Innenriks

Regnskap Norge: Elbil-moms vil kreve lovendring

Det lar seg ikke gjøre med dagens lov å innføre moms på bare de dyre elbilene, mener organisasjonen Regnskap Norge. – Dette er ikke noe problem, svarer SV.

Av Anne MArjatta Gøystdal / NTB

Regjeringspartiene og SV er i revidert nasjonalbudsjett blitt enige om å innføre moms for elbiler som koster mer enn 500.000 kroner. Rimeligere elbiler slipper moms, og dette fritaket skal beholdes fram til 2025.

Det er ikke mulig å innføre en slik løsning innenfor dagens lovverk, ifølge organisasjonen Regnskap Norge. Det er bransjeforeningen for autoriserte regnskapsførere.

Administrerende direktør Rune Aale-Hansen kaller løsningen «håpløs».

– Det finnes ingen hybride løsninger hvor én og samme vare eller tjeneste både er unntatt eller fritatt, og samtidig momspliktig. Det er enten eller, sier Aale-Hansen.

Foreslo først tilskuddsordning

I utgangspunktet foreslo regjeringspartiene en annen modell. Det skulle innføres moms for alle elbiler, men man kunne få momsen dekket gjennom et tilskudd for biler opp til 500.000 kroner.

SV var lite fornøyd med denne løsningen. I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett fikk partiet gjennomslag for å legge om. Nå innføres i stedet et bunnfradrag for biler opp til 500.000 kroner.

Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski mener moms på kun de dyreste elbilene er enklere og mer forutsigbart. Den praktiske forskjellen for folk er at de slipper å betale moms for hele kjøpesummen, for så å be om å få penger tilbakebetalt etterpå.

– Nå går det automatisk. Man slipper å forholde seg til det, sier hun til NTB.

Hun er også fornøyd med at momsfritaket for de rimeligere elbilene ligger bundet til 2025. Det lå ikke i regjeringspartienes opprinnelige forslag.

– Vi var bekymret for at vi i hver eneste budsjettforhandling skulle forhandle om hvor stor støtteordningen skal være, sier hun.

«Prinsipielt uheldig»

I selve budsjettforslaget kommer regjeringen med til dels sterke advarsler mot den løsningen som regjeringspartiene nå er kommet til enighet med SV om.

Et bunnfradrag vil være «et helt nytt element» i merverdiavgiftssystemet og «vil være prinsipielt uheldig og praktisk krevende», fastholdes det der.

I budsjettdokumentet vises det videre til at det allerede er press på merverdiavgiftssystemet for unntak, fritak og reduserte satser. Å innføre et bunnfradrag åpner for en ny måte å støtte forbruket av enkelte vare- eller tjenestegrupper. Det kan legge ytterligere press på merverdiavgiftssystemet, med «risiko for at denne viktige finansieringskilden for staten svekkes», advares det.

Et bunnfradrag vil ifølge regjeringen også innebære tekniske utfordringer og komplisere administrasjonen av merverdiavgiftssystemet.

Kan endre loven

Kaski er for sin del lite bekymret for at det skal være lovteknisk plundrete å innføre. Ordningen skal tre i kraft fra nyttår. Detaljene kommer på plass når statsbudsjettet legges fram i oktober.

Det har ikke kommet signaler fra Finansdepartementet om at det skal være hindringer i veien for en totrinnsmodell, ifølge Kaski. Men skulle det komme, er det ikke noe problem:

– Da endrer vi bare loven, sier hun.

Selv om det skulle bli nødvendig med en lovendring, vil det ikke være så tidkrevende at innføringen av momsen vil måtte utsettes, mener hun.

Også Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Eigil Knutsen er trygg på at ordningen er grei å innføre, uten at det hefter noen teknikaliteter eller liten skrift.

– Nei, det er et bunnfradrag i momsen. Kjøper man elbil for 600.000, så blir det moms bare på de siste 100.000, sier han.

– Store endringer

Regnskap Norge mener derimot det må utvikles nye regler og veiledninger, samt at det må kontrolleres at reglene følges. Aale-Hansen avviser at løsningen gir økt forutsigbarhet.

– Her er det snakk om store endringer i merverdiavgiftslovgivningen og rundt prinsippene for å beregne moms. Ordningen med bunnfradrag er helt ny, og ingen har det klart for seg hvordan dette skal gjennomføres i praksis, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen