Jostein Gaarder skal lese høyt fra Rushdie: – Veldig enkelt å stille opp

– Hans kolleger i Aschehoug ønsker å vise tydelig at angrep på frie ytringer er uakseptable og fåfengte. Dette er hans forfatterkolleger, og den beste måten forfattere kan støtte hverandre på, er nettopp ved å løfte frem litteraturen. Det er på den måten vi ønsker å markere støtte og solidaritet i dag, sier forlagssjef Mads Nygaard i Aschehoug til Dagsavisen.

Tirsdag skal et titalls forfattere lese høyt fra «Sataniske vers» i Aschehoug-hagen i solidaritet med forfatteren Salman Rushdie, som ble angrepet og knivstukket da han skulle holde et foredrag i den amerikanske delstaten New York 12. august i år. Han ble stukket flere ganger i halsen og overkroppen, men overlevde angrepet.

Lesere kan vise støtte

Det er Aschehoug som er Rushdies norske forlag, og det er de som arrangerer denne solidaritetsmarkeringen til støtte for forfatteren. Mads Nygaard er sønn av William Nygaard, tidligere forlagssjef i Aschehoug og Rushdies norske forlegger, som ble skutt utenfor sitt eget hjem i Oslo i 1993. Den tidligere forlagssjefen overlevde angrepet. Mads Nygaard understreker at selv om forfattere best støtter hverandre ved å løfte frem hverandres litteratur, er det mye vi ikke-forfattere kan gjøre også.

– Alle vi andre, vi lesere, kan også markere støtte ved å gå på biblioteket eller bokhandleren, skaffe boka «Sataniske vers» og lese den. Slik kan vi vise at dette er noe vi alle sammen finner helt uakseptabelt, og at det kun har en kontrær effekt når slike forsøk på å stilne en forfatter kommer, sier han.

[ Den hjerteskjærende påminnelsen ]

Opplesningen starter klokken 21.00 etter en samtale om ytringsfrihet, og vil vare i omtrent en time. Blant forfatterne som skal lese er Sara Omar, Ingar Johnsrud, Sumaya Jirde Ali, Hilde Hagerup og Jostein Gaarder.

[ Rusdie angår oss alle ]

Enkelt å stille opp

Hvorfor Jostein Gaarder velger å stille på opplesningen tirsdag kveld, synes han er et veldig enkelt spørsmål å svare på.

– Ytringsfrihet er fundamentet for det vi forfattere driver med, men det er også grunnlaget for vår sivilisasjon og alle våre verdier i samfunnet. Det er et imperativ, rett og slett, å være med på en slik markering. Så enkelt er det, sier han til Dagsavisen.

Han tror alle forfattere, uavhengig av forlag, forenes i synet på angrepet Rushdie ble utsatt for.

– Vi er så bortskjemt med denne ytringsfriheten her i Norge, vi leker i den og kommuniserer om viktige spørsmål. Vi ser hvor alvorlig det er når ytringsfriheten begrenses i land som Russland. Det er farlig for et helt samfunn å ikke forsvare ytringsfriheten. Å ha en solidaritetsmarkering for Rushdie er uten omkostning for oss, hvis vi tenker på hvordan mennesker blir sendt i fengsel i nabolandet vårt. Jeg synes det er veldig enkelt å stille opp på en slik markering, sier Gaarder.

Ansvar for det frie ord

Salman Rushdie har levd under et tungt sikkerhetsregime siden han ga ut boka «Sataniske vers» i 1988. Boka blir av mange sett på som blasfemisk, og er forbudt i flere land. Rushdie ble, sammen med alle utgivere og oversettere av boka, dømt til døden i 1989 av den daværende lederen i Iran, ayatolla Khomeini.

Alle som arbeider for og med det frie ord har et særlig ansvar for å vise støtte og solidaritet når noen forsøker å angripe ytringsfriheten, og sikre at trusler eller vold aldri får effekt, mener Nygaard.

– Litt enkelt sagt kan du skille samfunnet i to; det er de som har og de som ikke har ytringsfrihet. Har du ytringsfrihet, har du grobunn og mest sannsynlig et demokrati. Har du ikke ytringsfrihet, har du et autoritært og kanskje til og med totalitært samfunn, der makthavere ønsker å holde utfordrende og alternative perspektiver, som andre opplever som problematisk, unna resten av befolkningen.

– Alle som bruker stemmen, slik for eksempel forfattere gjør, har et særlig ansvar for å sikre at slike angrep og forsøk på nedtoning skjer. Ikke minst har også forlaget en vel så viktig oppgave i så måte, sier han.

[ Religiøst Rushdie-raseri ]

Sikkerhetsvurderinger

Nygaard mener at angrepet på Salman Rusdhie viser at selv i 2022 kan ikke en som ytrer seg være helt trygg.

– Det er en tragisk realitet at folk som bruker ytringsfriheten kan oppleve angrep.

Markeringen skjer ikke uten risiko, ifølge stabssjef Harald Nilssen ved Oslo politidistrikt. Det gjeldende trusselnivået i Norge er på nivå fire, skriver NTB.

– Vurderinger rundt sikkerhet er noe politiet helt suverent gjør på egenhånd, men vi har god dialog med dem og de er opptatt av å sikre at alle skal føle seg trygge i kveld. Det er vi avhengig av for at arrangementer som dette skal kunne gå av staben.

Jostein Gaarder tenker ikke stort over trusselnivået i forkant av tirsdagens solidaritetsmarkering.

– En eventuell liten risiko mener jeg vi må være villige til å ta. Jeg kunne aldri funnet på å nøle for en sånn markering, for da begynner man faktisk å gi etter for terror, sier han.

Han understreker også at han har stor tillit til politiets vurdering og arbeid.

– Ytringsfrihet og godt politiarbeid er en god kombinasjon, sier han.

[ Ytringsfrihetens pris? ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen