Innenriks

Daglig fysisk aktivitet for skolebarn først om flere år

Barn som var 1. klassinger da Stortinget vedtok minst én time med fysisk aktivitet hver dag i skolen, kan langt på vei være ferdige med grunnskolen før dette blir noe av.

Det var i 2017 at Stortinget fattet vedtaket om daglig fysisk aktivitet i skolen. Vedtaket ble ikke fulgt opp av Solbergregjeringen, men det vil Støreregjeringen gjøre. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «gradvis innføre eit dagleg sunt, enkelt skulemåltid og dagleg fysisk aktivitet i skulen, med fridom for skulane til å organisere dette sjølve.»

Nå har Alliansen for fysisk aktivitet i skolen spurt Kunnskapsdepartementet hvordan det som handler om daglig fysisk aktivitet i skolen skal følges opp.

«Vi er nå i gang med et arbeid med en stortingsmelding om barn og unge på 5. til 10. trinn i grunnskolen», svarer departementet.

«Meldingen skal tentativt være klar for behandling av Stortinget i vårsesjonen 2024», fortsetter departementet.

Det er for sent, mener Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som er del av Alliansen for fysisk aktivitet i skolen.

– Vi blir svært bekymret av at regjeringen mener at de kan vente til 2024 med å tenke på dette, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforening for folkehelsen.

– Kan ikke vente flere år

– Stortinget vedtok allerede i 2017 å få på plass daglig fysisk aktivitet i skolen. Den forrige regjeringen trenerte dette, fram til de la ned hele ambisjonen. Vi er mange organisasjoner og aktører som har sett fram til at dette endelig skal i gang nå, med en ny regjering, sier Gerhardsen.

– Vi forventer at kunnskapsministeren setter opp tempoet her nå. Ungene våre kan ikke vente flere år til, eller risikere at det ikke blir noe av denne gangen heller.

Alliansen for fysisk aktivitet i skolen omfatter også Den Norske Legeforening, Norges idrettsforbund, Kreftforeningen og Norsk Fysioterapeutforbund, i tillegg til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Til sammen representerer disse organisasjonene nær 2,5 millioner medlemmer.

Denne alliansen har i nærmere 15 år jobbet for at det skal settes et klart og forpliktende mål om daglig fysisk aktivitet for alle skoleelever på alle trinn, tilrettelagt eller ledet av kompetent personell.

– Det er bred faglig enighet om verdien av daglig fysisk aktivitet i skolen. Det bidrar til helse, trivsel og læring. Gevinstene er mange og en rekke skoler er allerede i gang, fortsetter Gerhardsen.

– Nå må vi få med resten. Vi blir svært bekymret av at regjeringen mener at de kan vente til 2024 med å tenke på dette. Ingen regjering har garanti for å sitte evig, så de må bruke makten sin mens de har den for å få på plass endring.

– Aktiviteten synker

I svarbrevet til Alliansen for fysisk aktivitet i skolen, viser Kunnskapsdepartementet til en pressemelding fra mai om den kommende stortingsmeldingen om barn og unge på 5. til 10. trinn i grunnskolen. Pressemeldingen omfatter også «Fakta om ungdom».

Her henvises det Ungdataundersøkelsen som viser at «når vi ser bort fra skoletiden, brukte 76 prosent av ungdommene minst tre timer daglig foran en skjerm i 2021, mot 65 prosent i tiden før pandemien.»

«Data fra nasjonale kartleggingsundersøkelser viser at det fysiske aktivitetsnivået reduseres betraktelig i ungdomsårene. Aktiviteten synker særlig blant jenter, unge fra hjem med lav sosioøkonomisk status og i rurale strøk», står det også å lese i «Fakta om ungdom».

At det står dårlig til med barn og unges aktivitet, er ikke noe nytt for Alliansen for fysisk aktivitet i skolen.

«En rapport publisert i The Lancet i november 2019, viser at norske barn og unge er mer inaktive enn britiske og amerikanske barn. Det var før nedstengningen av samfunnet som følge av koronatiltak. Nedstengningen innebar ytterligere reduksjon i fysisk aktivitet og enda mer tid brukt foran skjermer», skriver Alliansen i sin henvendelse til Kunnskapsdepartementet.

«En ny generasjon er altså i ferd med å vokse opp med overvekt, hjerte- og lungesykdommer, muskel- og skjelettlidelser og diabetes. Disse sykdommene kan i stor grad forebygges. Anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon og de nasjonale rådene er minimum 60 minutter fysisk aktivitet av moderat til høy intensitet per barn per dag», skriver Alliansen videre.

Jenter leker i et lekestativ på en lekeplass ute.

Nye retningslinjer

Helsedirektoratet lanserte de nye nasjonale retningslinjene for fysisk aktivitet og tid i ro, så sent som i mai.

Dette er rådene:

  • Barn under 1 år bør være i bevegelse flere ganger om dagen og på ulike måter, gjerne gjennom samspill og lek.
  • For barn under 1 år bør tiden helt i ro i våken tilstand begrenses, tid foran skjerm frarådes.
  • Barn 1–5 år bør være allsidig fysisk aktive med varierte bevegelser, aktiviteter og lek i minst 180 minutter fordelt utover dagen.
  • Tiden barn 1–5 år sitter helt i ro eller fastspent i våken tilstand bør begrenses, skjermtid frarådes for 1-åringer.
  • Barn og unge 6–17 år bør være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet.
  • Barn og unge 6–17 år bør begrense tiden i ro, særlig passiv skjermtid på fritiden.

Alliansen mener det det i tillegg må komme «tydelige og forpliktende mål om daglig fysisk aktivitet for alle skoleelever på alle trinn».

– Vi får stadig nye rapporter om utfordringene med for lite aktivitet og for mye stillesitting blant norske barn og unge, forteller Mina Gerhardsen.

– Dette må vi gjøre noe med. I skolen møter vi alle barn, derfor er dette en av de aller viktigste arenaene for å skape forandring. Regjeringen har lovet at alle elever skal få én times fysisk aktivitet om dagen. Vi kan ikke vente i årevis på at dette skal bli virkelighet.

– Ønsker å høste erfaringer

Dagsavisen har spurt regjeringen når daglig fysisk aktivitet i skolen kan bli en realitet, uten å få noe konkret svar på det.

– Vårt mål er gradvis å innføre fysisk aktivitet i skolen, med frihet for kommunene til å organisere dette selv. Regjeringen er i gang med både ungdomsmelding og folkehelsemelding, og resultatet av dette arbeidet vil være viktig for å kunne nå våre mål, sier statssekretær Kristina Torbergsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet.

– Hvorfor kan ikke daglig fysisk aktivitet komme tidligere, for eksempel fra kommende skoleår?

– Solbergregjeringen hadde ikke lagt inn midler eller løsning for dette i forslaget til Statsbudsjett for 2022, og dermed var det verken penger til det eller forankring i sektoren. For oss er det viktig å finne løsninger basert på tillit, og som ivaretar skolenes og lærernes profesjonelle frihet og ansvar for de metodene de bruker i opplæringen, svarer Torbergsen.

– Den varslede stortingsmeldingen skal omhandle barn fra 5. til 10. trinn i grunnskolen. Hva innebærer det for barn fra 1. til og med 4. trinn? Vil ikke de få et daglig tilbud om fysisk aktivitet?

– Regjeringen ønsker å høste erfaringer av eksisterende ordninger. På 5. til 7.trinn er det i dag avsatt timer til fysisk aktivitet i skolen (FYSAK), og vi ønsker eksempelvis å få en bedre kunnskapsoversikt om hvordan FYSAK har fungert. Det vil også være viktig å belyse om fysisk aktivitet skal ta tid fra andre fag eller om vi skal utvide timetallet i skolen, svarer Torbergsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen