Innenriks

Brannene herjer og utslippene øker: Bør vi snakke mer om hvor galt det kan gå?

Hetebølger, flom og skogbranner har herjet i store deler av verden denne sommeren. De aller fleste er enige om at utslippene må ned, men det motsatte skjer. En internasjonal forskergruppe mener nå det er på høy tid å finne ut hvor katastrofal klimakrisen kan bli.

Flere medier har de siste dagene skrevet om en internasjonal forskergruppe som mener det er på høy tid at verden får mer kunnskap om hva som kan bli de verste konsekvensene av global oppvarming.

I en analyse som forskergruppen nylig publiserte i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, skriver de at det er mange og sterke grunner til at klimaendringene kan bli katastrofale for kloden og menneskeheten. Forskerne mener det er forsket «farlig» lite på de såkalte worst case-scenarioene, og de tar til orde for at FNs klimapanel bør lage en egen rapport om temaet.

Selv om sannsynligheten er liten for at hele samfunn skal kollapse eller at menneskeheten nærmest blir utryddet, mener forskerne det er nødvendig å få mer kunnskap om hvor stor katastrofen kan bli og hva som kan utløse de verste scenarioene – som hungersnød, massedød og faren for mer krig. Denne kunnskapen mener de beslutningstakere må ta med i sine risikoanalyser. Forskerne håper og tror at det vil føre til mer handling og bedre klimapolitikk.

Klimaforsker og biolog Dag O. Hessen er enig i at det bør forskes mer på hvor galt det kan gå og at det er riktig å opplyse om de mest alvorlige konsekvensene.

– Klimaforskerne bør være saklige og faktabaserte, og fakta i seg selv burde være skremmende nok i denne situasjonen. Vi kan imidlertid godt bruke mer utestemme, og av og til må man også minne om worst case-scenarioer, sier Hessen og legger til:

– Det er ikke bare politikere som må se alvoret, men også folk flest. Ferske meningsmålinger tyder på en sterkt utbredt klimaskepsis her til lands.

Dag O. Hessen har skrevet mye om klimaendringene. I 2020 ga han ut boka «Vippepunktet – hvor ille kan det bli?», der han blant annet ser på om vi vil klare å snu utviklingen tidsnok til å avverge de verste scenarioene.

– Tror du fortsatt at kloden og menneskeheten vil greie seg?

– Ja, og dette er viktig. Kloden og menneskeheten vil klare seg, men vi må ha større ambisjoner enn bare å overleve. Dessuten deler vi denne planeten med millioner av andre arter. Det er også slik at 2 grader er verre enn 1.5, og 3 er veldig mye verre enn 2, men det er ingen absolutt grense. All innsats for å begrense oppvarming og naturtap har verdi. Natur er viktig her fordi den lagrer og tar opp halvparten av våre CO₂-utslipp og sørger for en nedgang i atmosfære-CO₂ når våre utslipp går mot null. Det er viktig hva vi alle gjør, både som individ, virksomhet og nasjon. Den største trusselen mot planeten er som kjent troen på at noen andre vil redde den, sier Hessen.

Tror verden blir ugjenkjennelig

Den britiske avisen The Guardian skrev nylig om Bill McGuires siste bok «Hothouse Earth». McGuire er professor emeritus ved University College London. Han er overbevist om at landene i verden aldri vil klare å nå målet om å begrense den globale temperaturstigningen til under 2 grader.

McGuire hevder i artikkelen at han kjenner mange klimaforskere som mener det samme som ham, men at de ikke tør å si det høyt i offentligheten.

Som mange andre har professoren latt seg skremme av de ekstreme hetebølgene i Europa denne sommeren. I juli satte England varmerekord da det ble målt over 40 grader i London. Hetebølgen utløste en rekke branner. Det samme har skjedd i store deler av Europa, Nord-Amerika og Australia, der voldsomme skogbranner har herjet i lang tid.

McGuire hevder kloden snart blir ugjenkjennelig og at det vi har sett denne sommeren bare er en forsmak på hva som kommer. Han vil vekke folk og beslutningstakere til handling, og han mener alle må ta innover seg at vi har passert the point of no return. Professoren mener vi både må få utslippene drastisk ned, men også forberede oss på at verden aldri kommer til å bli den samme igjen.

Utslippene bare øker

Når det gjelder målet om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader og helst til 1,5, er de fleste klimaforskere enige om at vi ligger ekstremt dårlig an. For å nå 1,5-gradersmålet er det kalkulert inn at klimagassutslippene må reduseres med 45 prosent innen 2030, altså om drøye sju år. I stedet øker klimagassutslippene år for år, med unntak av koronaåret 2020.

Krigen i Ukraina og energikrisen har ført til at en rekke land bruker mer fossilt brensel. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) kommer forbruket av kull i år til å bli rekordhøyt. Analysen fra energibyrået viser også at kullforbruket vil øke neste år. Så langt i år er det særlig India som står for økningen, men kullforbruket øker også i Europa.

Tidligere denne uka skrev The Guardian at Den afrikanske union går inn for å gjøre massive investeringer i olje og gass de nærmeste årene, og at landene sannsynligvis vil legge fram dette på det neste klimatoppmøtet i november. Nylig ble det også kjent at Kongo vil auksjonere ut oljeblokker i regnskogen, som er den nest største i verden.

Med bakgrunn i krigen i Ukraina, energikrisen og det faktum at klimagassutslippene ikke går ned, har Dagsavisen spurt norske klimaforskere om de lenger tror det er mulig å nå målene satt i Parisavtalen.

– Mulig er det alltids, men neppe sannsynlig. Ukrainakrigen og energikrisen har stimulert en raskere overgang til fossilfri energi i deler av Europa, men vi ser at fordi energimangelen er så akutt, så blir kull igjen en nødløsning. Dessuten er det av vesentlig større betydning hva Kina og India foretar seg, og her ser det ikke ut som dagens situasjon innebærer mindre fossilt, sier Hessen.

Han ser derfor få tegn til at klimagassutslippene vil gå ned med det første.

– Dessverre nei. Det vil trolig skje en viss nedgang som følge av store teknologiske framskritt og visse holdningsendringer, men på langt nær så kraftig som trengs. Fossilt vil dominere lenge.

Tror ikke på ragnarok

Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret og professor ved Universitetet i Bergen, mener også det blir stadig mindre sannsynlig at verdens land vil klare å nå klimamålene som er satt.

– Krigen har ført til at kullkraftverk blir startet opp igjen, og vi ser at vi ikke klarer å bygge ut fornybart fort nok. Nå går utslippene mer opp enn de ellers ville gjort, men jeg tror likevel ikke at det er noen fare for at klimaet løper helt løpsk og at det blir ragnarok, sier klimaforskeren og legger til:

– Men selv om det ikke er sannsynlig, er det fornuftig å forske på hva som skjer dersom temperaturstigningen blir høy. Vi har kanskje litt glemt worst case-scenarioene og hva som skjer om stadig større utslipp blir business as usual. Generelt er jeg enig i at det er verdt å studere ytterpunktene.

Han kjenner seg derimot ikke igjen i påstanden til McGuire om at klimaforskere uttrykker seg annerledes på privaten enn i offentlige sammenhenger om hvor galt det kan gå med kloden.

– Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i det. Det er ulike oppfatninger blant klimaforskere om worst case-scenarioene. Noen mener slike scenarioer er fullstendig urealistiske, mens andre mener det er en reell risiko for at planeten kan bli fullstendig ubeboelig, sier han.

– Vanskeligere for hver dag som går

Klimaforsker Bjørn Hallvard Samset sitter i FNs klimapanel, og han har hatt en sentral rolle i ekspertgruppen som har skrevet konklusjonene om klodens tilstand. Han er ikke like pessimistisk som McGuire og mener det fortsatt er mulig å nå målene satt i Parisavtalen.

– Ja, men det blir vanskeligere nesten for hver dag som går. Parisavtalen var optimistisk allerede da den ble undertegnet, og i prinsippet hadde vi allerede da en energikrise. Å holde oss godt under to graders global oppvarming, som vi er enige om, har alltid forutsatt at CO₂-utslippene forsvinner – og det innebærer å bli kvitt så å si all bruk av fossile brensler som energiforsyning – eller å raskt utvikle karbonfangst og -lagring.

Samset mener det nå er avgjørende å få energibruken ned, noe som skjedde under koronaåret 2020, da utslippene på det meste gikk ned med 25 prosent.

– Ingen ønsker at det skal skje på den måten, men det viser at det går an hvis vi virkelig vil. En annen viktig faktor er at Russlands invasjon av Ukraina både illustrerer hvor sårbar energisituasjonen er og hvor mye det er å vinne på få et lavere forbruk. Å effektivisere energibruken, slik mye av Europa nå tvinges til å gjøre, er også – som en bieffekt – positivt for klimaet. Forskere har lenge sagt at nettopp slik effektivisering er blant de viktigste første skrittene å ta.

Bjørn Samset er forsker ved Cicero Senter for klimaforskning og sitter i FNs klimapanel.

Han ser i likhet med de andre forskerne få tegn til at utslippene vil gå kraftig ned med det første. På spørsmål om han mener at klimaforskere bør snakke mer om hvor galt det kan gå, svarer han:

– Delvis ja. Så lenge vi understreker at det er snakk om risiko for katastrofale utfall, og ikke noe som med sikkerhet vil skje, så er det veldig nyttig å vite hva det er vi forsøker å unngå.

– Vi bruker bilbelte fordi det alltid er en viss risiko for en katastrofal ulykke på veien. Vi fikk presentert «worst case»-scenarioer under pandemien, som stort sett ikke slo til, men som likevel var førende for tiltakene. Det samme må vi gjøre for klimaendringene, og da må forskere også fortelle hvor alvorlig dette i ytterste konsekvens kan bli. Samtidig må medier og publikum hjelpe oss med å ta imot budskapet slik det er ment, og ikke bare avfeie det som «dommedagsprekener».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen