Innenriks

– Jeg blir så provosert

– Synet som Espen Ottosen forfekter, har ingen plass her i Norge, sier stortingsrepresentant Abid Raja (V). Ottosen selv mener han blir misforstått.

– Det er så rart. Vi er i 2022. I Norge – verdens frieste og mest likestilte land. Og så er det mennesker blant oss som vil at kvinnen skal være underordnet mannen, og at mannen skal bestemme i forholdet og i familiene, sier Abid Raja (V), stortingsrepresentant og tidligere kultur- og likestillingsminister, til Dagsavisen.

Abid Raja (V), stortingsrepresentant og tidligere kultur- og likestillingsminister. Her fra 2021, da han var statsråd.

I en kronikk på NRK Ytring med tittelen «Gufset fra fortiden» går Raja hardt ut mot Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet. Årsaken er en mye omtalt debatt om bibeltolkning, og kvinnens plass i hjemmet. Ottosen mener kvinnen bør underordne seg mannen i ekteskapet.

– Det er også merkelig å se dette fra et minoritetsperspektiv. Jeg er vokst opp i en familie, i en kultur der kvinnen nettopp skal underordne seg. Så, etter mange års reise gjennom det norske systemet – fra barnehage, ungdomsskole, utdanningsløp og til samfunnsdebatten – er flere av oss blitt likestilte, sier Raja til Dagsavisen.

– Men så ser vi at konservative og utdaterte holdninger ikke bare finnes blant flere med innvandrerbakgrunn, men også blant enkelte kristne, etniske nordmenn. Denne typen holdninger må vi ta et oppgjør med. Synet som Ottosen forfekter, har ingen plass her i Norge.

Undertrykking av kvinner

Han mener at det å legge opp til et familieliv som Ottosen tar til orde for, legitimerer undertrykking av kvinner.

– Menn som leser dette, vil kunne bruke religionen og Ottosen som et sannhetsbevis for å undertrykke sin egen kone: «Se hva Misjonssambandets talsmann sier, du skal underordne deg meg!».

– Men det er ikke bare denne kvinnen som blir underordnet og undertrykket. Barna lærer det samme, og så går det videre til neste generasjon. Derfor er det så viktig å tale disse konservative stemmene midt imot.

Motivet og målet er det samme: at kvinnen kontrolleres.

—  Abid Raja

I innlegget viser Raja til at han selv som ung mann hadde lignende holdninger, en tematikk han også adresserte i sin selvbiografi som kom ut i fjor.

– Når du er oppdratt til at kvinnen skal kontrolleres, er det nettopp det du gjør som ung voksen. Men så treffer du norske venner, norske kolleger, man ser livet som leves der ute – og dermed blir synet man er født og oppvokst med, utfordret.

Kjenner igjen «gufset fra barndommen»

I forbindelse med promoteringen av boka, har Raja møtt mange mennesker som nikker gjenkjennende i samtaler om undertrykking, skam, skyld og dårlig samvittighet.

– Og det har skjedd i forsamlinger der deltakerne var kristne, etnisk norske. De sier: «det du forteller om i denne boka – akkurat sånn har vi også hatt det».

Jeg blir så provosert når jeg ser hva han sier og skriver.

—  Abid Raja

Raja sier at det «selvfølgelig er forskjeller» mellom konservative muslimske miljøer og konservative kristne miljøer, men at det også er likheter når det gjelder å bruke religionen som brekkstang for å undertrykke kvinner.

– I noen samfunn kan man vise til hva imamen har sagt. Og tilfellet vi nå snakker om, kan man vise til Ottosen. Det er derfor jeg blir så provosert når jeg ser hva han sier og skriver. Jeg kjenner igjen gufset fra barndommen. Det er andre religiøse bøker, andre argumenter, men motivet og målet er det samme: at kvinnen kontrolleres.

– Dette må vi si nei til når det skjer i innvandrermiljøer, dette må vi si nei til når vi ser det skje i kristne, etnisk norske miljøer – og i alle andre miljøer også, sier Raja.

Espen Ottosen svarer Raja

Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet, er forelagt kritikken fra Abid Raja.

– Jeg har egentlig ikke noe ønske om å engasjere meg i denne debatten, men skrev noen ord i Vårt Land for å forsvare en samfunnsdebattant, Sofie Braut, som jeg mener ble utsatt for svak argumentasjon da hun for en tid tilbake sa noen ord om underordning, sier Espen Ottosen til Dagsavisen.

Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet.

Ottosen understreker at hans forståelse av begrepet underordning i denne sammenhengen, overhodet ikke har noe med undertrykking å gjøre.

– Jeg mener at ingen kristen mann skal si til sin ektefelle at han bestemmer. Bibelens oppfordring til underordning rettes til kvinner, men ingen menn har noen gang fått i oppdrag å sørge for at kvinner underordner seg. Dette er et viktig prinsipp for meg, et prinsipp jeg synes har kommet for lite fram.

– Føler du deg misforstått?

– Ja, men det er nok umulig å unngå i en slik debatt. Som mann vil jeg være veldig forsiktig med å mene noe om kvinners underordning. Antakeligvis burde jeg holdt meg helt unna debatten. For jeg mener mye positivt kan sies om den norske formen for likestilling.

Betydningen av ordet underordning

– Hva legger du i det at kvinnen skal underordne seg mannen i ekteskapet?

– Det blir det feil å utdype siden jeg mener oppfordringen i Bibelen rettes til kvinner, og da blir det rart hvis menn skal mene noe om det.

– Du kastet deg jo inn i debatten, og mente noe om det?

– Ja, men det jeg ønsket å si noe om, var bibeltekstenes autoritet. Og det blir mer en internkristelig debatt. Jeg hadde egentlig ikke noe behov for å bidra i en generell samfunnsdebatt, det blir for vanskelig.

– Jeg tar nok ikke en råsjanse hvis jeg antar at de fleste i Norge får negative assosiasjoner til ordet underordning, i hvert fall i denne sammenhengen. Da hadde det jo vært fint om du kunne forklare hva du mener med det?

– Jeg ønsker rett og slett ikke å utdype, det er ikke min rolle som mann. Min rolle er å lytte til det Bibelen forteller meg, og det er å elske min ektefelle slik Jesus elsket kirken. Jeg skjønner at det høres rart ut, og at mange er på jakt etter svaret på spørsmålet om hvordan underordning skal foregå i praksis, men det tror jeg kvinner eventuelt må svare på. Jeg er utrolig kritisk til ideen om at menn skal legge premissene for det.

– Det er ulike syn på dette blant kristne, og jeg har aldri tenkt at dette er et viktig spørsmål, sier Ottosen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen