Innenriks

SV tror på budsjettavtale uten oljemilliarder

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett kan landes uten økt bruk av oljepenger.

Kari Elisabeth Kaski i SV er kritisk til Trygve Slagsvold Vedums (Sp) hevder at folk vil få mer å rutte med i år. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Av Johan Falnes/NTB

Mandag holder Kaski første formelle forhandlingsmøte med regjeringspartiene om revidert nasjonalbudsjett. Der er hun innstilt på la oljefondet ligge.

– Det er fullt mulig å gjøre det, sier Kaski til NTB.

– Men det kommer helt an på hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet er villige til å gå med på.

Hun legger nå to hovedgrep på bordet som skal gjøre det mulig å balansere budsjettet uten at bruken av oljepenger skrus ytterligere opp.

Det ene er økt formuesskatt, mens det andre er kutt i motorveiprosjekter.

Formuesskatt

Holdningen i regjeringspartiene har vært at budsjettrevideringen ikke er riktig sted for innføring av nye skattegrep. Men formuesskatten er blitt kuttet i reviderte budsjetter tidligere, påpeker Kaski.

– Så det er ingen grunn til at vi ikke også skal kunne øke den.

Hun kaller budsjettrevideringen et spleiselag der de med høye formuer må bidra mer. Men nøyaktig hvor mye formuesskatten skal økes, og hvordan dette skal skje, vil Kaski ikke gå i detalj om.

– Vi kommer til å være fleksible på hvordan det skal innrettes, sier hun.

I regjeringen har spesielt Senterpartiet vært ambivalent til økt formuesskatt.

Fra motorvei til kollektiv

Et annet hovedgrep SV vil foreslå, er kutt i motorveiprosjekter. Det skal gjøre det mulig å bruke mer penger på kollektiv i stedet.

Kaski trekker spesielt fram E18 i Oslo og ferjefri E39 som eksempler på veiprosjekter som SV vil kutte i. Samtidig krever partiet at kommunene må kompenseres bedre for tapte billettinntekter og økte kostnader som følge av koronapandemien.

– Der vil det stå et viktig slag, sier Kaski.

– Dette er noe som Arbeiderpartiet og Senterpartiet selv ivret for da de var i opposisjon, så det skulle bare mangle at de følger opp.

Men kollektiv er ikke det eneste SV vil ha mer penger til. På ønskelisten står også økte bevilgninger til bistand, til klima- og naturtiltak som skogvern og restaurering av myr og til sosiale ordninger som bostøtte, sosialhjelp og barnetrygd.

– Vi er for så vidt fleksible på virkemiddelbruken, sier Kaski.

– Det viktigste for oss blir å gjøre budsjettet grønnere, mer rettferdig og mer solidarisk.

Oljesmurte krisepakker

Den opprinnelige planen var at bruken av oljepenger skulle trappes betydelig ned i år, i takt med at koronatiltakene ble avviklet.

Så kom omikronbølgen, strømkrisen og krigen i Ukraina, og nye krisepakker førte til ekstrabevilgninger på nesten 60 milliarder kroner. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått at om lag halvparten av dette – 30 milliarder kroner – skal dekkes av oljepenger, slik at den totale oljepengebruken øker til 352 milliarder kroner. Det tilsvarer 10 prosent av den totale verdiskapningen i fastlandsøkonomien.

Samtidig kommer regjeringen med en klar advarsel mot å la oljepengebruken bli for høy.

Saken fortsetter under videoen

Spiller ned advarsler

Den store frykten har vært at pengebruken skal føre til en overoppheting i norsk økonomi, med galopperende priser og nye renteøkninger som resultat.

Kaski mener likevel at frykten er overdrevet.

– Det går an å øke oljepengebruken uten at norsk økonomi tipper over. Det er mye retorikk fra regjeringens side og ikke minst fra Høyre i akkurat den diskusjonen.

Det revidert nasjonalbudsjett viser, fastholder Kaski, er at norsk økonomi ikke er så rødglødende som enkelte vil ha det til.

– Men det er ikke noe mål for oss å øke oljepengebruken, så vi kommer til å gå inn i forhandlingene med inndekningsforslag, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen