Innenriks

Dager? Uker? Dette vet vi om strømrasjonering

Sjansen for at vi må kontrollere strømbruken i landet er lav, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. Dette er scenarioet de ser for seg.

Det har vært dramatisk lave nivåer i vannmagasinene der Norges vannkraft produseres i år. Bare én gang tidligere, i 1996, har fyllingsgraden vært lavere på Østlandet og Sør-Vestlandet. De siste ukene har fyllingsgraden begynt å øke, men det er fortsatt et godt stykke igjen til de når normalnivå. Det er en av årsakene til at strømprisene fortsetter å nå nye prisrekorder. Resultatet kom i den ukentlige statusoppdateringen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) onsdag.

For landet som helhet steg fyllingsgraden med 1,4 prosentpoeng i forrige uke. Den har bare vært lavere fem ganger de siste 27 årene, skriver NTB. Hvis vannmagasinene når et kritisk nivå, må myndighetene ta grep.

For Norges bedrifter og innbyggere kan det i verste fall bety strømrasjoneringer. Det kan innebære at enkelte områder, bedrifter og til slutt privatpersoner må forholde seg til strømkvoter, eller få strømmen frakoblet i korte perioder.

Lav sannsynlighet

Statnett har hovedansvar for Kraftforsyningen i Norge. De vurderer sannsynligheten for strømrasjonering i vinter til å være opptil 20 prosent, ifølge Aftenposten.

– Det er viktig å understreke at det er lav sannsynlighet for rasjonering i Norge, sier Ann Myhrer Østenby til Dagsavisen.

Hun er seksjonssjef i NVE.

– Det er flere ting som må skje de kommende månedene for at det blir aktuelt. Hvis det blir rasjonering til våren vil det trolig bare vare noen dager, maks noen få uker, sier hun.

Hvis myndighetene går inn for strømrasjonering vil det trolig bare omfatte næringslivet i en begrenset del av landet, legger hun til.

Det samme sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) tidligere denne uka. Han tror strømprisen kan bli høy til vinteren, men han forventer ikke strømrasjonering.

– Jeg tror jeg nå kan si at husholdningene skal skjermes for rasjonering til vinteren som kommer, sa han til E24 mandag ettermiddag.

Skjermes

Hvem som skal prioriteres hvis det blir strømrasjonering i Norge bestemmes av føringene i Kraftrasjoneringsforskriften. Sykehus, nødetater, vannverk og sentrale enheter i telenettet skal i utgangspunktet skjermes.

– Det vil være avhengig av situasjon og område som berøres. På generelt nivå kan vi si at rasjonering først og fremst vil gjelde industri og næringsliv. Strøm til vanlige husholdningskunder vil bli prioritert, og privatpersoner blir bare påvirket hvis utkobling av industri ikke er nok, sier Myhrer Østenby i NVE.

Hvis det blir nødvendig med kvoterasjonering, ser NVE for seg at hver enkelt familie blir tildelt en strømkvote av sitt lokale nettselskap. Hvis de bruker mer strøm en kvota tillater, må de betale en ekstra høy pris for strømmen.

Enova anslår at i snitt 55 prosent av strømforbruket i en bolig går til å varme den opp, ifølge NRK. Det kan variere fra 30–40 prosent i en godt isolert bolig, til 70–80 prosent til en stor og dårlig isolert bolig.

Men enkelte boliger har allerede installert alternative varmekilder, som ikke krever på langt nær like mye elektrisk oppvarming. Som Dagsavisen skrev tidligere denne uka, er organisasjonen Huseierne bekymret for at det kan slå svært skjevt ut hvis systemet ikke er gjennomtenkt.

De peker på at mange husholdninger ikke har noe alternativ til elektrisk fyring, og bruker mye strøm selv når de sparer der det går.

– Hver husholdning vil få tilgang på en viss mengde energi over gitt tid, men det er ikke meningen at det skal bli urettferdig, sier Ann Myhrer Østenby i NVE.

Energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg, mener det vil bli vanskelig.

– Det er åpenbart at like kvoter for alle uavhengig av boligtype, boligstørrelse, byggeår, familiesituasjon og oppvarmingsløsning, vil slå uheldig ut. De som bor energieffektive leiligheter med alternative energikilder å spille på og lavt strømforbruk, vil kunne leve som før, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen