Innenriks

Mørketall og dårlig kapasitet: Sånn går det med dyrepolitiet

Nå har alle politidistriktene fått dyrepoliti. De fleste er fornøyde, men flere opplever fortsatt utfordringer.

Kylling i lufta. Mattilsynet i arbeid.

– Vi legger til grunn at det foreligger en del mørketall innenfor dyrekrim, og at det kan være en utfordring at vi ikke har større operativ kapasitet til å avdekke, avverge og stanse flere tilfeller av kriminalitet mot dyr, skriver Johan Martin Welhaven, sjef for felles påtale i Innlandet politidistrikt, i en e-post til Dagsavisen.

I 2021 fikk Politidirektoratet tildelt tolv millioner øremerkede kroner for å sikre at alle politidistriktene hadde dyrepoliti i løpet av året. Dyrerettighetsorganisasjonen NOAH sto i spissen for initiativet for å etablere et nasjonalt dyrepoliti, noe som kom i kjølvannet av blant annet avsløringer om vold og vanskjøtsel i den norske kjøttproduksjonen.

– Ut ifra den informasjonen jeg har fått, viderefører Politidirektoratet de øremerkede midlene til dyrevelferdskriminalitet, sier politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim. Hun har det nasjonale fagansvaret for dyrevelferdskriminalitet i politiet.

Politidirektoratet bekrefter også at de øremerkede midlene er videreført som driftsmidler i 2022, i all hovedsak til å dekke lønnskostnader.

Dagsavisen har kontaktet alle tolv politidistrikter og spurt om hvor mye penger som er budsjettert til dyrepoliti og hvor mange personer som jobber med dyrevelferdskriminalitet i deres distrikt. Ti har svart på forespørselen.

---

Dette svarte politidistriktene

Agder – Ikke øremerkede midler budsjettert utover lønnskostnader. To politibetjenter jobber mot dyrevelferdskriminalitet.

Innlandet – Ingen egen budsjettpost. To politiadvokater jobber konkret med dyrekrimsaker og to etterforskere jobber mot dyrevelferdskriminalitet.

Finnmark – Ikke eget budsjett utover lønn, kan ikke si hvor mye som brukes på dyrekrim. To politibetjentstillinger som jobber mot dyrekrim.

Vest – Ikke egne budsjetter for dyrekrim. En etterforsker og en politioverbetjent/etterforskningsleder håndterer dyrekrimsaker. En jurist behandler også sakene.

Sør-Vest – Ikke avsatt egne midler til dyrekrim, går under vanlig drift. Hadde en spesialstilling som jobbet mot dyrekrim til 1. juli, men som nå er ubesatt. Sakene håndteres av miljøseksjonen.

Øst – To miljøetterforskere med særskilt ansvar for dyrekrim. I tillegg har de en miljøkrimkoordinator og en jurist som jobber med dyrekrim.

Nordland – Ingen egen budsjettpost. En etterforsker som jobber mot dyrekrim og bistår andre enheter i dyrekrimsaker.

Oslo – Ingen egen budsjettpost. En jurist, en fagspesialist og «noen» etterforskere som jobber mot dyrekrim.

Troms – Ingen egen budsjettpost. To etterforskere under avsnitt for økonomi og miljø. Bistås også av en miljøkoordinator.

Trøndelag – Budsjettert cirka 1,2 millioner kroner til dyrekrim. Ett og et halvt årsverk har dyrekrim som hovedarbeidsområde.

Møre og Romsdal og Sør-Øst politidistrikter har ikke svart.

---

Vil ha tydeligere føringer

– Jeg vet at de som jobber i distriktene ønsker tydeligere føringer på hva disse midlene skal brukes til. Det er opp til hvert enkelt politidistrikt hva de øremerkede midlene går til, og det jeg får formidlet er at noen er bekymret for at midlene blir brukt til andre formål, sier Olsen i Økokrim.

Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim har det nasjonale fagansvaret for dyrevelferdskriminalitet.

Hun legger til at de som daglig jobber med dyrevelferdskriminalitet, også savner krav om rapportering om hva midlene faktisk brukes til.

– Ut ifra det jeg kjenner til skal det rapporteres om etableringen av dyrekrimfunksjonene og hvordan arbeidet går, men det er ikke rapporteringsplikt på hva midlene går til. Etter hva jeg erfarer er det også noe som er savnet ute i distriktene.

– Dersom distriktene og Økokrim gir oss tilbakemelding om at de trenger det, så er dette noe vi vil se nærmere på. I tillegg vil vi vurdere hvordan fagfeltet best kan følges opp fremover i tett samarbeid med Økokrim og politidistriktene, svarer seksjonssjef i Politidirektoratet, John-Magnus Løkenflaen i en e-post.

– Det er en balansegang å jobbe for en enhetlig tilnærming til håndtering av dyrevelferdskriminalitet på tvers av politidistrikt, samtidig som vi ser at det er ulike utfordringer i kriminalitetsbildet i de forskjellige distriktene, også når det kommer til feltet dyrevelferd, skriver Løkenflaen.

Sånn fungerer dyrepolitiet

Dyrepolitiet, eller dyrekrimfunksjonene som politiet selv kaller det, har som mål at politiet skal avdekke flere saker, øke kvaliteten på etterforskningen og føre flere saker for retten.

– Og selvfølgelig å øke dyrevelferden i Norge, legger Olsen til.

Typiske saker er mishandling av kjæledyr og vanskjøtsel av besetninger i matindustrien, skriver Økokrim på sine nettsider.

I praksis skal sakene som er for alvorlige for Mattilsynet bli behandlet av dyrepolitiet, men politiet er ikke bundet til å følge opp Mattilsynets varsler eller anmeldelser. Det ble i 2015 inngått en samarbeidsavtale mellom politiet og Mattilsynet, som i ettertid har blitt styrket. I mars 2022 ble det utgitt en egen veileder for arbeidet som skal sikre at sakene blir behandlet på best mulig måte.

– Hvor går grensen for hva som er en alvorlig sak?

– Det blir opp til hver konkrete sak. Mattilsynet diskuterer også ofte med politiet i forkant av en eventuell anmeldelse. Tommelfingerregelen er at de sakene der Mattilsynets reaksjoner ikke anses som tilstrekkelige, anmeldes, og der overtredelsen kan føre til fengselsstraff, sier Olsen.

Større oppmerksomhet

Mattilsynets reaksjoner på brudd av dyrevelferdsloven kan gå fra påpeking av plikt, til bøter, forbud og avvikling av dyrehold. Mattilsynet ble også styrket med 40 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022. I 2021 avdekket Mattilsynet brudd på regelverket i 45 prosent av tilsynene de gjennomførte.

Olsen understreker at de har sett en økning i antall anmeldelser etter at dyrekrimfunksjonene ble opprettet, noe hun tror kommer av større oppmerksomhet rundt temaet.

– Det er også viktig å ha med seg at ikke alt kan måles i tall. Politiet jobber alltid forebyggende, og om man lykkes med dette vil ikke nødvendigvis vise seg i antall anmeldelser, men gjennom høyere dyrevelferd.

Regjeringen har også åpnet opp for innspill til den kommende dyrevelferdsmeldingen.

– Noe som kommer til å bli spilt inn fra politiet, er at strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven må harmonere med brudd på andre miljøkrimområder. Jeg ser ingen grunn til at det skal være mildere straffer enn i for eksempel naturmangfoldsloven, sier Olsen i Økokrim.

Få saker om vold og seksuelle overgrep

Alt i alt svarer de fleste politidistriktene at de er fornøyde med etableringen av dyrepoliti, når det har ført til økt kunnskap på feltet og at etterforskningene har blitt styrket. Men det er fortsatt utfordringer knyttet til arbeidet.

Welhaven i Innlandet politidistrikt opplyser at de i 2020 hadde 40 saker som var kodet som dyrevelferd, i 2021 var det 42 saker. Det er tatt ut tiltale i 12 saker, og 5 saker er avgjort med forelegg.

– Antall straffesaker har nok en nær sammenheng med ressurssituasjonen i Mattilsynet, herunder antall gjennomførte tilsyn. Få saker gjelder vold eller seksuelle overgrep mot dyr. De fleste saker gjelder mangelfullt tilsyn og stell, sier Welhaven.

Oslo  20150626.
Politimester Johan Martin Welhaven i Vestoppland politidistrikt møtte pressen i etterkant av skyteepisoden på en bensinstasjon hvor politiet besvarte ild og skadet en person.

– Før vi hadde egen dyrekrimgruppe ble de alvorligste sakene fulgt opp av politiet, men det var likevel vanligere at dyrevelferdssaker ikke ble tilstrekkelig fulgt opp fordi politidistriktet måtte prioritere sin ressursbruk til annen mer alvorlig kriminalitet. Vår erfaring er derfor at opprettelse av en egen dyrekrimgruppe har vært et godt virkemiddel for en bedre innsats for å bekjempe denne type kriminalitet, avslutter Welhaven.

Problemer med utskiftninger

Avsnittsleder for økonomisk- og miljøkriminalitet i Finnmark politidistrikt, Rune Johansen Nordbakk, opplyser at de har to politibetjentstillinger som jobber mot dyrevelferdskriminalitet. De har heller ikke avsatt et eget budsjett til disse stillingene, utover lønn, fordi de går under økonomi- og miljøavsnittet.

– Vi kan ikke si hvor mye vi bruker på dem, men de blir brukt i hele Finnmark politidistrikt, skriver Nordbakk i en e-post.

Norbakk mener etterforskningene, kunnskapen og samarbeidene har blitt bedre i dyrevelferdssaker, men de har også opplevd problemer.

– De som arbeider med dyrevelferd må opparbeide seg kompetanse og erfaring på dette fagfeltet, de har ennå ikke arbeidet ett år, og vi har allerede hatt utskiftninger.

Kapasitetsutfordringer

Politiinspektør Frode Meling Karlsen i Seksjon for bekjempelse av økonomi-, miljø- og arbeidslivskriminalitet i Vest politidistrikt opplyser at de mest alvorlige sakene etterforskes i hans seksjon, der en etterforsker og en politioverbetjent/etterforskningsleder i hovedsak håndterer dyrekrimsakene. De bistår også med faglig oppfølgning og veiledning til de geografiske driftsenhetene, som etterforsker mindre alvorlige saker.

På påtalesiden behandles saker av en og samme jurist. Det kan være en rekke personer som arbeidet med dyrekrimsaker i distriktet, men antallet varierer betydelig ut ifra sakene som kommer inn, legger Karlsen til.

Karlsen sier miljøavsnittet generelt har kapasitetsutfordringer i sakene de har ansvaret for, men:

– Vi mener vi etter hvert har funnet en god balanse for hvordan vi håndterer og prioriterer dyrekrimsakene opp mot øvrige straffesaker, sier Karlsen og legger til at fokuset og kvaliteten på arbeidet har blitt bedre på miljøfeltet etter politireformen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen