad disse pengene har kommet til nytte.

Heller ikke Krisesentersekretariatet, som er en paraplyorganisasjon for landets krisesentre, har noen oversikt over hvor mange det er snakk om.

Begge disse instansene antar dog at det dreier seg om et fåtall.

– Vårt inntrykk er at det har vært liten pågang av Ukraina-flyktninger til krisesentrene. Det er likevel for tidlig å si noe om dette vil fortsette, eller om det vil bli en økning, sier Tove Bruusgaard, avdelingsdirektør i Bufdir.

---

Krisesenter

• Et krisesenter er et tilbud til ofre for vold eller overgrep fra en partner, familie eller andre de har et nært forhold til.
• I Norge finnes det 44 krisesentre spredt utover landet.
• Sentrene tilbyr beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn.
• Det er gratis å få hjelp og bo på et krisesenter.
• I fjor hadde landets krisesentre 1.795 voksne og 1.442 mindreårige beboere.
• Her finner du en oversikt over landets krisesentre og deres kontaktinfo.

---

[ «Anne» kom seg ut av et voldelig forhold – nå tar hun livet tilbake  ]

Disse krisesentrene har hjulpet ukrainere

For å skaffe en oversikt selv har Dagsavisen vært i kontakt med samtlige 22 krisesentre som mottok penger av regjeringen som følge av krigen. Ikke alle sentrene har hatt vilje eller mulighet til å gi oss et nøyaktig tall på hvor mange ukrainske flyktninger som har oppsøkt dem. Gjennomgangen vår viser likevel at de fleste har hjulpet ukrainske flyktninger det siste halvåret.

Her er oversikten:

• Oslo Krisesenter: Har hatt sju ukrainske kvinner og seks barn boende hos seg. I tillegg har fem kvinner benyttet seg av senterets dagtilbud. Senteret har også registrert to menneskehandelsaker der ukrainske kvinner var involvert, men disse sakene stammer fra før Russland invaderte Ukraina.
• Gudbrandsdal Krisesenter: Har hjulpet seks personer fra Ukraina, både som beboere og mottakere av dagtilbud. To av dem var ikke flyktninger, men kunne ikke reise hjem til Ukraina på grunn av krigen.
• Krisesenteret i Mosseregionen: Har hjulpet tre ukrainske flyktninger som ble utsatt for vold i nære relasjoner.
• Drammen Krisesenter: Har hatt to ukrainske flyktninger boende hos seg.
• Trondheim Krisesenter: Her har det vært mellom én og fem ukrainske flyktninger. Av hensyn til personvernet ønsker ikke senteret å gå ut med nøyaktig antall.
• Sørlandet Krisesenter: Her har det vært noen ukrainske statsborgere innom, men senteret ønsker ikke å kommentere nøyaktig antall.
• Krisesenteret i Molde og omegn: Har hatt noen få ukrainske flyktninger innom, men kan ikke tallfeste det helt konkret.
• Sarpsborg Krisesenter: Her har ukrainske flyktninger benyttet seg av krisesenterets tjenestetilbud, men av hensyn til personvernet vil ikke senteret kommentere hvor mange det er snakk om eller hva slags hjelp de fikk. Det skal etter det Dagsavisen forstår dreie seg om et fåtall.
• Krisesenter for Sunnmøre: Har hatt ukrainske flyktninger, både som beboere og mottakere av dagtilbud. Senteret ønsker ikke å si nøyaktig hvor mange som har fått hjelp, men det dreier seg om under fem personer.
• Krisesenteret i Follo: Opplyser at de har hatt noen få ukrainske flyktninger innom.
• Krisesenteret i Vestfold: Har hatt kontakt med og hjulpet én ukrainsk flyktning.
• Krisesenteret for Bergen og omegn: Her har ingen ukrainske flyktninger hatt behov for å bo på krisesenteret, men enkelte har tatt kontakt på telefon og fått veiledning.
• Krisesenteret for Tromsø og omegn: Ønsker ikke å kommentere tall, men sier at de ikke har merket noen endring sammenlignet med før krigen.

Ni krisesentre som har mottatt pengestøtte melder at de så langt ikke har hatt noen ukrainere innom. Fem er fra Nord-Norge:

Alta Krise- og incestsenter, Krisesenteret i Midt-Troms, Krisesenteret i Salten, Vest-Finnmark Krisesenter, Narvik og omegn Krisesenter. I tillegg melder Krisesenteret i Stavanger, Krisesenteret Asker, Bærum og Lier, Østre Agder krisesenter og Romerike Krisesenter om det samme.

Mange av krisesentrene forteller at de mottok pengestøtten midt i sommerferien og at de derfor så vidt har begynt å ta i bruk midlene. De fleste har startet med informasjonsarbeid rettet mot ukrainere. De forventer derfor en økning i antall ukrainske flyktninger som tar kontakt med dem fremover.

[ Flere russere i Norge stiller opp for ukrainske flyktninger: – Føler et stort ansvar ]

Forsvarer pengebruken

Ane Fossum i Krisesentersekretariatet mener pengebevilgningen til krisesentrene har kommet godt med uavhengig av hvor mange ukrainske flyktninger som har fått hjelp.

– En styrking av landets krisesentertilbud er bra, uansett. Vi må tenke på krisesentrene som en del av Norges beredskap. Den må alltid være rustet til å takle denne typen situasjoner, mener hun.

Også avdelingsdirektør Bruusgaard i Bufdir mener det var nødvendig å styrke krisesentrene.

– De aller fleste krisesentrene har svært dårlig økonomi og derfor mener vi at det er behov for bevilgningen. Det er viktig å ha beredskap hvis pågangen skulle øke slik at voldsutsatte kan få det tilbudet de trenger. Midlene åpner for at krisesentrene skal kunne bistå med blant annet samtaler med mennesker som er i krise. Et slikt samtaletilbud kan være nyttig for utsatte for vold i forbindelse med krigen og ikke kun for dem som er utsatt for vold i nære relasjoner, sier hun.

Fossum tror antall ukrainske flyktninger som har behov for hjelp vil øke over tid.

– Mange kvinner og barn har kommet til Norge alene. Etter hvert som mennene også begynner å komme og skal starte et nytt liv her i Norge, oppstår det kanskje flere situasjoner, sier hun.

Særlig utsatt gruppe

Tirsdag 20. september ble det avholdt en fagdag i Moss om vold og overgrep hvor helsearbeidere og andre yrkesgrupper som kan møte på ofre for dette, hadde tatt turen.

En av foreleserne var Line Ruud Vollebæk, rådgiver i RVTS Øst, som har menneskehandel som et av sine spesialfelt. Hun ser på ukrainske flyktninger som en særlig utsatt gruppe når det kommer til risikoen for å bli utnyttet.

Dette begrunner hun blant annet med at mange ukrainere har blitt hentet av frivillige og bosatt i private hjem etter at de ankom Norge.

– De som bor i private hjem, er særskilt sårbare og kan samtidig kjenne på takknemlighetsgjeld, sier hun.

Likevel anser Vollebæk ukrainske flyktninger som mindre sårbare enn andre nyankomne flyktninger til landet. Blant annet fordi ukrainere hadde en raskere, og oftere tryggere, migrasjonsreise enn andre. Og ikke minst fordi de har fått kollektiv beskyttelse og dermed også en sikrere vei mot oppholdstillatelse i Norge.

– Det er kjempeviktig. Hvis du ikke har oppholdstillatelse og lov til å jobbe, kan man bli mye mer isolert, sier Vollebæk.

[ Diana (42) og datteren Daria (3) flyktet til Norge fra Ukraina - i hjemladet kjemper familiefaren mot den russiske invasjonen ]

Innvandrere er overrepresentert

Lill Marie Tollerud, som også er spesialrådgiver i RVTS, holdt foredrag under samme konferanse i Moss. Hun nevnte at flyktninger ofte har et lite nettverk rundt seg og derfor i større grad kan være isolert fra samfunnet.

– En voldsutøver kan ofte være den eneste personen et voldsoffer har rundt seg. Mange er veldig avhengige av voldsutøver, sa hun til de fremmøtte.

Hun poengterte også at manglende språkferdigheter er et forhold som gjør at folk kan være i risikogruppen for vold.

– Hvis man er ny i Norge, kan mangel på kunnskap og tillit til systemet gjøre det vanskelig å si ifra, sa hun.

På Krisesenteret i Moss er de godt vant til at beboere ikke har norsk som morsmål. Daglig leder Arna Beate Hansen anslår at mellom 60 til 70 prosent av beboerne deres har minoritetsbakgrunn.

– Grunnen til det er i hovedsak at de ikke har det samme nettverket som nordmenn har. Dessuten er det vanskelig å få hjelp hos familie og venner dersom man har en kulturell bakgrunn der det er veldig skambelagt – og kanskje til og med forbudt – å dra fra ektefellen, forteller hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Om Avvergingsplikten

Straffelovens § 196 beskriver avvergingsplikten. Den gjelder for alle, og opphever eventuell taushetsplikt. Du kan avverge vold- og seksuallovbrudd ved å melde fra til politi eller barnevern, eller ved å hjelpe den som er utsatt i sikkerhet, foreksempel til et krisesenter, sykehus eller et annet trygt sted.

---