50 år siden havbunnen på Sunnmøre var full av gull- og sølvmynter

– Det var som Onkel Skrue i pengebingen. Vi vasset i mynt, sa svenske Bengt-Olof Gustafsson i et intervju i forbindelse med en dokumentar NRK laget i 2011. Gustafsson er nå død.

Sammen med kameraten Stefan Persson reiste han til Ålesund sommeren 1972 for å finne spennende steder å dykke. I Ålesund kom de i kontakt med Eystein Krohn Dale, som drev dykkerforretningen i byen. Han inviterte de to svenskene med på en dykkertur utenfor Runde med båten til dykkeklubben, der også flere andre medlemmer i klubben var med.

Det utviklet seg til en heidundrendes fest om bord i klubbåten «Merkur II» på lørdagskvelden. Sant skal sies så var det bare de tre nevnt over som orket å ta på seg dykkedraktene morgenen etter, søndag 16. juli. Målet var å studere kreps og andre sjødyr, men det var helt andre ting som møtte dykkerne da de kom ned på bunnen.

De hadde først tenkt å dykke et annet sted, men været gjorde at de valgte akkurat denne plassen.

Det var Persson som kom over gull- og sølvteppet i et gap inne i en rundt tre meter høy tareskog. Det var snakk om et rundt 70 centimeter tykt teppe av mynter på et område på rundt 10 kvadratmeter.

– Først trodde jeg ikke at det var sant, men så tenkte jeg at her får jeg vel fylle lommene, så jeg kan vise myntene til barnebarnet, sa Persson til en journalist fra Sunnmørsposten.

[ Fremmedkrigere i Ukraina forteller om sviktende motivasjon ]

Nederland 1725

La oss gå tilbake i tid, til øya Texel i Nederland 19. januar 1725. Kaptein Nicolas de Roly var stolt av flaggskipet «Akerendam», spesialbygd for å ta del i trafikken til den asiatiske kolonien Indonesia. På jomfruturen går skipet ut i Nordsjøen sammen med søsterskipene «Gaasperendam» og «Kockenge» med kurs for Indonesia.

De tre skipene tilhører Det nederlandske ostindiske kompani, som trolig var det største handelsselskapet i verden på den tiden.

Den raskeste ruten mot Indonesia ville ha vært gjennom Den engelske kanal og deretter sørover. Men sjørøveri og kapringsvirksomhet i området gjorde at kapteinen valgte å ta en omvei inn i den norske delen av Nordsjøen, og så seile rundt De britiske øyene før de skulle seile sørover igjen.

Her kommer de tre skipene inn i en forrykende storm fra nordvest og kraftig snøfall. Seilskipene kom bort fra hverandre, og «Akerendam» drev inn mot klippene på nordsiden av Runde i Sunnmøre. Skipet ble fullstendig knust i sammenstøtet med fjellet, og alle de rundt 200 om bord druknet.

Under den første sjøforklaringen etter forliset fortalte innbyggere fra Runde og naboøyene at de hadde funnet flere døde mennesker langs strendene etter forliset.

De 200 menneskene som mistet livet i forliset, var en blanding av soldater, adelige, handelsfolk, kvinner og barn. Det var dårlige tider i Nederland, og det var mange som gjerne ville prøve lykken i koloniene. En del hadde med seg alt de eide på turen, og mange av dem var velstående. I tillegg var det penger som skulle gå til lønninger og kjøp av handelsvarer i Indonesia.

[ Politisk skjønnhet på Hovedøya ]

Sommervikar på vakt

Jan Ove Steffensen var sommervikar på fotoavdelingen i Sunnmørsposten sommeren 1972. Han var den første som tok bilde av skatten fra «Akerendam». Men de tre sportsdykkerne greide å holde funnet hemmelig i flere dager. Først lørdag 22. juli kom nyheten om Rundeskatten på trykk i Sunnmørsposten.

«Et teppe av gull- og sølvmynter» sto det på hele førstesiden.

– Jeg var på kveldsvakt da Eystein Krohn Dale og de to svenskene kom opp til meg på fotoavdelingen og ville ha hjelp til å framkalle noen fotografier. Jeg fikk sjokk da jeg så hva som var på bildene. Har dere funnet penger? Ropte jeg ut fra mørkerommet, minnes Steffensen.

– Og det til de grader, var svaret fra Dale, og han viste fram en pose full av gull og sølv.

Så var det rett opp på politikammeret der de fortalte om funnet ved Runde, og Steffensen fikk ta det første bildet av myntene fra «Akerendam». Dermed var sirkuset i gang,

[ – Jeg er omtalt der, tror jeg. Som hun storesøstera som kjøpte kondomer før de skulle på interrail ]

Lei av å snakke om det

Eystein Krohn Dale er lei av å snakke om det som skjedde sommeren for 50 år siden, men han åpnet seg litt i et intervju med Dagbladet Magasinet for et par år siden. Det at de tre valgte å holde funnet hemmelig for de andre i dykkerbåten, var vanskelig for 26-åringen i Ålesund.

– Jeg hadde litt dårlig samvittighet, jeg må innrømme det. At jeg hadde allierte meg med to svensker som jeg ikke kjente, istedenfor å informere de andre om bord, som var vennene mine. Men, det var slik det ble, sier han i intervjuet.

Krohn Dale solgte sin del av skatten i 1978. Salget finansierte blant annet studier i London.

[ Hva skjedde med barnas leverpostei? ]

Jubileumsutstilling

Ute på Runde, øst mot storhavet i Herøy kommune, finner en Runde miljøsenter. Her er deler av skatten utstilt, og denne sommeren har de også en stor utstilling om myntfunnet for 50 år siden.

Daglig leder Cecil Elisabet Nerbø i Opplev Runde venter at mange, ikke minst utlendinger, vil besøke utstillingen.

– Sammen med myntene viser vi fram en del kanonkuler, klær, porselen og mange andre gjenstander fra «Akerendam». I tillegg har vi en vegg med bilde fra arbeidet med å få opp myntene. VI har også en dokumentarfilm, sier Nerbø til NPK.