Innenriks

Forsker om nye AAP-funn: – Vi er litt overrasket

Ny Nav-rapport viser at kortere makstid på AAP førte til raskere avklaring til både arbeid og uføretrygd.

Foto: Marius Vervik

– De med makstid på tre år er mer i arbeid, og det skjer nesten gjennom hele løpet. Vi er litt overrasket, sier Nav-forsker Inger Cathrine Kann.

1. januar 2018 trådte det nye regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) i kraft. Makstiden for å motta ytelsen ble kortet ned fra fire til tre år. Det ble også gjort kraftige innstramminger i unntaksbestemmelsene for å få forlengelse ut over makstiden. I tillegg ble det innført et karensår, som betyr at de som mister stønaden må vente i ett år før de kan komme inn i ordningen igjen. Innstrammingen i unntaksbestemmelsene for forlengelse førte til at mange tusen personer falt ut av ordningen. Mange ble stående helt uten inntekt, noe Dagsavisen har belyst gjennom en rekke artikler.

Sammen med Andreas Myhre har Kann nå undersøkt konsekvensene av redusert AAP-makstid. I en artikkel i tidsskriftet Arbeid og velferd har de sammenlignet mottakere som fikk innvilget AAP i januar 2018 med dem som kom inn i ordningen i desember 2017. Den første gruppen kom altså inn etter at det nye regelverket hadde trådt i kraft og fikk innvilget en makstid på tre år, mens den andre gruppa kom inn i ordningen da makstiden fortsatt var fire år.

Forskerne har fulgt AAP-mottakerne gjennom fire år og sett på hvor mye de jobber, hvor mange som får innvilget uføretrygd, hvor mange som mottar sosialhjelp og hvor mye aktivitet de er i gjennom løpet. Funnene viser at de som fikk innvilget et treårig AAP-løp, blir raskere avklart sammenlignet med dem som har en makstid på fire år.

I artikkelen skriver forskerne følgende:

«Arbeidsdeltakelsen er høyere blant gruppen med kortere makstid det fjerde året etter innvilget AAP. Dette gjelder både for de som kommer direkte inn på AAP, og de som kommer fra sykepenger. For de som kommer direkte inn på AAP er 21 prosent flere i arbeid, mens for de som kommer fra sykepenger er 10 prosent flere i arbeid.»

Konklusjonen til Nav-forskerne er derfor at kortere makstid er et effektivt tiltak om målet er raskere avklaring og økt arbeidsdeltakelse. De er derimot langt mer kritiske til innstrammingen i unntaksbestemmelsene for forlengelse og innføringen av karensåret. Tidligere Nav-rapporter har ikke klart å påvise at disse innstrammingene førte til at flere kom i arbeid.

Flest unge får uføretrygd

Analysen til Nav-forskerne viser at arbeidsdeltakelsen er spesielt stor for personer med kort makstid i aldersgruppen 30–49 år. Når det gjelder raskere avklaring til uføretrygd, er det aldersgruppen 18–29 år som skiller seg ut. Om den yngste aldersgruppen – som er i et treårig løp – også blir raskere avklart til arbeid, kan de derimot ikke fastslå med sikkerhet, men de skriver at det er mye som tyder på det.

Det de kan si med sikkerhet er at en langt høyere andel av gruppen med makstid på tre år, får innvilget uføretrygd og at det er færre i denne gruppen som fortsatt mottar AAP etter tre år.

Alle AAP-mottakerne som de har undersøkt fikk forlenget stønadsperioden med seks måneder på grunn av pandemien. De som kom inn i et fireårig løp i desember 2017, hadde derfor ikke nådd makstiden da analysen ble avsluttet.

– Vi kan jo ikke vite om like mange vil bli avklart når fireårsgrensen nås, men de med kort makstid ble avklart etter tre år til tross for at alle fikk automatiske forlengelser av AAP, sier Kann.

Forsker Inger Cathrine Kann jobber i analyseseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I analysen har de også sett at det er færre som mottar sosialhjelp.

– Dette er antakelig forårsaket av at de jobber mer. Reduksjonen i sosialhjelp er størst i gruppene der arbeidsdeltakelsen øker mest, sier Kann.

Forskerne tror også at reduksjonen i sosialhjelp har å gjøre med at alle AAP-mottakere fikk forlenget løpet gjennom pandemien.

– Overraskende

De har ikke sett på konsekvensene av karensåret, som er blitt kraftig kritisert av mange. Regjeringen har nå bestemt at karensåret skal fjernes for å sikre at personer, som ikke er ferdig avklart innen makstiden, har en inntekt.

– Karensåret og innstrammingen i reglene for forlengelse rammet begge gruppene på samme måte. Vi kan derfor ikke si noe om effekten av det, sier Kann og legger til:

– Vi sammenligner utfallene på arbeid, uføretrygd, sosialhjelp, AAP og et par aktivitetsmål mellom de to gruppene med makstid på tre og fire år. Antakelig jobbet begge gruppene mindre enn i en normalsituasjon og behovet for sosialhjelp var nok også antakelig mindre enn i en normalsituasjon, så effekten på arbeid og sosialhjelp er trolig underestimert.

De kan ikke si noe sikkert om hva som er årsaken til at AAP-mottakere i et treårig løp jobber mer og blir raskere avklart mot uføretrygd enn de som har en makstid på fire år. Siden begge gruppene kom inn i ordningen omtrent samtidig, mener forskerne at oppfølgingen av den enkelte må ha vært så godt som den samme.

– Tidligere forskning har vist at varighet har betydning, så det er ikke så overraskende. Det er mer overraskende at det blir så forskjellige utfall i to så like grupper. Det handler nok om at både den syke selv, Nav og behandlingsapparatet forsøker å gjøre avklaringer raskere når løpet er kortere, men vi vet lite om det, så det blir bare spekulasjoner, sier Kann.

I forskningsartikkelen har de også sett på hvor mye AAP-mottakerne oppgir at de er i aktivitet de første to årene de mottar stønaden.

– Det ser ut til at det over tid har vært en stigende trend i andelen som sier at de er i aktivitet, altså behandling, arbeid eller tiltak. Samtidig ser vi en tendens til at tiltak starter tidligere i AAP-perioden og at flere av mottakerne melder at de ikke kan delta på grunn av sykdom. Det er sikkert mye mer å hente på å forbedre oppfølgingsarbeidet, noe Nav også stadig jobber med, sier hun.

– Mangler noe

Elisabeth Thoresen i foreningen AAP-aksjonen har i flere år kjempet mot den forrige regjeringens innstramming i regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger.

– Det er fint at Nav kommer fram til et sånt resultat, men det mangler noe. Dette er en bitte liten brikke i et stort puslespill. For mange er virkeligheten en helt annen enn det som kommer fram her. Hadde Nav og helsevesenet fungert optimalt, hadde ikke tid vært et tema. Det som må stå i sentrum, er hvordan Nav gjør jobben sammen med helsevesenet og kvaliteten på arbeidet som blir gjort.

Elisabeth Thoresen.

Thoresen sier hun savner en rapport som viser hvor mange som gikk ut av ordningen som følge av innstrammingene uten å være avklart. Hun er mest opptatt av hva slags oppfølging den enkelte AAP-mottaker får, og Thoresen mener at Nav fortsatt har en lang vei å gå.

– Det er svært få som sier at de har fått bedre oppfølging. Jeg mener det fortsatt er helt tilfeldig hva slags oppfølging du får av Nav. Noen får en kjempedyktig veileder, mens andre må avklare seg selv.

---

Arbeidsavklaringspenger

  • Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg en inntekt i perioder du, på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra Nav.
  • Målet er at du sammen med Nav skal avklare mulighetene dine for å beholde eller komme i arbeid.
  • Som hovedregel må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent til alle typer arbeid.
  • Det er ikke et krav at du har mottatt sykepenger før du søker om AAP.
  • Du kan som hovedregel få AAP i inntil tre år, men det er mulig å få forlengelse med to år.

Kilde: Nav

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen