Innenriks

Blir ikke enige om en global naturavtale

Verdens land ble ikke enige i Genève og ikke i Nairobi heller. Nå blir det trolig enda et forhandlingsmøte om en global naturavtale.

Klima- og miljødepartementet bekrefter at det planlegges nok et møte i arbeidsgruppen som «forbereder det globale rammeverket for naturmangfold», noen dager før COP 15.

Målet er at verdens ledere skal undertegne en «Parisavtale» for naturen i løpet av COP 15 – FNs 15. konferanse med utgangspunkt i konvensjonen om biologisk mangfold.

Opprinnelig skulle COP 15 avholdes i Kunming i Kina i april, men nå er det bestemt at representanter for verdens land i stedet skal møtes i Montreal i Canada i desember.

Også det nye forhandlingsmøtet før COP 15 skal finne sted i Montreal, opplyser Klima- og miljødepartementet.

Dagsavisen får i tillegg opplyst fra departementet at det nye møtet «er avhengig av finansiering fra donorer, og blir ikke annonsert før dette er på plass».

– Bremset framgangen

I mars skrev Dagsavisen om at verdens land da var samlet i Genève til det som skulle være det siste forhandlingsmøtet før naturavtalen skulle undertegnes i Kunming, to år senere enn opprinnelig planlagt på grunn av koronapandemien. Slik gikk det ikke.

– Framgangen har vært smertefullt langsom med tanke på at livet på jorda står på spill, konstaterte Anders Haug Larsen, leder for politikk i Regnskogfondet, om forhandlingene i Genève.

Det ble derfor avtalt å avholde et nytt forhandlingsmøte, denne gang i Nairobi i slutten av juni, men heller ikke denne gang klarte landene å oppnå det de var samlet for. Så nå må de forberede seg på nye timer ved forhandlingsbordet om noen måneder.

– Vårt mål for det siste arbeidsmøtet i Nairobi var å arbeide for en ren forhandlingstekst og et utkast til rammeverk som kunne sendes til partsmøtet for vedtak uten ytterligere forhandlingsrunder.

Det sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet.

– Situasjonen er dessverre slik at en lite gruppe land med lave ambisjoner bremset framgangen, og som et resultat kan det bli behov for et nytt forhandlingsmøte, fortsetter Heen.

– Norge er ikke rede til å kompromisse på ambisjonsnivå. Vi arbeider sammen med andre ambisiøse land for at rammeverket som skal vedtas i Montreal i desember, skal bli så sterkt og effektivt som mulig, understreker han.

– Sjansen til å sikre en global avtale som bidrar til den nødvendige omstillingen av samfunnet, og som er sterk nok til å kunne håndtere den akutte naturkrisen vi står i, i henger nå i en tynn tråd, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Henger i en tynn tråd

– I Nairobi så vi mye av det samme som vi så i Genève i mars – mangel på politisk lederskap og begrenset framgang, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Vi er dypt bekymret for at verdens land ikke har tatt innover seg alvoret, og hvor tidskritisk det er å få på plass en ambisiøs avtaletekst før det viktige toppmøtet i Montreal i desember, fortsetter Andaur.

– Alle de avgjørende beslutningene er utsatt nok en gang. Sjansen til å sikre en global avtale som bidrar til den nødvendige omstillingen av samfunnet, og som er sterk nok til å kunne håndtere den akutte naturkrisen vi står i, i henger nå i en tynn tråd.

Andaur mener alle land må trappe opp innsatsen for å finne gode løsninger fram til COP 15.

Sentrale punkter er slik WWF ser det, blant annet tiltak mot årsakene til naturtap, behovet for finansiering av disse tiltakene og et godt system for å sikre at den kommende globale naturavtalen blir gjennomført av landene.

– Et mål om å halvere fotavtrykket fra produksjon og forbruk innen 2030 er essensielt, men forhandlingene på dette punktet har blitt holdt som gissel av en liten gruppe land, inkludert Brasil, som er mer interessert i å fremme sine egne kortsiktige interesser, sier Andaur.

– Forhandlet ikke

Også Forum for utvikling og miljø (ForUM) konstaterer at naturforhandlingene går for sakte og at viljen til å oppnå resultater ikke er til stede.

– Altfor mange av forhandlerne i Nairobi forhandlet ikke, de bare gjentok sine primærstandpunkt om og om igjen, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM.

– Mange av de største hindrene vi stanger mot nå krever politiske løsninger. Derfor håper jeg at de som var på plass i Nairobi bruker de kommende månedene godt til å overbevise den politiske ledelsen i hjemlandene om å ta ansvar. Naturen er selve livsgrunnlaget vårt, og akkurat nå setter verdens ledere det i fare med sin manglende forhandlingsvilje.

– Det er ingen tvil om at vi må ta grep for å stanse naturkrisa, også grep som kan gjøre vondt og krever at vi gjør endringer i måten vi lever på. Naturkrisa tvinger oss til å redusere overforbruket vårt av både areal og ressurser. Hensynet til naturmangfoldet må få en mye sterkere posisjon i alle politiske avgjørelser, særlig når det kommer til arealforvaltning. Den nye naturavtalen kan og må være et viktig bidrag til dette.

I desember blir Canadas statsminister Justin Trudeau vert for COP 15 – som kan komme til å bestemme skjebnen til mange av verdens dyr og planter.

– Mange trusler

Dagen etter at forhandlingsmøtet i Nairobi om naturavtalen ble avsluttet, startet FNs havkonferanse i Lisboa. I løpet av konferansen, som ble avsluttet på julis første dag, kom det mer informasjon på bordet om hvor ille det står til med naturen.

– Konferansen understreket alvoret av de mange truslene havet står overfor. Nye tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk viser at 35 prosent av verdens fiskebestander er overfisket, opp fra 10 prosent på 1970-tallet, forteller Karoline Andaur i WWF.

Hun oppfordrer nå verdens ledere til å få på plass «robuste avtaler» både når det gjelder:

  • Naturmangfold
  • Klimaendringer
  • Plastforurensning
  • Utvinning av havbunnsmineraler

– Det er ingen tvil om at FNs havkonferanse i Lisboa har gitt oss et viktig momentum, men hvorvidt det brukes riktig vil vi først se de kommende månedene. Vi trenger ambisiøs politikk og rask implementering både globalt og lokalt for å kunne sikre havets helse, sier Andaur.

– Dypt urovekkende

Utvinning av havbunnsmineraler ble et sentralt tema under havkonferansen, forteller Kathrine Sund-Henriksen i ForUM.

– Satsingen til en rekke land, inkludert Norge, på utvinning av havbunnsmineraler, uten nok kunnskap om de miljømessige konsekvensene det vil medføre, er dypt urovekkende, mener hun.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er det derfor en rekke organisasjoner som ønsker å vente med slik gruvedrift til vi får mer kunnskap om hvilke konsekvenser den kan få. Et slikt moratorium samler nå støtte verden rundt. Allerede har store virksomheter som Google, Samsung, Volvo og BMW varslet at de ikke vil benytte mineraler fra havdypet i sine produkter. En fullstendig oversikt finnes her.

– I Lisboa så vi ledere fra flere land, inkludert Frankrikes president Emmanuel Macron og Palaus president Surangel Whipps Jr., si nei til utvinning av havbunnsmineraler så lenge det ikke finnes nødvendig kunnskap om den unike naturen i dyphavet, opplyser Karoline Andaur i WWF.

– Over 100 folkevalgte fra hele verden har også signert et globalt opprop for å trykke på pauseknappen for slik gruvedrift, fortsetter Andaur.

– Havet som matfat

Andaur mener at Norge nå må stanse den pågående åpningsprosessen for gruvedrift på dypt vann i norske farvann. Hun mener også at Norge må sørge for å bevilge penger til forskning for å finne ut om utvinning av mineraler på denne måten er forsvarlig, og om det virkelig er behov for havbunnsmineraler for å gjennomføre det grønne skiftet.

I sin oppsummering av havkonferansen i Lisboa viser regjeringen til to av FNs 17 bærekraftsmål. Bærekraftsmål 2 som handler om matsikkerhet og utrydding av sult, og bærekraftsmål 14 som handler om sunne hav.

– Det er grunnleggende for fiskerinæringa og alle som jobber med sjømat, at havet har god helse, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding.

– Vi må samarbeide om å ivareta havet som matfat.

– Uten rene hav blir det dårligere og mindre mat til verdens befolkning, påpeker Skjæran også.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen