Innenriks

Over 40 varmerekorder i Norge: – Det vi ser, er bare en liten del av den nye normalen

I Nord-Norge er det satt rundt 40 varmerekorder den siste uka. Klimaforsker Bjørn Samset mener det er helt i tråd med hva vi må forvente når kloden blir varmere.

Den siste uka har det vært middelhavstemperatur en rekke steder i Nord-Norge. Ved nærmere 40 værstasjoner i Nordland, Troms og Finnmark, er det satt varmerekorder for juni, viser en oversikt som Meteorologisk institutt har sendt Dagsavisen. Den høyeste temperaturen ble målt i Banak og Tana bru. På begge stedene er den nye juni-rekorden nå på 32,5 grader.

For Bjørn Samset, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, er det ingen tvil om at rekordene kommer som følge av at kloden har blitt varmere.

– Været varierer alltid rundt et gjennomsnitt, med kalde og varme dager i forhold til det som er «normalt». Men når dette gjennomsnittet blir varmere, vil de varmeste dagene også bli varmere, mens de kaldeste dagene blir litt mindre kalde, skriver han i en e-post og legger til:

– Dermed settes det stadig nye varmerekorder, fordi jorden sett under ett blir rundt 0.2 grader varmere i tiåret. Hetebølger er litt mer komplekse, siden de særlig kommer når vi får et blokkerende høytrykk. Da forsterkes både varme og effekten av global oppvarming, slik at ekstremtemperaturene øker enda raskere enn gjennomsnittet.

– Overraskende

Han er noe overrasket over at det kom så mange varmerekorder i Nord-Norge i juni. Samtidig mener han det er i tråd med hva vi må forvente i tida framover.

Nedover i Europa har det også vært svært varmt i juni, og hetebølgen kom uvanlig tidlig i år. I land som Frankrike, Italia og Storbritannia er det satt en rekke temperaturrekorder.

– Vi kan aldri forutsi akkurat når og hvor det vil komme en hetebølge, så sånn sett var denne våren en overraskelse. Men vi får rekordsettende vær ett eller flere steder på jorden hvert eneste år for tiden, så at det før eller siden traff Europa om våren, er helt forventet. Det samme gjelder her hjemme: At Nord-Norge skulle bli såpass varmt, og at rekordene for juni skulle bli slått såpass grundig, var så klart overraskende – men likevel helt i tråd med det vi kunne forvente nå som klimaet er blitt varmere enn det var, skriver Samset.

Bjørn Samset er forsker ved Cicero Senter for klimaforskning og sitter i FNs klimapanel.

På spørsmål om hva som blir den nye normalen på relativt kort sikt, svarer han:

– Det vi ser, er bare en liten del av den nye normalen. Sett nå at klimaet ikke ble varmere enn i dag, om lag 1.1 grader varmere enn i 1850. Da ville vi fortsatt se mange rekorder i årene fremover. Grunnen er at de mest ekstreme forholdene kommer sjelden, så vi vet fortsatt ikke hva som er den nye «50-års-hetebølgen» i Bodø, for eksempel. Det kan være den vi fikk i år, eller det kan være noe enda varmere. Det samme gjelder hele resten av verden. Vi kjenner ikke ennå det nye klimaet, og dessuten vil ikke klimaendringene stanse før det er blitt en god del verre.

Selv om klimagassutslippene skulle gå drastisk ned på kort tid, vil den globale oppvarmingen uansett øke med mellom 1,5 og 2 grader.

– Altså minst en halv grad til i forhold til i dag – som vil komme i løpet av de neste par tiårene. På kort sikt vil vi dermed få stadig flere og sterkere overraskelser av den typen vi nå ser. Ikke i Norge hvert år, og ikke hvert eneste år, men hyppigere og hyppigere. Et godt eksempel på hvor fort endringene nå går, er «værmeldingen for 2050» som Meteo France laget i 2014. Den varslet fryktelige temperaturer – som er så å si identiske med de vi nå har sett i juni, skriver Samset.

En god og en dårlig nyhet

Den siste rapporten til FNs klimapanel var svært dyster lesning.

– Vi er på vei mot en klimakatastrofe med full hastighet. Store byer under vann. Hetebølger uten sidestykke. Skremmende stormer. Vannmangel mange steder. Utryddelse av én million plante- og dyrearter. Dette er ikke fiksjon eller en overdrivelse. Dette er det forskningen forteller oss vil bli resultatet av vår nåværende energipolitikk, uttalte FNs generalsekretær António Guterres da rapporten ble publisert.

Samset sitter som forsker i FNs klimapanel, og han har hatt en sentral rolle i ekspertgruppen som har skrevet konklusjonene om klodens tilstand.

– Hvordan vil du si verden ligger an når det gjelder å få klimagassutslippene ned?

– Vi er veldig, veldig langt fra å få ned klimagassutslippene tilstrekkelig til å klare målene vi har satt oss. Men bak det utsagnet ligger en god og en dårlig nyhet. Den dårlige er at vi stadig setter verdensrekord i utslipp, år etter år, bortsett fra i pandemiåret 2019. Antakelig gjør vi det nå i 2022 også, noe som er veldig dårlig nytt for 1.5-gradersmålet. Den gode nyheten er at stadig flere land setter seg ambisiøse mål om kutt i årene som kommer. Om alle disse blir innfridd, vil vi faktisk nærme oss å holde togradersmålet.

– Utfordringen nå er – som det har vært lenge – å gjøre mål om til handling. Der har vi dessverre historien imot oss, skriver Samset.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen