Så mye koster utvalgene oss

Ett av de foreløpig ferskeste nye regjeringsutvalgene er Naturrisikoutvalget med 13 medlemmer, som skal legge fram sin utredning innen 31. desember 2023.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, har regjeringen allerede oppnevnt minst et tjuetall andre utvalg, ekspertgrupper og kommisjoner siden den tiltrådte. Hvor mange det totalt er, har ikke engang regjeringen selv oversikt over.

1.373 kroner timen

Det nye nivået på utvalgsgodtgjørelsen framgår av Statens personalhåndbok for 2022:

• Lederne av utvalgene får 660 kroner per time.
• Øvrige medlemmer får 499 kroner per time.
• Arbeid i møter godtgjøres med 1.373 kroner per time.
• Møteforberedelser godtgjøres med 499 kroner per time.

Det er likevel ikke alle medlemmer som får slik godtgjørelse for sin innsats, som for eksempel statsansatte, hvis arbeidet i utvalget «hører inn under vedkommendes ordinære arbeids- og ansvarsområde».

Til gjengjeld kan utvalgsmedlemmer som er selvstendig næringsdrivende «gis en høyere timesats utover den fastsatte».

De seneste årene har satsene for utvalgsgodtgjørelsen krøpet sakte, men sikkert oppover. For fem år siden for eksempel, var timegodtgjørelsen 595 kroner for ledere og 450 kroner for medlemmer av statlige utvalg, departementsoppnevnte utvalg, men også «arbeidsgrupper, interdepartementale utvalg m.m.», for å sitere personalhåndboken.

[ Sjøfuglene må vente enda lenger på redningsaksjonen ]

– Det er et gode

– Er sluttresultatene til utvalgene verdt pengene som brukes på dette?

– Er rapportene som leveres gode, tenker jeg det, svarer Cathrine Holst.

Hun er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og har forsket på nettopp utredningsutvalg og generell bruk av ekspertkunnskap og ekspertråd i utformingen av politikk. Særlig har hun sammen med kolleger studert NOU-systemet (Norges offentlige utredninger).

– Det kan selvsagt stilles spørsmål ved behovet for enkelte utredninger, fortsetter Holst.

– Om de bringer noe nytt og relevant, om de er satt ned for at regjeringen skal kjøpe seg tid eller for å gi inntrykk av at den bryr seg, heller enn faktisk å gjøre noe.

– Men i stort tenker jeg det er et gode at politiske forlag og reformer baserer seg på kunnskap og analyser. Utvalgsvesenet vårt leverer ofte bra. Man må også tenke på hva som er alternativet, for eksempel flere konsulentrapporter. Mange er jo skeptiske til det også.

[ Bygger veier på harde livet ]

– Knappere frister

Dagsavisen har stilt samtlige 15 departementer flere spørsmål om de nye utvalgene. Åtte departementer har svart.

De opplyser at de aktuelle utvalgene deres har fra åtte til 17 medlemmer, til sammen nær 150 personer. Noen av utvalgene jobber sammen fram mot slutten av inneværende år, andre til langt inn i 2023.

– Er det forståelig at tiden utvalgene har på seg til å konkludere er så forskjellig?

– Gjennomsnittstiden for utvalgsarbeid har gått ned de seneste årene. Utvalgene må levere rapportene sine innen knappere frister, svarer Holst.

– Noen utvalg har så krevende oppdrag at de strengt tatt burde hatt mer tid og større ressurser, for eksempel til å ansette flere personer i sekretariatet eller til å bestille flere underlagsrapporter. Men politikkens omløpshastighet stiger, og politikere, medier og velgere vil gjerne ha raske svar.

– Hva tenker du om at antallet medlemmer i utvalgene varierer såpass?

– Utvalg med mange medlemmer kan bli tungrodde, men av og til er det mange interesser, perspektiver og kompetanser som skal være representert. Noen av de minste utvalgene er gjerne ekspertutvalg som domineres av forskere, flankert av en byråkrat eller to.

[ Forbud mot fossilreklame sprer seg ]

– Større åpenhet

– Ville det vært en fordel med mer like utvalg?

– Nei, jeg synes egentlig ikke det. Forskjellige oppdrag kan kreve ulike opplegg og løp. Jeg tror det kan gi bedre saksutredning at det er en viss fleksibilitet. Det må være innenfor regjeringens politiske skjønnsrom å vurdere hva som trengs, svarer Holst.

– En annen ting er at det gjerne kunne vært større åpenhet om bakgrunnen for utvalgssammensettingen.

– Hvorfor får noen interesser og perspektiver plass rundt bordet, og andre ikke? Utvalgsmedlemmers fagbakgrunn og organisasjonstilknytning er selvsagt med på å prege hva slags utredninger vi får, fortsetter hun.

Ett utvalg det har blitt stilt spørsmål om sammensettingen av, er det nye utvalget som skal gjennomgå abortloven. Her har Kvinnefronten vært kritisk til hvem som har fått plass og ikke har fått plass i utvalget.

– Jeg er skuffa over sammensetningen som har blitt presentert, og mener utvalget mangler viktige perspektiver fra kvinnebevegelsen, uttalte Cathrine Linn Kristiansen, talskvinne i Kvinnefronten, nylig til Vårt Land.

[ Her skal det igjen bli natur (en stund) ]

Kan få erstatning

De fleste av departementene som har svart på Dagsavisens spørsmål, viser til Statens personalhåndbok for 2022 når det gjelder godtgjørelsen til utvalgsmedlemmene, men det er også unntak fra dette.

«Salærsatsen er i 2022 på kroner 1.121. Det vil si at leder får i møter godgjort 75 prosent av denne» (noe som tilsvarer 841 kroner), opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.

Øvrige medlemmer får 561 kroner, hvis de da ikke er selvstendig næringsdrivende. De får 1.373 kroner. Møteforberedelser blir godtgjort med 561 kroner for både ledere og medlemmer, kan Helse- og omsorgsdepartementet også opplyse.

Kommunal- og distriktsdepartementet viser til et annet punkt i Statens personalhåndbok. Det omhandler «Erstatning». Hvis deltakelsen i utvalget medfører tapt arbeidsinntekt, kan det nemlig dekkes. Det samme er tilfellet for utgifter til barnepass. Virksomheter som utvalgsmedlemmer vanligvis jobber i, kan også få erstatning for tapte inntekter som følge av ansattes utvalgsarbeid.

Hurdalsplattformen lover utredning av i alt 46 saker innenfor ulike politikkfelt, så foreløpig har vi trolig bare sett starten på hva nåværende regjering vil sette ned at ulike utvalg.

– Vet du noen om hvor penger tidligere regjeringer har brukt på utvalg?

– Nei, det har jeg ikke oversikt over, men jeg tenker at en god forvaltning skal bruke ressurser på god saksutredning, svarer Holst.

– Utvalgene har sin plass her, selv om omfang og profil kan og bør diskuteres.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen