Innenriks

Erna Solberg: – Har ikke tenkt å slutte i norsk politikk

Erna Solberg (61) har ingen planer om å tre til side etter over 32 år i toppolitikken.

Høyres partileder Erna Solberg har ingen planer om å pakke sammen etter over tre tiår i toppolitikken. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Av Bibiana Piene / NTB

Allerede før Høyres landsmøte i april antydet Solberg at hun på ny ønsker å være partiets statsministerkandidat i stortingsvalget i 2025.

– Det er planen, sier hun til NTB.

Det vil trolig bety at Solberg tar gjenvalg som Høyre-leder på landsmøtet i 2024. Da har hun vært partileder i 20 år og tilbrakt nesten hele sitt voksne liv i toppolitikken. To år som sekretær for Operasjon Dagsverk på 1980-tallet er hennes neste yrkeserfaring på CV-en.

Suverent størst

Allerede i desember i fjor passerte Høyre Ap på meningsmålingene som Norges største parti – og har siden økt forspranget. På månedssnittet for juni ligger Høyre nesten 6 prosentpoeng høyere enn Ap, ifølge nettstedet Poll of polls.

Men Solberg er klar over at situasjonen fort kan snu.

– Ja. Det er hyggelig med gode målinger, men vi tar aldri noe for gitt. Politikk forandrer seg fort, sier hun.

– Vi må jobbe med vår egen politikk og hvor vi skal videre, for eksempel at vi må holde igjen på pengebruken i det offentlige, slik at presset på renten ikke blir så stort. Vi må hele tiden jobbe med nye løsninger, føyer hun til.

En av tingene Høyre tar til orde for, er en betydelig lavere oljepengebruk i årene framover.

– Vi må ikke la de unge ta regningen for at vi politikere ønsker å gjøre for mye, slo hun fast på Høyres avslutningsseanse foran sommerferien.

I Solbergs egen regjeringstid økte oljepengebruken fra 125 milliarder kroner i 2013 til om lag 238 milliarder kroner i 2021. I det samme tidsrommet ble oljefondet mer enn doblet fra rundt 5.000 til over 12.000 milliarder kroner.

Store ambisjoner

Målingene gir uansett Høyre en etterlengtet boost foran kommunevalget neste år. I valget i 2019 gikk partiet på en smell, og antall kommuner med Høyre-ordfører ble mer enn halvert, fra 74 til 35.

Ambisjonen for neste år er å doble tallet på Høyre-ordførere og sikre partiet det ærefulle vervet især i de store byene.

Høyre har også børstet støv av sitt gamle forslag om aktivitetsplikt for folk som mottar sosialhjelp, noe Solberg har kjempet for i årevis.

– Vi har jo innført dette for dem under 30 år, og evalueringene er ganske bra. Ikke sånn at vi ser voldsomme endringer, for dette ble jo innført ett år før pandemien. Men vi har sagt at vi skal øke det opp til 40 år.

– For mange kan dette oppleves som å bli truet med pisken?

– Det å stille krav til folk er ingen pisk, det er å respektere mennesker. Det at det er en aktivitetsplikt, betyr at det er en plikt også for kommunene å bidra med systematiske tiltak for denne gruppen, sier Solberg.

Hva med å kalle det en rettighet?

– Ja, men det er også en plikt. Og så er det en rettighet man får.

Klimasvar

Nylig uttalte NRKs nå avgåtte politiske kommentator Magnus Takvam at norske politikere er for lite dristige, særlig når det gjelder klima. De anerkjenner forskningen og kunnskapen om klimaendringene, men omsetter den ikke til konkret politikk, mener han.

Det er Solberg uenig i.

– Det er jo sånn at vi jobber med teknologiløsningene som kan erstatte bruk av fossil energi. Det tar litt tid. Men jeg mener faktisk at vi gjør ting, at vi har en plan, og på noen områder tror jeg andre land vil se på oss og si at dette hadde ikke de fått til, sier hun.

– Men vi må være forsvarlige. Vi skal sørge for at folk har jobb, at de har en økonomi de kan leve av – og at utslippene går ned, fortsetter hun og viser til at utslippene har gått ned med 3,5 prosent de siste to årene. Men da er pandemieffekten i 2020 regnet inn.

– Det går for sakte, men nedgangen viser at en del av klimatiltakene har effekt.

Ville svart det samme

I 2014 intervjuet NTB Solberg om klimaproblemene. Da svarte hun dette på spørsmål om hva hun ville si om hennes barnebarn en gang spør om hvorfor hun ikke gjorde mer for klimaet da hun hadde muligheten: «Jeg mener jeg kan si at vi gjorde mye,» sa Solberg den gangen.

Åtte år senere er de globale utslippene større enn noen gang før i historien.

– Ville du svart det samme i dag?

– Ja, det ville jeg. I Norge går utslippene ned, og vi – og jeg – har bidratt stort til dette.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen