Innenriks

– Vi kan ikke ha en indre fiende

Forsvaret har nulltoleranse for mobbing og trakassering, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen. – Vi er helt avhengige av samhold for å virke best mulig i fred, krise og krig.

NRK og VG har gjennom flere artikler satt søkelyset på varslersaker i Forsvaret. Blant annet om sersjanten som gjentatte ganger snikfilmet en kvinnelig soldat i dusjen, men beholdt jobb og grad i Forsvaret. Og saken om Forsvarets første kvinnelige helikopterpilot som ble avsatt uten forvarsel.

Statskanalen har fått tilgang til innholdet i 70 varslingssaker, som dreier seg om alt fra påstander om seksuell trakassering og mobbing til brudd på sikkerhetsklarering. Etter medienes avsløringer har det kommet rekordmange varsler på forsvarssjef Eirik Kristoffersens bord.

– Hvordan reagerer du på det som er kommet fram i det siste?

– Jeg blir skuffa over at vi fortsatt har gamle og nye tilfeller i Forsvaret som ikke er ordnet opp i. Jeg satte verdiene i Forsvaret som høyeste prioritet da jeg ble forsvarssjef; at vi skal ha respekt for folk, ta ansvar for oss selv og andre, og at vi skal ha mot til å si ifra – og jeg vil berømme de som står fram og varsler, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Dagsavisen.

Mobbing og seksuell trakassering

Varslingssakene som er brakt fram i mediene den siste tiden, kommer på toppen av en spørreundersøkelse om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, som ble gjennomført i 2020, og presentert i 2021.

Der kom det blant annet fram at 63 prosent av kvinnene under 30 år har opplevd seksuell trakassering. Blant kvinnelige elever og studenter var andelen hele 73 prosent.

Over halvparten av dem som ble utsatt for mobbing og flertallet av dem som ble utsatt for seksuell trakassering, varslet ikke: «Både kvinner og menn oppgir at de ikke opplevde handlingene som alvorlige nok, de tror ikke at et varsel vil føre til endring, eller de er redde for konsekvensene», står det i undersøkelsen.

– Vi har en nullvisjon for mobbing og trakassering i Forsvaret, sier forsvarssjef 
Eirik Kristoffersen.

– Du nevner motet til å si ifra, men hva sier denne undersøkelsen om hvor trygt det oppleves å varsle i Forsvaret i dag?

– Vi har flere undersøkelser som viser at folk generelt kjenner godt til varslingskanalen i Forsvaret. Og vi har gjort en rekke tiltak etter at vi gjennomførte den første undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering i 2018. Vi så en liten nedgang i 2020, men ikke nok til at det var noen som helst grunn til å være fornøyd.

– Vi har også medarbeiderundersøkelser som viser at Forsvaret ikke er noe verre enn andre steder når det gjelder mobbing og trakassering, men vi vil ha en nulltoleranse for det og vi skal ha en nullvisjon. Det er veldig trist hvis folk ikke orker eller tør å si ifra fordi de er redde for konsekvensene eller tror det ikke hjelper. Så dette er noe vi må få bukt med.

Unge kvinner i Forsvaret

I et debattinnlegg i Forsvarets forum i 2021, signert Eirik Kristoffersen og daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, sto det: «Sammen er vi sterkest – det (er) ikke plass for dem som mobber og trakasserer».

– Sett utenfra kan det virke som om det er greit med plass for dem som mobber og trakasserer?

– Det er jeg ikke enig i. Det er mange forskjellige alvorlighetsgrader av mobbing og trakassering. Mitt poeng har vært å få bukt med det mange kanskje lar passere som uskyldige kommentarer eller en spøk man må tåle. Det er der det starter, det første skrittet mot mer alvorlige saker. Jeg har både trua på – og viljen til – å jobbe fram mot en nullvisjon. Forsvaret skal ha høye standarder – høyere enn man kan forvente andre steder, sier Kristoffersen.

Vi kan ikke ha det sånn i Forsvaret.

—  Eirik Kristoffersen

– Hvilket signal sender det til unge kvinner som vurderer en karriere i Forsvaret, at tre av fire unge kvinner i nettopp Forsvaret oppgir å ha vært utsatt for seksuell trakassering?

– Det er vanskelig å svare på. Det jeg opplever – når jeg snakker med unge vernepliktige, ungt befal og ansatte i Forsvaret – er at mange ikke kjenner seg igjen i det som kommer fram i mediene, fordi det er veldig gode arbeidsmiljøer mange steder. Så håper jeg at unge mennesker som vurderer Forsvaret, ser at dette er en organisasjon som tar mobbing og seksuell trakassering på alvor, og at vi jobber hardt med å få bukt med det.

– Vi skal gjøre en tilsvarende undersøkelse (om mobbing og trakassering, red.anm.) annethvert år, neste gang i 2022, for å finne ut av hvordan det egentlig står til.

Samhold i Forsvaret

Forsvarssjefen viser til at norske soldater i ytterste konsekvens skal slåss sammen for å forsvare landet.

– Vi er helt avhengige av et samhold i Forsvaret for å virke best mulig i både fred, krise og krig. Og da kan vi ikke ha en indre fiende – som er det vi har kalt mobbing og seksuell trakassering – som gjør at samholdet settes på prøve. I verste fall fører det også til at kampviljen blir mindre.

– Derfor kan vi i Forsvaret ikke tolerere selv det mange oppfatter som uskyldige kommentarer, eller vitser eller spøker man må tåle. Så har vi de mer alvorlige sakene, som vi har sett eksempler på i mediene, som vi må ta tak i.

Forsvaret er avhengig av samhold i for å virke best mulig i både fred, krise og krig, mener forsvarssjefen. Her fra en mottakelse for de siste norske Afghanistan-soldatene, da de ankom Norge sommeren 2021.

– Hvorfor tror du det kommer så mange flere varsler etter medieoppslagene?

– Det blir å spekulere, jeg vet ikke. Det at noen kvinner har stått fram og fortalt sin historie, inspirerer andre til å fortelle sin. Og jeg setter pris på at det blir benyttet en varslingskanal som ble laget nettopp for de tilfellene der lokale forsøk på å ordne opp, ikke gir resultater. Jeg er også glad for at mediene har satt fokus på det, det bidrar til å gjøre oss bedre.

Kristoffersen mener søkelyset på varslingene som nylig har kommet fram, ikke er et uttrykk for et metoo-oppgjør i Forsvaret.

– Jeg vil ikke kalle det metoo, men en opprydning i det vi mener er uønsket atferd. Ingen fortjener å bli mobbet eller trakassert, uansett hvilken stilling man har. Vi kan ikke ha det sånn i Forsvaret.

17 varsler mot toppoffiserer

17 av varslene NRK har fått tilgang til, er rettet mot toppoffiserer i Forsvaret. Jens Jahren, leder i Befalets Fellesorganisasjon, sier til kanalen at «konsekvensene kommer veldig raskt når det varsles mot folk på lavere nivå, men vi ser at det ikke er mange konsekvenser når det varsles mot noen på høyere nivå».

Kristoffersen har gått gjennom alle de 17 varslene.

– Og av de 17, har jeg funnet at det ikke er kritikkverdige forhold i 16 av dem. Men i én av sakene vil jeg ha en ny gjennomgang for å se om den bør politianmeldes. Den dreier seg om økonomiske forhold, ikke mobbing eller trakassering.

Jeg er glad for at folk sier ifra, og for at vi får disse sakene fram.

—  Eirik Kristoffersen

Forsvarssjefen forklarer hvordan han har jobbet – og jobber – med varslingssakene:

– Først gikk jeg gjennom alle varslene jeg kjente til mot toppledere tilbake til 2018. Så går vi gjennom alle saker der det er avdekket kritikkverdige forhold, for å se om reaksjonen har stått i stil med varselet. Og så går vi gjennom alle nye varslingssaker. Etter at både NRK og VG satt fokus på dette, opplevde vi en økning i antall varslingssaker – inkludert en del gamle saker som ble tatt opp på nytt.

– Jeg er glad for at folk sier ifra, og for at vi får disse sakene fram. Og så har jeg måttet forsterke med ekstra folk for å håndtere disse varslene.

– Hvor mye tid bruker du på dette?

– Jeg personlig bruker ganske mye tid, både på mediehenvendelser, men også på møter der vi ser på hva vi har gjort så langt, hva det er som gjenstår og hvordan vi skal komme videre. Og så blir det møter med arbeidstakerorganisasjoner for å finne ut om det er noe vi ikke har gjort, som vi burde ha gjort.

Leverer rapport til forsvarsministeren

Kristoffersen forteller at han skal levere en rapport til forsvarsministeren 23. juni, der han går gjennom de konkrete sakene som er kommet fram i mediene, og hvordan Forsvaret håndterer dem.

– Og gjennomgå hele instituttet rundt varsling – både varslingskanalen, hvilke reaksjoner ting får og hvordan folk blir ivaretatt. I denne rapporten skal jeg liste opp alle nye tiltak som jeg anbefaler vi skal gjennomføre, for å komme problemet til livs.

Forsvarssjefen skal gi en rapport til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (t.v.) senere denne måneden.

– Har Forsvaret et omdømmeproblem nå?

– Det omdømmet Forsvaret har, er det omdømmet Forsvaret fortjener. Omdømme er ikke et mål i seg selv. For meg er målet at vi skal ha det ordentlig i Forsvaret, og ha orden på ting – så vil omdømmet komme av seg selv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen