Norges Bank hever renta med 0,5 prosentpoeng – varsler ny renteheving i august

Neste steg mot toppen på 3 prosent kommer allerede i august, varsler sentralbanken. Den gjennomsnittlige boliglånsrenta, som nå er om lag 2,2 prosent, kan i så fall øke til rundt 4,3 prosent.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Hun viser til at det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå, og i tillegg er inflasjonen klart over målet.

Rentehoppet er ifølge E24 det største på 20 år og kommer etter to år med pandemi og rekordlav rente både i Norge og utlandet.

[ Rentehevingen: – Dramatisk for unge boligkjøpere ]

Venter inflasjonsvekst

Den underliggende prisveksten har tatt seg raskt opp og vært høyere anslått, og med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på importvarer tror banken at inflasjonen blir liggende over målet en god stund.

Inflasjonen var oppe i 5,7 prosent i mai sammenlignet med samme tid i fjor, mens kjerneinflasjonen lå på 3,4 prosent.

Norges Bank tror pris- og lønnsveksten vil fortsette på kortere sikt, men at den vil avta fra neste år. De tror også veksten i boligpriser og kreditt vil avta på sikt.

– Fortsatt lavt nivå

Norges Bank understreker at renten fortsatt er på et lavt nivå, og at pengepolitikken fortsatt er ekspansiv.

– Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en raskere renteoppgang enn tidligere anslått. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen holder seg høy, og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger fram, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Prognosen for styringsrenten ligger høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker til rundt 3 prosent fram mot sommeren neste år.

Dersom inflasjonen og kapasitetsutnyttingen avtar raskere enn anslått, kan renten bli satt mindre opp, understreker sentralbanken.

Økonomer overrasket

Det var ventet på forhånd at Norges Bank skulle sette opp renta etter at den ble holdt uendret på 0,75 prosent i mai.

Flere hadde spådd at den skulle opp 0,5 prosentpoeng, mens blant andre DNB ventet at Norges Bank ville holde igjen og øke med kun 0,25 prosentpoeng i første omgang. Enkelte økonomer hadde til og med tatt til orde for et «amerikansk rentesjokk» der banken satte opp renta med 0,75 prosentpoeng.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets omtaler beslutningen som «mer aggressiv enn vi trodde».

– Ikke veldig overraskende, men dette var ikke priset inn fullt ut på noen måte, sier han til E24.

Heller ikke Nordea ventet en så kraftig renteøkning nå.

– Norges Bank overrasket med en aggressiv renteøkning på 50 basispunkter i dag, skriver analytiker Dane Cenkov i Nordea i en melding.

Regjeringen får skylda

Både Høyre, Frp og MDG mener regjeringen må ta skylda for torsdagens renteheving til 1,25 prosent.

– Jeg mener regjeringspartiene og SV må ta et betydelig ansvar for at rentene nå går raskere oppover enn antatt, sier finanspolitisk talsperson i MDG Lan Marie Berg til NTB om rentehevingen.

Hun mener regjeringen har unnlatt å ta noen som helst økonomiske grep for å få ned boomen i norsk oljeindustri i revidert budsjett.

– Alle milliardene som staten nå kaster etter mer klimaskadelig oljevirksomhet, bidrar til å presse renta opp for vanlige folk og bedrifter. Det er elendig klimapolitikk, men også uansvarlig og usolidarisk økonomisk politikk, sier hun.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) rister på hodet og sier dette er Norges Banks beslutning.

– Sentralbanken skriver i sin pengepolitiske rapport at oljepengebruken har vært lavere enn anslått. Finanspolitikken har dermed ikke bidratt til å løfte rentebanen. Dette viser hvor viktig det var å ta ned pengebruken i revidert budsjett, og at vi holder igjen i kommende budsjetter, sier Vedum som svar på kritikken.

Saken fortsetter under videoen

– Skyver renta foran seg

Frp-leder Sylvi Listhaug sier hun er bekymret for hvordan renteoppgangen vil ramme folk og bedrifter som allerede sliter med de ekstreme prisene – særlig på drivstoff, strøm og mat.

Hun sier at regjeringen burde hjulpet dem som sliter ved å sette ned avgiftene, slik at folk og bedrifter klarer å få betalt regningene.

– Jeg er lei av at regjeringspartiene og Høyre skyver renta foran seg når de skal begrunne at de ikke vil sette ned avgiftene.

– Hovedgrunnen til at renta går opp kraftig nå, er den høye inflasjonen. Den kan norske politikere få ned ved å kutte og fjerne avgifter på de varene som øker i pris, som drivstoff, strøm og mat, slik Frp har foreslått, sier Listhaug.

Små økninger gir store utslag

Også Høyre slenger seg på kritikken mot regjeringen og sier folk er bekymret for egen økonomi.

– Jeg hører Støre og Vedum si at de tar dette på alvor, men politikken deres bærer ikke nok preg av det, sier Høyres finanspolitiske talsperson Tina Bru.

– Det viktigste for Høyre er å bremse utgiftene til folk og dempe risikoen for at renten øker mer og raskere enn varslet. Da må vi bruke mindre oljepenger, og det er politikernes ansvar, sier Bru.

Hun sier det hviler et stort ansvar på regjeringen for å holde igjen pengebruken i årene fremover.

– Små økninger i renten gir store utslag på økonomien til folk, familier og bedrifter. Høyre prioriterer lavere oljepengebruk, og vil gi skattelette til de med lavest inntekt for å gi folk mer romslighet i hverdagen.

– Dobbeltstraff

Rødt mener store og raske rentehevinger rammer skeivt og kan bidra til å kvele den positive utviklingen i arbeidsmarkedet.

– Det kan bli en dobbeltstraff for folk med lave inntekter og usikre jobber, sier nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

– Det såkalte presset i økonomien er alt annet en jevnt fordelt, sier nestlederen.Hun viser til at samtidig som folk flest kutter der de kan, melder privatfly-selskaper om rekordstor pågang fra familier som vil på luksusferie.

– Når sentralbanken ikke forstår Forskjells-Norge, må regjeringa gjøre det, og de rikes kjøpekraft må dempes med økte skatter på toppen, sier Martinussen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen