Utvider bildelingsparkering i Oslo

– De 400 nye bildelingsplassene skal komme i løpet av 2023, opplyser Sirin Hellvin Stav (MDG), byråd for miljø og samferdsel, til Dagsavisen.

– I revidert budsjett har vi satt av 1,5 millioner kroner for å komme i gang med dette i år. Totalt vil det koste om lag 10 millioner kroner å få etablert de 400 nye bildelingsplassene, og resten av kostnaden tar vi i neste års budsjett.

– Formålet med dette er å redusere antallet vanlige biler, slik at vi får en grønnere og triveligere by hvor det også er tryggere å ferdes, sier Stav.

Skulle gjerne hatt flere

I juni 2018 vedtok bystyret i Oslo, på forslag fra nettopp Sirin Hellvin Stav, at det skulle legges til rette for etablering av 600 reserverte parkeringsplasser for bildelingsbiler fram mot 2020. Men det er først i disse dager at de siste av disse 600 plassene blir en realitet.

– Det har tatt noe tid å rigge denne prøveordningen, og det har også vært utsettelser på grunn av pandemien, forklarer Stav.

Morten Munch-Olsen er en av dem som har ventet utålmodig på disse parkeringsplassene. Han er direktør i Bilkollektivet, som nå har om lag 16.500 medlemmer og en flåte på 700 delebiler i Oslo.

– Hva synes du om at byrådet vil etablere 400 nye parkeringsplasser for bildelingsbiler nå?

– Vi skulle gjerne hatt plass til alle de 700 bilene våre i Oslo på offentlige parkeringsplasser, men selv om vi er den største aktøren, med en markedsandel på 32 prosent i 2021, har vi bare fått 90 plasser. Det gir ikke mening, svarer Munch-Olsen.

– Vår forretningsmodell støtter målet om færre biler og mindre unødvendig kjøring. Hver av våre biler erstatter 10-15 privatbiler. Andre bildelingsselskaper har veldig mange biler i forhold til antallet brukere av dem. Hvis vi ser på den faktiske bruken av bilene våre, burde vi hatt to tredeler av de snart 600 parkeringsplassene som er etablert, anslår Munch-Olsen.

[ – Frihet til å kjøre bil kan bety ufrihet for andre ]

Flere ladepunkter kommer

Munch-Olsen er heller ikke fornøyd med alle de 90 plassene som Bilkollektivet har fått tildelt.

– Bare ni av dem er ladeplasser. Da er det vanskelig å få til en overgang til en utslippsfri bilflåte. Vi har 130 elbiler i dag, og vi må betale dyrt for å kunne ha dem på parkeringsplassene til private aktører, forteller han.

Byråd Sirin Hellvin Stav sier at hun håper de 400 nye parkeringsplassene forbeholdt delebiler skal føre til enda større interesse for bildeling som en forretningsidé, men hvordan disse plassene skal fordeles er på ingen måte bestemt ennå.

Når det gjelder ønsket om flere ladepunkter, kommer hun derimot Munch-Olsen umiddelbart i møte.

– I dag er det et krav om at minimum 20 prosent av delebilene skal være elektriske. Målet er at alle skal bli det. Det vil vi legge til rette for blant annet ved flere ladepunkter. Vi jobber for å øke andelen raskt, men vi tror ikke det er behov for et ladepunkt ved alle parkeringsplassene reservert bildelingsselskapene, sier hun.

[ P-hus ødelegger planer om bilfritt byliv ]

Uenige om sentrum

Munch-Olsen ønsker seg også langt flere parkeringsplasser for delebiler i sentrum av Oslo og i «tette bydeler».

– Det er der problemet med altfor mange biler er størst, og det er derfor også der hvor parkeringsplasser forbeholdt bildeling vil ha størst effekt, mener han.

– Utenfor sentrum er det dessuten lettere for oss å selv finne egne parkeringsplasser til delebilene våre, tilføyer Munch-Olsen.

Byråd Sirin Hellvin Stav har litt andre ønsker for sentrumsområdet enn ham.

– Primært ønsker vi at folk skal reise kollektivt, sykle og gå innenfor Ring 1. Derfor har vi fjernet parkeringsplasser i området som omfattes av prosjektet Bilfritt byliv.

– I dette området har vi HC-parkering for bevegelseshemmede og parkeringsplasser i parkeringshus, men vi ønsker ikke bildeling der.

Byråden ser likevel potensialet for flere bildelingsplasser der hvor det er mest press på arealene.

– En bildelingsbil erstatter fra fem til 15 vanlige biler, og der hvor folk bor tett, har det stor effekt, sier Stav.

– Da kan vi frigjøre parkeringsarealer til andre formål, som nye gang- og sykkelveier.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen