Innenriks

Subjekt-dom skaper splittelse i Medie-Norge

Pressetopper står på hver sin side etter at kulturavisen Subjekt ble dømt i Pressens faglige utvalg for brudd på Vær varsom-plakatens punkt om samtidig imøtegåelse.

Etter at Pressens Faglige Utvalg (PFU) avsa sin kjennelse i saken mellom Begard Reza og kulturavisen Subjekt, florerer det av debattinnlegg, kommentarer og meningsytringer på sosiale medier, der enkelte aktører støtter kjennelsen, mens andre mener at den setter ytringsfriheten i fare. Subjekt ble frikjent på to av tre punkter, men dømt for mislighold av punkt 14.4 Krav om samtidig imøtegåelse.

– Danby Choi har ingenting å klage over. Han gjør det likevel, skriver kommentator Frank Rossavik i Aftenposten, og mener fellelsen var helt vanlig og i tråd med Vær varsom-plakaten.

– Vær heller litt sen, enn uetisk, påpeker han, og mener Subjekt-redaktøren hadde tjent mye på å holde hodet kaldt.

Motreaksjonen lot ikke vente på seg.

«Snakk om behagelig venstrehåndsarbeid. Så himla komfortabelt det må være å være liberal kommentator i Norges nest største avis. Til tross for at Rossavik kjenner godt til historien og konteksten rundt denne fellelsen, glemte han den for å være autoritetstro til PFU», skriver Choi på sin Facebook-side der han også lenker inn kommentator Kjetil Rolness’ siste reaksjon i saken.

«Innlegget minner om ren moralisme, helt uten ønske om å ta for seg den utfordringen Subjekt sto overfor ved publisering», skriver Choi.

Rossavik svarer i samme Facebook-tråd:

«Jeg brukte tid på å lide meg gjennom et vanvittig langt forsøk på å bortforklare fellelsen fra din side. Det inneholdt en mengde vrøvl og en mengde som ikke vedkom saken. Du kan lære av det som skjedde her, men du vil tydeligvis heller kjefte på meg. Gjør gjerne det. Ellers ønsker jeg Subjekt alt godt, og det vet du».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

På e-post til Dagsavisen skriver Rossavik at han ikke ønsker å kommentere saken utover sin kronikk.

Choi får støtte av Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen, som skriver at PFU er i ferd med å gjøre seg selv til en trussel mot den frie presse i Norge.

Ansvarlig redaktør Nils August Andresen i Minerva, og Aftenposten-spaltist og Ytringfrihetskommisjonen-medlem Anki Gerhardsen har også skrevet om saken.

Aftenpostens Frank Rossavik er ikke enig med Subjekt-redaktør Choi i at PFU-dommen er kritikkverdig.

Redaksjoner med ulikt syn

Utgangspunktet for PFU-saken er en kronikk skrevet av Kjetil Rolness, publisert i Subjekt 30. juli 2021. Den er skrevet som et tilsvar til et upublisert debattinnlegg skrevet av tidligere medlem av Ytringsfrihetskommisjonen Begard Reza i organisasjonen Salam. Innlegget var ment å publiseres i VG, men har aldri stått på trykk.

Årsaken til at Subjekt ble dømt for brudd på 4.14, krav om samtidig imøtegåelse, er at avisa kun hadde forsøkt å kontakte Reza i forkant av publiseringen på telefon, og publiserte kronikken uten å ha fått svar fra Reza. Hen fikk imidlertid kronikken tilsendt i etterkant av publiseringen.

---

Vær Varsom-plakaten paragraf 4.14

  • De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

---

Sjefredaktør Danby Choi har overfor PFU pekt på at Reza de siste to årene ikke har svart avisa på deres henvendelser, og i tillegg bedt felles kjente om ikke å gi hennes nummer videre til redaksjonen. Og at hen fikk tilsendt en kopi av kronikken etter at den var publisert. Dette mener PFU ikke oppfyller kravet om samtidig imøtegåelse.

Vi må forholde oss til virkeligheten, i motsetning til PFU.

—  Danby Choi, sjefredaktør i Subjekt
Danby Choi er sjefredaktør i kulturavisa Subjekt.

Enklere etiske vurderinger

Danby Choi responderte på PFU sin kjennelse ved å skrive en kronikk, der han forsvarer avgjørelsen om å publisere Rolness’ kronikk uten å ha fått en samtidig imøtegåelse fra Reza.

At PFU ikke forholder seg til redaksjonens tidligere vanskeligheter med å komme i kontakt med Reza, et problem som ifølge ham strekker seg to år tilbake, er et av hovedpoengene hans i kronikken.

– Vi mener Begard Reza har gjort seg utilgjengelig for Subjekt, slik at vi ikke kunne få tak i henne for å tilby samtidig imøtegåelse. Og det var nettopp det vi ble felt for. PFU mener Subjekt ikke ga Begard Reza mulighet til å forsvare seg. Men stemmer det? spør han i kronikken.

– Vi må forholde oss til virkeligheten, i motsetning til PFU. Når PFU snakker om at de ikke må forholde seg til tidligere uttalelser, eller omverdenen for øvrig, forholder de seg til mye enklere etiske vurderinger enn oss andre, sier Choi til Dagsavisen.

– I den virkelige verden må man for eksempel forholde seg til om kilden har sagt at han eller hun aldri ønsker å bli kontaktet av oss igjen, fortsetter Choi.

Leder i Pressens faglige utvalg, Anne Weider Aasen.

Hvis PFU godtar at norske medier dropper å forelegge sterke beskyldninger for kilder som normalt sett ikke svarer når redaksjonen ringer, utvannes ett av de viktigste prinsippene i Vær varsom-plakaten.

—  Anne Weider Aasen, leder i Pressens Faglige Utvalg (PFU)

Leder i PFU, Anne Weider Aasen påpeker at utvalget i hovedsak består av aktive journalister.

– Flertallet i PFU består av journalister og redaktørrepresentanter som forholder seg til virkeligheten hver eneste dag. Alle pressens representanter er høyst operative i sine respektive redaksjoner, og forholder seg fortløpende til både vanskelige etiske problemstillinger og krevende kildeforhold i sitt daglige virke. Å påstå at PFUs medlemmer ikke forholder seg til virkeligheten, faller på sin egen urimelighet, sier hun.

– Jeg forstår at Danby Choi er frustrert over Subjekts tidligere kontakt med Reza. Men tidligere manglende respons opphever ikke kildens rett til samtidig imøtegåelse. Hvis PFU godtar at norske medier dropper å forelegge sterke beskyldninger for kilder som normalt sett ikke svarer når redaksjonen ringer, utvannes ett av de viktigste prinsippene i Vær varsom-plakaten. Det hadde vært å flytte grenser. Muligheten til samtidig imøtegåelse blir reell først når den som utsettes for de sterke beskyldningene, får vite hva beskyldningene går ut på.

Hva er godt nok?

Stridens kjerne er hvorvidt Subjekt strakte seg langt nok i arbeidet med å tilby Begard Reza samtidig imøtegåelse, eller om Reza har gjort seg aktivt utilgjengelig, slik Choi hevder. Setning nummer to av paragraf 4.14 lyder slik: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

– Hvor stor innsats mener du at en redaksjon må gjøre, før andre setning av paragraf 4.14 blir aktuell?

– Alle tilfeller av forsøk på å kontakte Reza via andre har blitt avvist ved at hun ikke ønsker å bli kontaktet av oss. Hvis ikke dette betyr at man gjør seg utilgjengelig, hvorfor skal man da ha denne bestemmelsen i VVP? Er formuleringen der til pynt? Når skal man bruke bestemmelsen om at man ikke skal gjøre seg utilgjengelig for debatt, om ikke i dette tilfellet?, spør Choi.

PFU-leder Weider Aasen er enig i at kilder som gjør seg utilgjengelige, ikke skal hindre publisering.

– Siste del av punkt 4.14 i Vær varsom-plakaten slår jo nettopp fast dette: “Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.” Men forutsetningen for å publisere uten samtidig imøtegåelse, er at redaksjonen har gjort tilstrekkelig forsøk på å forelegge kilden anklagene. I denne saken sendte Subjekt aldri anklagene til Reza før publisering, men etterpå. Subjekt skulle sendt anklagene på forhånd, sier hun.

Begard Reza i organisasjonen Salam bestrider at hun har gjort seg aktivt utilgjengelig, og påpeker at hens offentlige e-postadresse ligger enkelt tilgjengelig.

– Ikke gjort seg aktivt utilgjengelig

Begard Reza avviser overfor Dagsavisen at hen skal ha gjort seg aktivt utilgjengelig overfor Subjekt.

– Jeg begynner å synes at det er latterlig og slitsomt at han kommer med disse påstandene. Han gir seg ikke. Alt fra nyankomne asylsøkere som kun kan lite norsk, til ungdommer som har spørsmål til skoleoppgaver, minoritetsrådgivere, mediehus og til og med rasister som skriver hatmeldinger klarer å sende meg en mail. Da blir påstandene fra Choi bare absurde. Han har kun sendt meg én melding, og det i etterkant av en kronikk som ifølge PFU burde gitt meg samtidig imøtegåelse og derfor ble han felt, skriver hen i en e-post til Dagsavisen.

Hen forklarer at hen ikke overrasket over at Choi ikke oppnådde kontakt.

– Når man ringer et nummer som ikke er i bruk, så fortsetter man ikke å ringe samme nummer igjen. Det høres uklokt ut å gjenta samme sak igjen og igjen og igjen og forvente ulike resultat. Det her er virkelig ikke rakettforskning. Subjekt må bare akseptere at de ble felt for presseetikk og gå videre i livet.

Hen understreker at hen har gode grunner til å være utilgjengelig på telefon.

– Send en e-post, spør ikke andre. Hvorfor gjøre det så vanskelig før seg? Jeg lever med politibeskyttelse og må skifte telefonnummer ofte. Ingen har krav på mitt nummer og det grunnet min trusselsituasjon og jeg kommer aldri kompromisse vekk min sikkerhet for Choi eller noen annen. Skjønner ikke at det ikke er enkelt å skjønne at det bare er å sende en mail.

Reidun K. Nybø, generalsekretær i Norsk redaktørforening, sier de jevnlig holder kurs om blant annet 4.14, og at de understreker at man alltid må ta kontakt på nytt dersom det kommer fram nye konkrete opplysninger i en sak, som utløser samtidig imøtegåelse. Uansett om en kilde har gjort seg utilgjengelig tidligere, eller ikke.

– Ikke nok å sende e-post

Danby Choi mener det ikke er helt riktig at Subjekt ville vært frikjent, om de bare sendte en e-post med beskyldningene i rimelig tid i forkant av publiseringen.

– Kanskje hos PFU, men ikke i henhold til god presseskikk.

– Det er ikke helt riktig at vi ville være frikjent, om vi bare sendte en e-post med beskyldningene i rimelig tid forkant av publiseringen. Kanskje hos PFU, men ikke i henhold til god presseskikk.

– Samtidig imøtegåelse handler om at kritiserte part skal få en reell mulighet til å forsvare seg. Da må vi også forsikre oss om at vedkommende har mottatt e-posten. Det kan man ikke helt enkelt ved å sende en e-post. Det er derfor Subjekts praksis rundt samtidig imøtegåelse dreier seg om å få tak i kilden først på telefon, slik at vi kan forsikre oss om at beskyldningene av faktisk art kommer fram.

– I dette tilfellet har vi ikke oppnådd kontakt, og det burde vi. Optimalt sett. Men her har vi dokumentert svært godt at dette ikke handler om våre forsøk, tvert imot: om Rezas aktive motarbeiding av vår journalistikk. Hun har aktivt gjort seg utilgjengelig. Og for dette har vi en egen unntaksbestemmelse i VVP. PFU har fullstendig valgt å overse dette i sin konklusjon. Det mener jeg er sterkt kritikkverdig.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø mener på sin side at man uansett tidligere kontakt med en kilde, må ta kontakt på nytt når det er snakk om samtidig imøtegåelse.

– Denne saken gikk bak lukkede dører og derfor er ikke utvalgets vurderinger kjent. Men det jeg kan si, er at uansett hvor mange ganger man har vært i kontakt med kilden tidligere, må man prøve igjen dersom det er sterke beskyldninger av faktisk art (etterprøvbare beskyldninger, red.anm.). Dette har vi også med når vi holder kurs i redaktørforeningen. Og det er en fordel om man kan dokumentere at man har vært i kontakt, gjennom e-post eller meldinger. Når det er sagt, har jeg også forståelse for redaktør Danby Choi, som er frustrert over fellelsen, når Reza konsekvent har gitt beskjed om at hen ikke ønsker å uttale seg til avisen, sier Kjelling Nybø.

– Og det må selvfølgelig være lov for redaktører å kritisere og diskutere PFU-avgjørelser. Det som er viktig da, er at dersom man bringer inn nye elementer, så må man sørge for imøtegåelse fra klageren. Jeg registrerer at Subjekt på helt korrekt vis har publisert PFUs uttalelse i forbindelse med den saken som ble felt og at de også har innhentet imøtegåelse fra Reza når det gjelder kommentaren fra Danby Choi.

Mer fra Dagsavisen