– Bjørnland gir et karikert bilde av Forsvaret

Etter masseskytingen i Oslo sentrum natt til lørdag ble alle pride-arrangementer i hovedstaden avlyst, etter anbefaling fra politiet. Mandagens planlagte markering på Rådhusplassen ble også avlyst, men mange møtte likevel opp.

Samme kveld anbefalte Politidirektoratet å utsette samtlige pride-arrangementer i hele landet på grunn av en fortsatt alvorlig og uavklart situasjon.

Dette er blitt møtt med kraftige reaksjoner. Justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, sier til VG at man bør vurdere å be om bistand fra Forsvaret for å ivareta tryggheten ved store forsamlinger.

Også Hallstein Bjercke, gruppeleder for Venstre i Oslo bystyre, mener politiet burde be Forsvaret om hjelp.

– Hvis ikke politiet kan beskytte ytringsfriheten og forsamlingsretten i Oslo må de be om bistand fra Forsvaret, skriver han.

Politidirektøren om Forsvaret

I Dagsnytt 18 på NRK tirsdag ble politidirektør Benedicte Bjørnland spurt av programleder Sigrid Sollund om nettopp bistand fra Forsvaret kunne gjøre det enklere (å gjennomføre arrangementene).

Bjørnland svarte:

«Bistand fra Forsvaret har ikke vært aktuelt i denne situasjonen her. Våpenkjennskap og uniform er ikke nok. Det å forvalte politimyndighet er tre års bachelorutdannelse på Politihøgskolen, det er opplæring i maktstigen, det er å kjenne til at man har muntlig pålegg som den mildeste bruk av makt, og det er det vi bruker mest».

Hun fortsatte:

«Og våpen er siste utvei. Det er ikke bare å sette Forsvaret inn overfor norske borgere. Vi lever i et liberalt demokrati. Og vi ønsker at sånn skal det forbli».

– Herregud. Dette viser at politiet ikke har beveget seg en meter siden 22. juli, sier Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen (Politiet fikk kritikk av 22. juli-kommisjonen for at det tok for lang tid før de ba om bistand fra Forsvaret, red.anm.).

[ PST mener flere var involvert i angrepet ]

Mener Forsvaret kan bistå med vakthold

Ulriksen har tidligere blant annet vært assisterende direktør ved NUPI, medlem i Forsvarspolitisk utvalg og i Utenriksdepartements sikkerhetspolitiske utvalg.

Han mener Bjørnlands uttalelser viser at man i politiet – også toppledelsen – fortsatt har svært dårlig kunnskap om hva Forsvaret kan bistå med, herunder vakthold for å sikre at arrangementer kan gjennomføres.

– Bjørnland gir et karikert bilde av Forsvaret. Vi har svært kapable styrker som er vant til engasjementsregler (rules of engagement) og til å løse alle slags oppdrag med minimal maktbruk, sier Ulriksen til Dagsavisen.

Ulriksen reagerer på Bjørnlands uttalelser om at «Vi lever i et liberalt demokrati. Og vi ønsker at sånn skal det forbli».

– Hva mener hun egentlig med det? Hva slags fordommer mot Forsvaret er det hun gir uttrykk for her? Er det å beskytte borgernes rett til å uttrykke sine meninger og følelser med statens militære styrker et inngrep i demokratiet?

– Jeg vil vel heller mene at det er en styrking av demokratiet; at vi med hjelp fra Forsvaret beskytter de som vil demonstrere for at de har akkurat de samme rettighetene som alle andre.

Det som truer demokratiet, er heller det at man nå må avlyse pride-arrangementer landet rundt, mener Ulriksen.

– Vi er ikke så vant til bevæpnede soldater i bybildet. Vil ikke det kunne gi en uheldig signaleffekt?

– Politiet er også bevæpnet i en slik situasjon. Spiller det noen rolle om uniformen er grønn eller blå? Å sette inn Forsvaret for å beskytte slike arrangementer, om trusselnivået er høyt, vil tvert imot være et signal om at staten tar demokratiske rettigheter på alvor, sier Ulriksen.

[ Terrortrusselnivået senkes, men er fortsatt høyt  ]

Reagerer på Bjørnlands begrunnelse

Sigmund Simonsen er jussprofessor ved Høgskulen på Vestlandet. Han har skrevet boka Til forsvar av landet, der han blant annet går inn på ansvars- og rollefordelingen mellom politi og forsvar i «gråsonen» mellom krig og fred.

Det er akkurat slike type holdninger som gjorde at anmodningen om bistand fra Forsvaret kom altfor sent 22. juli.

—  Sigmund Simonsen, jussprofessor

Han har ingen sterk formening om Forsvaret bør kalles inn for å sikre at pride-arrangementer blir gjennomført, men han reagerer på Bjørnlands begrunnelse for å si nei.

– Hun gir uttrykk for en oppfatning om at man har helt ulike tilnærminger til makt- og våpenbruk i Forsvaret og politiet. Det er en myte og en misoppfatning som har gjort at politiet mange ganger har vegret seg for å be Forsvaret om hjelp, sier Simonsen.

– Det er akkurat slike type holdninger som gjorde at anmodningen om bistand fra Forsvaret kom altfor sent 22. juli, sier Simonsen.

Han viser til at Forsvaret er godt vant med bevæpnet vakthold, blant annet etter 22. juli, når det kommer utenlandske fartøy på besøk og utenfor sine egne leirer hver eneste dag.

– Det er viktig med høy tillit mellom politiet og Forsvaret, ikke minst i tilfellene politiet ønsker å be om hjelp. Men uttalelser som hun (Bjørnland) kommer med, drar ned denne tilliten. Jeg hadde håpet vi var ferdig med det, sier Simonsen.

Politidirektør Benedicte Bjørnland er forelagt kritikken via Politidirektoratets informasjonsavdeling. Dagsavisen har ikke lyktes i å få et intervju med Bjørnland, men Politidirektoratet svarer her i et debattinnlegg.

[ «Samarbeidet mellom politi og forsvar er videreutviklet og forsterket» ]

Nasjonale anbefalinger opphører

Onsdag ettermiddag opphørte de nasjonale anbefalingene om at alle pride-arrangementer må utsettes. Det er nå opp til hvert enkelt politidistrikt å gjøre risikovurderinger, skriver NTB.

Samme ettermiddag ble også terrortrusselnivået senket til nest øverste nivå, det betyr at det fortsatt er høy fare for angrep. Det er det høyeste nivået i en normalsituasjon.

– Dette betyr at flere aktører har evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge, sa Roger Berg, fungerende sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, på en pressekonferanse onsdag.

Se video: – Jeg er ikke redd. Jeg er bare utrolig forbanna

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om terrortrusselnivåene

• 5. Ekstraordinær trusselsituasjon: Det er gjennomført en terroraksjon eller foreligger en uavklart trussel i Norge.
• 4. Høy terrortrussel: Flere aktører har evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge.
• 3. Moderat terrortrussel: En eller flere aktører kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge.
• 2. Lav terrortrussel: Enkelte aktører kan ha vilje til å gjennomføre terror, men mangler evne til å gjennomføre planene.
• 1. Ingen kjent terrortrussel: Det pågår ulike typer aktivitet i ekstreme miljøer, men det foreligger ingen kjennskap til aktører som har vilje til å gjennomføre terror i Norge.

Kilde: PST/NTB

---