Innenriks

Snart er alle bussene i Oslo elektriske

Samtidig selges de «gamle» bussene til andre, europeiske land.

Stortinget har fastsatt at alle nye busser som selges, skal være utslippsfrie innen 2030, i tråd med det grønne skiftet.

– Bussene våre utfases gradvis via nye anbud, sier Øystein Dahl Johansen, kommunikasjonsrådgiver i Ruter, til Dagsavisen.

– Det er operatørene som eier de «gamle» bussene, og dermed bestemmer hva som skjer med dem, men de fleste blir nok solgt videre og brukt andre plasser.

Kjører på anbud

Ruter eier nemlig ingen busser selv, de kjører på anbud.

Dahl Johansen forteller at når de skal velge mellom bussoperatører, så vurderes de på miljøaspekt, pris og andre faktorer. De vurderes opp mot hverandre, og de som scorer best totalt, vinner anbudet.

– Vi stiller miljøkrav og markedet responderer med å levere gode, utslippsfrie og miljøvennlige rutetilbud og busser. Dette er med på at Oslo fem år før tiden, allerede i løpet av 2023, vil ha utslippsfri kollektivtrafikk, sier Johansen. I den forbindelse byttes bussparken ut når det kommer nye anbud på plass, legger han til.

I de fleste større norske byer, som i Oslo, så er det elbusser eller hydrogenbusser som ofte kreves.

Ruter bruker blant andre bussoperatøren Nobina. Administrerende direktør i Nobina Jan Volsdal forteller til Dagsavisen at de eier rundt 350 busser i Norge.

Han forteller at de ikke har planer om å skifte ut hele bussparken med elektriske busser. Det er det anbudsrundene som bestemmer.

– På en del regionstrafikk, med lange ruter, er fortsatt ikke elbusser det beste å bruke. Det ville vært ekstremt lite bærekraftig å fase ut busser som er relativt miljøvennlige midt i livsløpet sitt, istedenfor å kjøre dem ut, sier Volsdal.

Atle Rønning i Norgesbuss (f.v),  Ruters Bernt Reitan Jenssen, byrådssekretær Einar Wilhelsmsen, Jan Volsdal i Nobina og Øystein Svendsen i Unibuss foran de nye elbussene i Oslo.

Hva skjer med de gamle bussene?

Volsdal forteller at gamle busser sjelden skrapes. De havner gjerne i andre europeiske land.

– Det er jo et marked for busser som har kjørt i for eksempel 12–14 år, med for eksempel euro 6-teknologi. Dette gjør bussene mer miljøvennlige enn busser som nå kjører i mange andre land. Euro 6-motoren har mindre utslipp enn en personbil, og erstatter da kanskje en Euro 4 buss, som forurenser mer.

– Jeg mener det er et bra miljøredskap at bussene får gå noen år til, i land hvor el-infrastrukturen er dårlig eller oppdragsgiverne foreløpig ikke ønsker å gå for elbusser, sier Volsdal.

I Europa tas om lag 15.000 busser hvert år ut av produksjon og erstattes med nytt materiell, ifølge en rapport fra UITP.

Bare rundt 10–20 prosent av disse selges videre, vanligvis til et vesentlig fattigere land. De resterende er utslitt etter et langt liv, 15–20 år, og blir skrotet. Strengere miljøkrav og importavgifter har redusert det tradisjonelle markedet for brukte busser, som Russland, Øst-Europa og Moldova.

Ukraina, små byer i Sørøst-Europa og Sør-Europa var fremdeles et marked i 2021, ifølge rapporten.

Selger til utlandet

Unibuss-konsernet er et av Norges største busselskap og består av selskapene Unibuss AS (rutebuss) og datterselskapene Unibuss Ekspress AS og Unibuss Tur AS. Unibuss har om lag 580 busser.

– Vi tar sikte på å bytte ut vår park med elektriske busser. I løpet av 2025 regner vi med å ha endret til elektriske busser på våre rutekontrakter, mens det vil ta noe mer tid for tur- og ekspressbusser, skriver administrerende direktør i Unibuss Øystein Svendsen i en e-post.

– De gamle bussene blir ofte levert tilbake til leverandører eller solgt til kunder i utlandet. Svært få busser blir skrapet. Salgsvolumet avhenger av hvilke kontrakter som blir avsluttet. I noen år kan det være null mens i andre år kan være 100 pluss, skriver Svendsen.

Han mener også i likhet med Volsdal at gjenbruk av bussene er positivt for miljøet.

– Det forlenger bussens levetid utover kontraktstiden som er 8–10 år. Bussen har svært lavt utslipp med euro 6-motorer og vil nok i mange tilfeller erstatte en eldre vognpark med betydelig større utslipp. Utskifting av dieselbusser muliggjør innfasing av batterielektriske busser med nullutslipp, skriver han i e-posten.

Vy vil bli helt grønn

Vy skriver til Dagsavisen at de støtter målet Stortinget har fastsatt, om at alle nye busser som selges skal være utslippsfrie innen 2030.

– På sikt må alle kjøretøy bli utslippsfrie, skriver konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Vy, Marius Holm, i en e-post.

Totalt i hele Vys busspark er det rundt 110 elektriske busser i Norge, og 60 i Sverige, av totalt cirka 3 000 busser. Neste år øker tallet til rundt 220. De har også 250 busser som går på biogass, opplyser Holm.

– Innenfor turbussegmentet har vi nå fått tre elektriske busser, og snart øker tallet til ni. Da er ni av 50 turbusser elektriske. Vi er også første busselskap som bruker elektriske busser utenfor bystrøk, på oppdrag for Brakar i Hallingdal, skriver Holm.

– Foreløpig produseres det ikke egnede elektriske busser for våre ekspressbussruter. Bussprodusentene har prioritert elektrifisering av bybusser først, men vi presser på der vi kan, og forventer at de vil levere stadig bedre utvalg av elbusser.

OSLO  20190312.
Under presentasjonen av  nytt felles navn for NSB og Nettbuss.  Det nye navnet ble VY

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Selger også busser videre

Holm forteller at Vy bruker bussene så lenge de holder den standarden som kreves av oppdragsgiver, for deretter å selge dem til forhandlere som videreselger dem til ulike land.

Hvis målet er å spare miljøet og skape grønn omstilling, er det ikke dumt å bare «flytte problemet», da?

– Dette er ikke å «flytte problemet». Det er god ressursbruk at bussene brukes så lenge de er brukbare. Busser har uansett begrenset levetid, slik at det er andelen elektrisk i innkjøp av nye busser som bestemmer framtidens utslipp, avslutter Holm.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen