– Vi skal plante gress på 329.000 kvadratmeter og 13.000 kvadratmeter med busker og trær, forteller Kathrine Kjelland i Utbyggingsdivisjonen i Bane NOR.
Det største problemet
– Vi planter furu, rogn, selje, markjordbær, hvitkløver, hegg, hunderose, bergmynte, bringebær med mer. Villbringebær har vokst fram av seg selv under anleggsperioden og det satses videre på arter som trives og som har vært i området før, fortsetter Kjelland.
Vel og bra, mener seniorforsker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), men …
– Nedbygging av natur er det største miljøproblemet vi har i dag, både i Norge og verden. Det sier både Klima- og Naturpanelet. Bevaring av intakte naturområder er derfor det aller viktigste tiltaket for å bevare natur, påpeker Hagen.
– Så er restaurering av ødelagte områder noe vi må gjøre i tillegg – for å snu trenden fordi vi har ødelagt så mye, fortsetter hun.
Men det er ikke gitt at det nye naturområdet får ligge i fred lenge. Det kan nemlig bli slukt av planene om den nye bydelen Gjersrud-Stensrud.
[ Slik blir norsk natur spist opp ]
Boliger og anlegg
Bane NOR rykket inn på Åsland i 2013–2014 for å bygge Blixtunnelen, den 20 kilometer lange tunnelen på Follobanen, som etter planen åpner i desember i år. Da var deler av området allerede ødelagt, i den forstand at det ikke lenger var natur der.
– Området hadde vært pukkverk. Øvrige deler av området var opprinnelig skogs- og jordbruksareal, forteller Kjelland.
Det tok ikke lang tid før Åsland ikke var til å kjenne igjen.
– Vi etablerte betongfabrikk for å produsere betongelementer som ble transportert inn i tunnelen. Det har vært og er boligområde for tunnelarbeidere, og det er kontorrigger for entreprenøren og for oss som byggherre, forteller Kjelland.
– Vi har også hatt vannrenseanlegg og mange andre installasjoner. På det meste gikk 1.000 personer inn og ut porten på Åsland hver dag. Denne sommeren vil cirka 100 personer arbeide nede i tunnelanlegget og på anleggsområdet for øvrig.
Etter hvert som de spesialbygde tunnelboremaskinene boret seg innover, ble steinmasser tilsvarende 360.000 lastebillass, transportert ut av tunnelene på kilometerlange transportbånd.
– Nesten all tunnelmassen ble gjenbrukt på Åsland til oppfylling av terrenget. Samtidig ble terrenget løftet i noen partier, fortsetter Kjelland.
[ Vet ikke hvor mye natur vi mister ]
Mer enn en park
– Hvordan blir området tilpasset byggingen av en eventuell ny bydel der?
– Det er laget en områdeplan i samarbeid med Oslo kommune. I den er det blant annet tatt utgangspunkt i grunnforholdene, slik at man planlegger de tyngste byggene der det er god bæreevne og for eksempel idrettsbane der det passer best, svarer administrasjonssjef Rikke Lill Holund i Bane NOR.
– Høydene i terrenget er planlagt mest mulig med tanke på regulering av Gjersrud-Stensrud, og framtidig infrastruktur og etablering av veier og kollektivtransport, fortsetter Holund.
Likevel vil ikke det nye natur- og friluftsområdet framstå som en park når det er ferdig, forsikrer Kathrine Kjelland.
– Planen er at vårt arbeid skal være ferdig høsten neste år, men det tar noe tid før alt har «satt seg», sier hun.
Mer park blir det derimot i Middelalderparken, som følge av Follobanen.
– På Oslo S skal vi gjøre noe sluttarbeid i 2023 og vi skal plante og ferdigstille vårt arbeid med «nye» Middelalderparken. Der har vi lagt nye jernbanespor under Middelalderparken og får en utvidet og opprustet park over bakken i et samarbeid med Oslo kommune og Riksantikvaren, forteller Holund.
[ Har kommet kort i kartleggingen av natur ]
Har bremset utslipp
– Har dere på noen måte forsøkt å begrense inngrepene i naturen på Åsland under byggeperioden?
– Vi tenker at vi har tatt hensyn, og vi har hatt tett dialog med naboene underveis. Mange av dem har jo også vært vant til pukkverket som var der tidligere, svarer Kjelland.
– Hvordan vil Follobanen oppleves på Åsland når den tas i bruk? Vil det for eksempel bli mye støy der?
– Åsland blir ikke plaget av støy fra togtrafikken. Tunnelløpene ligger i utkanten av området og det er god overdekning med jord, svarer Kjelland.
– Det skal bli fint og bra etter oss på Åsland. Nå rives fabrikkene der det er produsert betongelementer som forer Blixtunnelen innvending. Denne lokale produksjonen har også bidratt til at vi har sluppet ut langt mindre CO₂ enn vi ville gjort dersom disse segmentene skulle vært fraktet inn fra ekstern produsent.
– Noe av betongen entreprenøren river ned blir for øvrig knust og går inn i gjenbruken av masser på Åsland. Det samme gjør opprinnelig Åsland-jord som vi har tatt vare på gjennom byggeperioden.
[ Kan vi klare å reparere nok natur? ]
Et stort problem
– Fornuftig gjenbruk av masser er et viktig miljøtiltak for flere av prosjektene våre, for eksempel Arna stasjon, Nittedal, Jaren, Kleverud-Sørli-Åkersvika og Drammen-Kobbervikdalen. Flere steder gjenoppbygges natur der vi har hatt anlegg og lagring av masser, men omfanget er spesielt stort i Follobaneprosjektet, tilføyer Kjelland.
Seniorforsker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), ser litt annerledes på dette.
– Håndtering av masser, både masseoverskudd og -underskudd, er ett av de virkelig store problemene i anleggsprosjekter. Det oppstår gjerne store arealbehov og masser dumpes i naturområder, noe som bidrar til å øke byggeprosjektenes arealbruk betydelig, påpeker hun.
– Det koster både tid og drivstoff å transportere masser. Derfor er det et press om å legge deponier nærmest mulig anlegget. Alternativet kunne vært å bruke massene i andre anlegg i regioner med masseunderskudd, men da må de kjøres langt og det er ugunstig for klimaregnskapet.
– I dette eksemplet (Åsland) bruker de et gammelt grustak/steinbrudd til deler av massene. Da kan regnskapet gå i pluss. Overskuddsmasser er gunstige dersom de kan brukes til å etablere eller forbedre terreng og natur i områder som allerede er sterkt forringet, tilføyer Hagen.
Ønsker tydeligere vilkår
– Slik jeg tolker det er resten av massene deponert i skogs- og jordbruksareal. Her vil regnskapet aldri bli positivt fordi opprinnelig natur er ødelagt, fortsetter Hagen.
– Det aller viktigste tiltaket for å begrense naturinngrep er å redusere arealbruk i intakt natur og benytte anledningen til å reparere andre ødelagte områder i nærheten. Derfor må planleggere og utbyggere utfordres på å finne områder med et restaureringsbehov i nærheten av prosjektområdet, anbefaler hun.
– Jeg tror at den eneste måten dette kan løftes skikkelig på er at myndighetene setter mye tydeligere vilkår i utbyggingsprosjekter. Dette vil presse utbyggere til å finne nye løsninger – og det klarer de alltid dersom de MÅ.
Det at den nye naturen på Åsland bare kan bli av midlertidig varighet, får Hagen til å stusse.
– Det tar tid å lage fungerende natur. Dersom området bare skal ligge noen år spiller det nesten ingen rolle hvilke tiltak de gjør. Da blir dette mer som en park med rekreasjonsmuligheter. Det kan være fint det også, sånn samfunnsmessig, men da er restaurering av natur underordnet.
[ – Hva er vel viktigere enn å sikre naturen? ]
Langt perspektiv
Når den nybygde naturen igjen kan bli en anleggsplass, er så langt helt i det blå.
– På et tidspunkt blir det en ny bydel på Gjersrud-Stensrud, men Oslo kommune har et langt perspektiv på utviklingen her, sier Jørn Roar Moe, enhetsleder for byutvikling i Oslo sør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
– Vi har en vedtatt områderegulering fra 2016, men det er flere aspekter som krever en større innsats før vi kan begynne utbyggingen, som for eksempel på kollektivfronten. Deler av området har også vært brukt til massehåndtering fra utbyggingen av Follobanen, og disse må få satt seg skikkelig før man kan bygge på dem.
– Så oppsummert er det en rekke planer og tiltak som ikke er ferdigplanlagte eller finansierte, som må være på plass før vi kan starte.
– Det er per i dag ikke mulig å si konkret når utviklingen vil begynne, eller bydelen stå ferdig, sier Moe.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er noen andre tiltak som skal gjennomføres på Åsland:
- Sikring av riktig avrenning og håndtering av overflatevann.
- Tilrettelegging av turveier og stier i terrenget.
- Åpning av bekkeløpene til Myrerbekken og Maurtubekken.
- Opparbeiding av Stensrudgata til kjørevei fra Sluttstykket fram til regulert område for skytebane, deretter som turvei.
- Rundkjøring med tilpassede ramper til E6.
- Tilbakeføring av Maurtuveien med tilhørende belysning og dreneringssystem.
- Tilbakeføring av Stensrudåsveien til opprinnelig trasé og tilstand med tilhørende belysning, etter at den midlertidig har vært lagt om.
---
