Innenriks

Straffer ikke hverdagsforsøpling

Hverdagsforsøpling er forbudt og kan straffes med forelegg på 2.000 kroner. Men risikoen for å måtte punge ut er tilnærmet lik null.

– Vi har ikke kapasitet til dette. Det at noen kaster fra seg snus eller tyggegummi er ikke noe vi prioriterer, sier politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen i Stavanger.

Sånn er det også i Bergen.

– Ingen er blitt bøtelagt for å kaste tyggegummi, så vidt jeg vet, sier Lars Lothe, politistasjonssjef i Bergen sentrum.

Og i Drammen.

– Politiet har ikke ilagt noen straffereaksjoner for verken spytting eller kasting av tyggegummi, sier Øyvind Aas, leder geografisk enhet Buskerud i Sør-Øst politidistrikt.

«Tilgrising (flaskeknusing, forsøpling med videre)» kan straffes med forelegg på 2.000 kroner, ifølge Oslo politidistrikt som henviser til politiloven.

Frivillig å få gebyr

I en rekke kommuner er det ikke politiet, men kommunen selv som håndhever forbudet mot hverdagsforsøpling, ettersom en egen forskrift gir anledning til det. Både Bergen, Trondheim og Oslo er blant disse kommunene, uten at det gjør det særlig mye mer risikabelt å forsøple der.

– Vi har ikke hjemmel til å be publikum om å identifisere seg, og vi har ikke tilbakeholdelsesrett av personer. Det gjør gebyrilegging utfordrende, sier Kamilla Bischof, leder for Juridisk seksjon i Bymiljøetaten i Bergen kommune.

Saken fortsetter under videoen

Bymiljøetaten i Bergen, som har det direkte ansvaret for å følge opp hverdagsforsøplingen der, har derfor så langt ikke gitt enkeltpersoner gebyr for å kaste slikt søppel, opplyser Bischof.

Tilbakemeldingen er den samme fra Trondheim.

– Nei, dette håndhever vi ikke i Trondheim. Årsaken er at vi ikke kan kreve legitimasjon fra dem som forsøpler. Da kan vi heller ikke bøtelegge dem, sier Steinar Myhr, avdelingsleder i Trondheim parkering.

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo påpeker at ansatte i Bymiljøetaten er avhengig av at forsøpleren legitimerer seg frivillig. I tillegg må vedkommende tas på fersk gjerning før det kan skrives ut et overtredelsesgebyr. Derfor håndheves forbudet «svært sjelden», får Dagsavisen opplyst i en e-post.

Stavanger kommune overtar nå selv håndhevingen av forbudet mot hverdagsforsøpling, og er «veldig glade» for det.

Muntlig påtale – hvis de tør

I stedet kan det bli reagert på andre måter mot hverdagsforsøplingen.

– Det vi benytter oss av er såkalt «muntlig påtale», forteller Kamilla Bischof i Bergen.

– Det vil si at dersom vi eksempelvis observerer at noen kaster hamburgerrester i gaten, så informerer vi om regelverket og ber dem om å kaste avfallet i avfallsspannet.

– Om det er aktuelt å gi slik muntlig påtale vil vurderes i hvert tilfelle, da vårt personell som oftest er alene i slike situasjoner og skal føle seg trygge i utførelsen av sine oppgaver.

– Bestemmelsen kan også brukes til å gebyrlegge forhold der vi observerer avfall som er kastet og dette er identifiserbart, for eksempel at det ligger en pappeske med avfall og navnet til vedkommende står på esken, tilføyer Bischof.

Det er også slik at de som eier bygninger kan bli ilagt miljøgebyr hvis de ikke rydder opp etter forbipasserende som har slengt fra seg søppel på fortauet ved bygningene deres. Forklaringen på det er at eiere av bygninger er «ansvarlig pliktsubjekt», påpeker Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo.

De som forsøpler på denne måten slipper unna hvis de ikke frivillig legitimerer seg for kommunalt ansatte både i Oslo og Bergen.

Fruktskall og spytting

Forbudet mot hverdagsforsøpling framgår av normalpolitivedtekten til Politidirektoratet. Her står det at det «på, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt å kaste avfall, herunder glass, flasker, spiker, papir, tyggegummi og tobakksprodukter.»

Alle de største byene her til lands har lokale politivedtekter som er tilnærmet lik normalpolitivedtekten på dette området. I Oslo og Bergen er det i tillegg spesifisert at det forbudt å kaste fra seg fruktskall. I Trondheim er også plast på den spesifiserte forbudslista. I Drammen har dessuten spytting vært forbudt, og i Bergen er det fortsatt slik.

– De fleste kommuner har lokale politivedtekter for å ivareta orden og renhold på offentlig sted. Kommunene velger selv om det skal utarbeides lokale politivedtekter, opplyser Liv Aasberg Corneliussen, seksjonssjef i juridisk forvaltningsseksjon i Politidirektoratet.

– Det er opp til den enkelte kommune hvilke bestemmelser fra normalpolitivedtekten som ønskes inntatt i egen kommune. Dette baserer seg på lokale og konkrete vurderinger, påpeker hun.

– Det er lokalt politi og de enkelte kommunene som håndhever bestemmelsene i politivedtektene, tilføyer Corneliussen.

Hun henviser derfor til kommunene og de forskjellige politidistriktene når det gjelder spørsmål om hvordan dette gjøres.

Hverdagsforsøpling et stort problem i Bergen, ifølge Kamilla Bischof, leder for Juridisk seksjon i Bymiljøetaten der. Foto: Tor Sandberg

Får mange klager

I Oslo innebærer den lokale politivedtekten i praksis «et generelt forbud om ulike former for tilgrising på offentlig sted», opplyser Byrådsavdeling for miljø og samferdsel.

Byrådsavdelingen erkjenner også at «det til tider kan være mye forsøpling, særlig i parker. Det tar tid å rydde opp, og særlig krevende er det med de mange knuste flaskene.»

Likevel er det «ikke nærmere vurdert å gjøre endringer i regelverket», som altså innebærer at forsøpleren må tas på fersken og at det er frivillig for vedkommende om han eller hun vil legitimere seg.

I stedet vises det til at «Oslo kommune har satt ut tusenvis av avfallsbeholdere rundt om i byen som blir tømt jevnlig.»

Også i Bergen er hverdagsforsøpling et stort problem, ifølge Kamilla Bischof, leder for Juridisk seksjon i Bymiljøetaten der.

– Særlig søppel som er forbundet med matservering og takeaway. Dette gjelder spesielt sommerstid når det er store folkemengder i sentrum, forteller hun.

– Vi får mange klager fra publikum på dette, og driftsentreprenørene våre bruker mye ressurser på å håndtere det. Dette er en problemstilling vi er i dialog med de større mataktørene i sentrum om.

Også sigarettsneiper er det forbudt å kaste fra seg, men det forbudet er det mange som blåser i.

Dyr ølboks i Stavanger

Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen i Stavanger, mener derimot at hverdagsforsøpling ikke er et stort problem i byen hans.

– Jeg synes folk generelt er veldig flinke. De fleste tar med seg søpla si og rydder opp etter seg, sier Jørgensen.

– Har politiet i Stavanger bøtelagt noen for hverdagsforsøpling?

– Vi hadde et tilfelle i 2018 da en som kastet en ølboks i gågata ble anholdt for det og fikk et forelegg på 2.000 kroner, svarer Jørgensen.

– Hvorfor akkurat 2.000 kroner?

– Det framgår av Bøtedirektivet for Sør-Vest politidistrikt at det er nivået for slike forelegg, svarer Jørgensen.

Også Oslo politidistrikt forteller at «tilgrising (flaskeknusing, forsøpling med videre)» kan straffes med forelegg på 2.000 kroner, men henviser til politiloven i den anledning.

Selv om politistasjonssjefen i Stavanger er fornøyd med tingenes tilstand, er det endringer på gang.

– Vi har fått nye politivedtekter i år. En av endringene er at kommunen kan begynne å håndheve paragrafen om forsøpling. Vi er veldig glade for den muligheten, sier Trygve Petter Nilsen, seksjonssjef vei og trafikk i Stavanger kommune.

– Er hverdagsforsøpling et stort problem i Stavanger?

– Jeg tror ikke Stavanger er ulik andre byer. Vi har generell forsøpling og bruker store ressurser på å plukke opp søppel, som sneiper og sånn, svarer Nilsen.

– Hvordan vil dere håndheve politivedtektens bestemmelser om forsøpling?

– Vi har ikke begynt å håndheve dette ennå. Vi må nå gjøre vurderinger for hvordan det rent praktisk skal skje, svarer Nilsen.

Både Bergen og Drammen er i ferd med å få nye politivedtekter. I Bergen skjer det fordi de gjeldende vedtektene fra 1999 trenger å oppdateres, i Drammen på grunn av sammenslåingen med Svelvik og Nedre Eiker.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen