Innenriks

Et år etter smellet fortsetter meteorittmysteriet å engasjere turgåere i Drammen

Meteoritten i Finnemarka nord for Drammen skapte store overskrifter i fjor sommer. Et år senere har folk ennå ikke gitt opp håpet om å finne romskatten.

Et skarpt lysglimt etterfulgt av et høyt smell førte til at nødetater over store deler av Sør-Norge ble nedringt en varm julidag i 2021.

Det ble imidlertid raskt avklart at det ikke var snakk om noe skummelt, men heller en flere milliarder år gammel meteoritt, som tilfeldigvis hadde falt ned i Finnemarka i Lier kommune nord for Drammen.

Der suste den ned i en fart som tilsier Oslo-Drammen på rundt to sekunder.

Mandag 25. juli har det gått ett år siden hendelsen, og meteoritten er fortsatt sporløst borte. Likevel fortsetter jakten på romsteinen med stor entusiasme.

– Det har vært et helt vanvittig engasjement, forteller meteorekspert Morten Bilet i Norsk meteornettverk til NTB.

Han har selv mottatt flere svarte steiner til undersøkelser i løpet av året som har gått, selv om ingen av dem hittil har vist seg å komme fra verdensrommet.

– Det er jo ikke så rart at folk blir interessert når meteoritten kommer så langveis fra, kanskje helt fra Mars eller Jupiter! Den kan forklare hele dannelsesprosessen i solsystemet vårt, sier han.

Tre meteorittbiter

Det som er nytt fra i fjor sommer, er at norske meteoreksperter har funnet ut at så mye som tre meteorittbiter ligger gjemt i myr og skogholt utenfor Drammen. Likevel gjør nettopp naturen leteaksjonen utfordrende.

– Området er hovedsakelig vann og myrområder. Når en halvkilos stein kommer i 300 kilometer i timen mot bakken, vet vi at den går tvers gjennom hustak, så da er det sannsynlig at den forsvinner enda dypere ned i en myr, forklarer Bilet, som legger til at meteoritten heller ikke er spesielt magnetisk.

– Den reagerer ikke på magnetsøk. Dersom den har forsvunnet ned i bakken, kan dette bli et vrient prosjekt, sier han.

Sjansene for å finne meteoritter er best etter vintersesongen.

– Det er mye enklere når snøen begynner å smelte fordi da er bakken under hard, og meteoritter som har falt ned på vinteren blir liggende helt åpent, forklarer Bilet.

Han viser blant annet til mega-meteoritten som falt ned i Ural-regionen i Russland i februar 2013, som ble funnet så snart snøen smeltet.

Et mysterium

Men selv om det har gått et år siden meteoritten ankom Norge, tror ikke Bilet at det betyr at den aldri vil bli funnet. Selv har han vært ute og lett flere ganger.

– Mange meteoritter rundt om i verden blir først funnet flere år etterpå, sier han entusiastisk.

Omstendighetene rundt den forsvunne meteoren er foreløpig ukjent.

– Det er ekstremt spennende. Man lurer jo på hvor meteoritten kommer fra, om det er en romstein fra månen eller kanskje Mars, eller en karbonmeteor med sjeldne aminosyrer. Mulighetene er endeløse, avslutter Bilet.

---

Fakta om meteoritter

  • Meteoritter er objekter fra verdensrommet kalt meteoroider, som overlever passasjen gjennom atmosfæren og faller ned på jordoverflaten.
  • Omtrent fire milliarder meteorer faller inn i atmosfæren vår hver dag.
  • Forskjellen på en meteor og en meteoritt, er at en meteoritt har truffet bakken, mens en meteor brenner opp før den gjør det. Et eksempel på en meteor er et stjerneskudd.
  • Nesten alle meteoritter kommer fra asteroider i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Det er også noen få som kommer fra Mars og månen. En asteroide er egentlig en liten planet, som går i bane rundt solen, men er for små til å kalles planeter eller dvergplaneter.
  • Meteoritter deles i tre hovedgrupper: jernmeteoritter, stein-jernmeteoritter og steinmeteoritter. Det er funnet flest jernmeritter fordi de er lettere å finne, og steinmeteoritter forvitrer raskere.
  • Verdens største meteoritt ble funnet i Namibia i Afrika i 1920 og veier 60 tonn.
  • Det er funnet totalt 17 meteoritter i Norge. Den siste ble funnet på Voss i 2022.

(Kilder: Store Norske Leksikon, Norsk romsenter og Norsk meteornettverk)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen