Så mange vil leve mer bærekraftig: – Lei av å føle på skam og skyld

En ny spørreundersøkelse, gjennomført av Opinion for WWF, viser at det er stor oppslutning i befolkningen om tiltak som kan bidra til en mer sirkulær økonomi med gjenbruk av naturressurser i stedet for bruk og kast.

De spurte, som kunne velge flere tiltak, mener politikerne først og fremst bør sørge for:

• At det blir billigere å reparere (62 prosent)
• Krav om lengre levetid for produkter (59 prosent)
• Flere panteordninger (55 prosent)
• At produkter med lavt miljøavtrykk blir billigere enn andre produkter (52 prosent)
• Krav om økt bruk av resirkulerte råvarer (48 prosent)

Kun 1 prosent av de 1.001 spurte i alderen 15 år og eldre, svarer at politikerne ikke bør satse på slike eller lignende tiltak.

Ødelegger naturen

Mer enn 90 prosent av naturtapet i verden skyldes måten vi i dag produserer og forbruker varer på, ifølge WWF.

WWF nevner blant annet disse eksemplene i den sammenheng:

• Uten fiskeoppdrett hadde ikke den norske villaksen vært på rødlista
• Norsk etterspørsel etter soya til fôr bidrar til tap av regnskog i sør
• Tapet av insekter i verden henger sammen med endringer i landbruket, med bruk av sprøytemidler og store monokulturer
• Mange av de truede artene i den norske skogen er truet på grunn av dagens skogbruk

– Sirkulærøkonomi kan bidra til å løse naturkrisen gjennom at vi reduserer vårt enorme fotavtrykk, sier Andaur.

– Sirkulærøkonomi kan dessuten gi ny verdiskapning og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv, og kan også hjelpe husholdninger som nå får økte kostnader.

[ – Det er fortsatt mange land som ikke har en panteordning ]

– Lettere tilgang

– Hvordan kan sirkulærøkonomi hjelpe husholdningene økonomisk?

– Mer ombruk og flere ordninger for deling av ulike produkter kan gjøre det lettere å få tilgang til gjenstander som det kan være dyrt å anskaffe på egen hånd, svarer Andaur.

– Bedre systemer for å leie ut produkter kan gi inntekter til dem som har noe å leie bort, fortsetter hun.

Blant de spurte i den nye undersøkelsen, er det 43 prosent som mener politikerne må stille strengere krav til ombruk, mens 38 prosent vil ha flere dele- og låneordninger. 26 prosent ønsker flere bruktbutikker.

– Målrettede tiltak for energisparing er kanskje det viktigste vi kan gjøre nå i situasjonen med kraftkrise, fortsetter Andaur.

– For den enkelte betyr energisparing lavere strømregning. Når mange nok gjør det, bedres også balansen i kraftmarkedet, noe som vil medvirke til lavere priser.

[ Tidligere miljøvernministre: Nå er det akutt krise ]

Pant på elektronikk?

Mange av de nevnte tiltakene som kan bidra til en mer sirkulær økonomi, er velkjente for politikerne, og omtales både i strategier og partiprogrammer. Men det gjenstår å sette tiltakene ut i live, påpeker Aundaur.

– Det å fjerne moms på reparasjoner er bare et av disse tiltakene. Det bør også bli lettere å selge gjenbrukte varer. Dette må også få betydning for skole og utdanning. Vi kommer til å trenge flere folk som vet hvordan de reparerer ting.

– Mange av de spurte i undersøkelsen deres etterlyser nye panteordninger. Hvilke nye panteordninger mener du kan være aktuelle?

– Pant kan vurderes for flere typer emballasje, for varer vi forbruker mye av - som forbrukerelektronikk - og for produkter som absolutt bør samles inn, som for eksempel allværsjakker med innhold av miljøgifter.

– En stort antall varer produseres jo i andre land enn i Norge. Da er det vel vanskelig for norske politikere å stille krav om lengre levetid, lavere miljøavtrykk og økt bruk av resirkulerte råvarer?

– Norske produktstandarder gjelder for alle produkter som importeres til Norge. Importørene kan stille krav til sine leverandører, eller bytte leverandør dersom de ikke klarer miljøkravene.

[ Forbruket skal ned for å redde naturen ]

– Politikernes ansvar

30 prosent av de spurte i WWFs nye undersøkelse, peker på produsentene på spørsmål om hvem som har størst ansvar for at miljøpåvirkningen fra produksjon og forbruk ikke skal være større enn at naturen tåler det. 12 prosent mener forbrukerne selv har størst ansvar. Det er likevel klart flest – 51 prosent – som mener hovedansvaret liger hos politikerne.

– Sirkulærøkonomi er et høyaktuelt tema blant annet i EU. Vil ikke dermed mye av det norske forbrukere etterlyser av ulike «sirkulærtiltak» fra politikerne, komme av «seg selv» snart?

– Også i tilfeller der mye av regelverket kommer fra EU trengs aktiv politikk for å følge opp. Mye av virkemiddelbruken ligger uansett hos nasjonale politikere, eksempelvis skatter og avgifter som vi er helt avhengige av for å få tilstrekkelige resultater, svarer Andaur.

– Er det likevel ikke grunn til å tro at norske politikere bare vil vente på hva EU gjør? Jevnfør EUs plastdirektiv og den norske oppfølgingen av det. Det ser jo ikke ut til at det blir forbud mot flere engangsprodukter av plast i Norge med det første.

– Norske bedrifter og politikere som er opptatt av norsk konkurranseevne, bør se det som en konkurransefordel å ligge i forkant. I dag er norsk økonomi 2,4 prosent sirkulær, mens nederlenderne er oppe i rundt 25 prosent. Da sier det seg selv at nederlandske bedrifter har løsninger de norske ikke kan tilby. For bedriftene kan ikke dette bare være en sur plikt, men også en viktig forretningsmulighet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen