Innenriks

Barth Eide: – Grønn omstilling vil koste, det må vi være ærlige på

Skyhøye strømpriser, dyrere mat og høyere rente kan være bare en forsmak på det vi har i vente, tror klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Av Bibiana Piene/NTB

– Vi lever i en veldig, veldig alvorlig tid, sier Barth Eide til NTB.

I en leilighet i Arendal med utsyn mot et yrende folkeliv tar klimaministeren en pause mellom slagene. Hele 37 ulike arrangementer skal han delta på denne uka. Foruten strømprisen er klima den store saken i Arendal i år.

Bakteppet er et Europa herjet av tørke og nedbrente avlinger. Et Arktis som smelter vekk raskere enn noen har turt å spå. Og matvareusikkerheten som preger stadig større deler av verden.

Ingen gratis lunsj

I Norge er det imidlertid kravet om billigere strøm som preger debatten. Inflasjon og dyrtid rammer mange, og både strømstøtte og privatøkonomi er ventet å bli temaer på partilederdebatten torsdag kveld.

Men folk må være forberedt på at omstillingen til et grønnere samfunn vil koste enda mer framover, sier Barth Eide.

– Dette er ingen gratis lunsj. Omstillingen vil koste, det må vi være ærlige på, slår han fast.

Men det koster mer å la være, påpeker han.

– Jo mer klimakrisen utvikler seg, jo mer penger må vi bruke på klimatilpasning. Og det vil bli dyrt.

Advarsel

Samtidig advarer han mot å tro at vi kan betale oss ut av alle kriser.

– Jeg tror vi går inn i en periode som er politisk krevende, der veldig mange vil prioritere det umiddelbare framfor det langsiktige. Summen av ønsker om hva staten bør betale for, overstiger det selv verdens rikeste stat kan gjøre.

– Det er riktig at staten skal stille opp i krisesituasjoner, men det er veldig viktig at vi politikere, næringslivsledere, fagforeninger og så videre, er enige om at Norge må være et omstillingssamfunn, ikke et kompensasjonssamfunn, sier Barth Eide.

– Vi kan ikke trylle bort markedskreftene og oppheve sannheten om at hvis det er knapphet på en vare, så går prisen opp. Det er samfunnsøkonomiens første bud. Litt for mye av ordskiftet nå bærer preg av at man bare ønsker å trylle bort problemene og få den gamle verdenen tilbake, føyer han til.

Gir større fart

Samtidig tror han ikke fokuset på strømpriser og energikrise bidrar til å overskygge klimakrisen

– Energikrisen vil tvert om gi enda større fart i Europas grønne giv, sier han og peker også på at USAs president Joe Biden nylig fikk gjennom tidenes største klimapakke i den amerikanske Kongressen.

– Vesten gjenoppstår nå mer og mer som en klimaleder. Dette påvirker rammevilkårene for alt vi driver med, mye mer enn de fleste skjønner, sier han og peker på at markedet stiller stadig strengere krav til lave utslipp i produksjonen. Ett eksempel er Audis elbil e-Tron som lages med aluminium fra Høyanger.

– Ikke fordi den er billigst, men fordi den er renest, sier Barth Eide, som sier han er stadig mer optimistisk med tanke på å finne utslippsfrie løsninger.

– Stadig flere investorer, store fond og innovatører går i en veldig tydelig grønnere retning. Og det er fordi det lønner seg.

50,5 prosent av kuttene igjen

En fersk undersøkelse fra PWC viser imidlertid at blant de 100 største norske bedriftene er det kun 10 som sier de vil greie å oppfylle målene i Parisavtalen.

I tillegg tyder en ny rapport fra Energi Norge på at Norge ikke vil nå klimamålet om 55 prosents utslippskutt innen 2030.

– Vi er rett og slett for sent ute, sier Energi Norge-direktør Knut Kroepelien til E24.

I fjor falt utslippene med bare 0,3 prosent, og siden 1990 har nedgangen vært på 4,5 prosent.

– Det er altfor dårlig. Vi må gjøre mer, sier Barth Eide.

Samtidig trøster han seg med at siden 1990 har utslippene i fastlandsindustrien gått ned med 40 prosent.

– Det viser at det er mulig å gjøre noe. Problemet er at andre utslipp har gått opp.

Saken fortsetter under videoen

Klimaplan og naturregnskap

For første gang skal denne regjeringen i høst levere en klimaplan i forbindelse med statsbudsjettet.

I tillegg er Barth Eides departement i gang med å utarbeide et eget naturregnskap. I juni ble et eget naturrisikoutvalg satt ned, som blant annet skal vurdere hvor det kan bygges vindkraft på land.

– Vi må bli flinkere til å prise de ulike naturverdiene. Da kan man ta beslutninger på en rasjonell og ikke en emosjonell måte, sier Barth Eide.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen