Av Peter Tálos/NTB
Fra regjeringens side var det utlyst tre blokker nær den fysiske iskanten. Disse tre blokkene tas ut etter budsjettforhandlingene mellom Ap, Sp og SV.
– De skal ikke gis til oljeselskaper slik at de kan bore etter olje i iskanten. Det gjelder for i år. Det har ikke skjedd før at et miljøparti får gjennomslag for å sette denne type grenser for oljeselskapene, slik vi gjør her i dag, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski, i SV.
Forhandlingspartner Geir Pollestad (Sp) forklarer at det opprinnelig var tenkt utlyst totalt 31 blokker leteblokker i det såkalte TFO-området i årets konsesjonsrunde på norsk sokkel.
Etter budsjettforliket der tre blokker trekkes tilbake, vil det være 28 blokker hvor det åpnes for olje- og gassleting.
Endrer ikke hovedbildet
– Jeg har forståelse for at SV i forhandlingene prioriterte denne saken, og vi valgte å lytte akkurat på dette punktet, men vi skal nok ikke gjøre dette større enn hva det er når det gjelder den samlede olje- og gasspolitikken. Jeg forstår at SV markerer dette som en stor seier, men det endrer ikke hovedbildet, sier Pollestad.
Iskanten utgjør grensen for hvor langt nord det er tillatt med petroleumsvirksomhet. Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte i fjor å holde fast på en nordlig grense for petroleumsvirksomhet fra og med 15 prosent isfrekvens av dagene i april og nordover i iskantsonen.
SV har i tråd med natur- og miljøfaglige miljøer ment at iskanten bør ligget lenger sørover til der det er 0,5 prosent isfrekvens i april.
Skuffet oljebransje
Reaksjonene etter tilbaketrekkingen av de tre blokkene var blandet. Mens miljøbevegelsen jubler, er Norsk olje og gass er skuffet over regjeringens grep.
– Det er bra det ikke blir endringer i de midlertidige skatteendringene, men vi er skuffet over at det trekkes tilbake blokker ved neste TFO. Vi står midt i en energikrise hvor Europa skal kvitte seg med all russisk gass. Samtidig ber EU Norge levere så mye gass som mulig. Hvis Norge skal opprettholde et stabilt nivå på gassleveransene til Europa må vi fortsette å lete og finne mer gass. Da er det et uheldig signal å trekke tilbake leteområder på norsk sokkel, sier avdelingsdirektør Torbjørn Giæver Eriksen i Norsk olje og gass.
Saken fortsetter under videoen
Begeistring i miljøbevegelsen
– Det er ikke så rart at Norsk olje og gass er skuffet, men vi i Natur og Ungdom synes dette er kjempebra!, skriver Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, i en e-post til Dagsavisen..
– EU har vært svært tydelige på at de ikke vil ha arktisk olje, fordi dette er ekstremt sårbare områder. Verden har allerede funnet mye mer olje og gass enn det vi kan forbrenne, og da er det helt på trynet å fortsette å lete etter mer. Dersom vi skal klare å oppfylle Paris-avtalen, må vi tøyle oljelobbyens evige jakt etter nye områder. Neste steg må selvsagt være å sikre varig vern av iskanten, men også å stanse verstingprosjekter som Wisting, sier Gylver.
I Greenpeace er leder Frode Pleym svært tilfreds og håper enigheten er første start på en kursendring når det gjelder å bore etter olje- og gass i nordområdene.
– Selv om dette gjennomslaget er midlertidig, er dette noe alle som setter pris på levende natur og et sunt klima kan juble over. Dette må være begynnelsen på en total snuoperasjon i norsk oljepolitikk som prioriterer omstilling og klima. Regjeringen må høre på forskerne, ikke oljelobbyen, sier Pleym.
