Innenriks

MDG vil gi 400 oljemilliarder til Ukraina og sultrammede i verden

Petroleumsskatten ventes å bli på godt over 700 milliarder kroner i år. MDG mener en stor del av rekordbeløpet må gis til Ukraina og fattige land, som nå sliter tungt med høye mat- og energipriser.

Mandag sendte Skatteetaten ut en pressemelding om at petroleumsskatten for 2022 ventes å bli på nærmere 740 milliarder kroner.

– Den store økningen skyldes i hovedsak de høye olje- og gassprisene hittil i 2022 og forventninger om fortsatt høye priser for resten av året, uttalte skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

I fjor var petroleumsskatten på rekordhøye 295 milliarder kroner, og i år blir den altså mer enn det dobbelte.

Vil gi bort mer enn halvparten

Rasmus Hansson i MDG mener det er feil at Norge skal håve inn store milliardbeløp på svært høye olje- og gasspriser som følge av krigen i Ukraina. Partiet vil at regjeringen oppretter et solidaritetsfond som skal gå til gjenoppbygging av Ukraina og til å motvirke matvare- og energikrisen i verden.

– MDG har foreslått at krigsprofitten, som vi nå håver inn på olje og gass, settes i et solidaritetsfond som skal støtte Ukraina humanitært, bygge opp igjen landet og støtte landene som tar den tyngste støyten av flyktninger fra Ukraina. Midler fra fondet må også gå til blant annet å avhjelpe sultkatastrofen på Afrikas horn, sier Hansson.

MDG fremmet nylig et forslag om et slikt solidaritetsfond i Stortinget.

– Bare Venstre støttet MDGs forslag, men vi håper at den svært kritiske situasjonen i verden nå gjør at stortingsflertallet innser hvorfor et slikt fond ikke bare er nødvendig, men også den eneste rettferdige måten å sikre at Norge ikke går ned i historiebøkene som en krigsprofitør.

Hansson og MDG mener de nye estimatene fra Skatteetaten må utløse en ny debatt om fordeling.

– Når det fosser ekstra milliarder inn til Norge, må vi tenke lenger enn til vår egen sparegris. Dette er penger som andre betaler ut og som knekker andre menneskers og lands økonomi, sier Hansson.

På spørsmål om hvordan et sånt fond skal administreres, svarer han:

– Norge har flere store fond, og vi er trygge på at regjeringen finner en hensiktsmessig og ansvarlig måte å organisere dette på. MDG har ikke noe behov for å diktere hvordan det organiseres.

– Smaker virkelig vondt

I fjor anslo regjeringen at inntektene fra olje- og gassvirksomheten for 2022 ville komme på rundt 277 milliarder kroner. MDG mener at alt over dette beløpet må settes i et solidaritetsfond.

– Med MDG sitt forslag vil vi med Skatteetatens anslag gi over 423 milliarder kroner til gjenoppbygging av Ukraina og til energi- og matsikkerhet i verden, sier Hansson.

Han mener at Norge også vil være tjent med et slikt fond på sikt.

– Den beste måten å investere en slik enorm lottogevinst, som vi får på andres bekostning, er å bygge opp igjen velferden til folk i nød, så de kan bidra til fred og delta i en internasjonal økonomi som også Norge er avhengig av på lang sikt.

I likhet med flere andre partier, har MDG reagert på at regjeringen har kuttet i bistandsbudsjettet for å finansiere utgifter til mottak av ukrainske flyktninger i Norge. Kuttet ble riktignok redusert som følge av press fra SV i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Det smaker virkelig vondt at regjeringen kutter i bistandsbudsjettet og stapper hundrevis av milliarder ekstra i vår egen sparegris, sier Hansson.

– Norge tjener på president Putins krig

Det er flere som har ment at Norge bør dele oljemilliardene med andre land. For en drøy måned siden skrev VG om Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, som gikk hardt ut mot Norge på en nasjonal ungdomskongress i Warszawa.

– Noe er galt. Skriv til dine unge venner i Norge. De burde dele dette gigantiske overskuddet, sa Morawiecki.

Den polske statsministeren mener Norge tjener på Putins krig mot Ukraina, og han henvendte seg også direkte til nordmenn:

– Kjære norske venner. Det er ikke normalt, det er ikke rettferdig. Dere drar indirekte nytte av krigen forårsaket av Putin. Tilfeldig, selvfølgelig, for krigen i Ukraina er ikke Norges feil, men dere tjener indirekte på krigen.

Utenriksdepartementet gikk ut og kommenterte angrepet fra den polske statsministeren.

– Selv om petroleumsinntektene har økt som følge av krigen i Ukraina, så har verdien av fondet falt med rundt 550 milliarder kroner siden nyttår. Blant annet fordi aksjemarkedet har falt. Norsk økonomi og norske forbrukere blir også rammet av økte priser på strøm og bensin. Men Norge har bidratt betydelig for å støtte Ukraina og vi kommer til å bidra med betydelig mer, uttalte statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap), til NTB.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen