Innenriks

Krever at regjeringen tar grep: – De må innse at det er kritisk helsesykepleiermangel

Norge mangler minst 2.000 helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Landsgruppen av helsesykepleiere krever nå at regjeringen kommer på banen med tiltak.

Ann Karin Swang, leder i Landsgruppen av helsesykepleiere.

– For det første må politikerne innse at det er kritisk helsesykepleiermangel, sier Ann Karin Swang, leder i Landsgruppen av helsesykepleiere.

Sist uke skrev Dagsavisen at helsesykepleiere i hele landet slår alarm. Over lang tid har de sett at det utdannes altfor få helsesykepleiere, noe som også ble bekreftet i en Sintef-rapport fra 2020. Ifølge Swang sliter kommuner i hele landet med å fylle ledige stillinger. Mange steder får de ikke kvalifiserte søkere i det hele tatt. Rekrutteringsproblemene skyldes ikke manglende interesse for yrket. Ved forrige opptak var det rundt 5.500 søkere til litt over 400 studieplasser.

– Myndighetene er nødt til å øke utdanningskapasiteten. De må få på plass kandidatmåltall, som sier hvor mange helsesykepleiere utdanningsinstitusjonene har plikt til å utdanne. Regjeringen må også tilføre utdanningsinstitusjonene mer ressurser, sier Swang.

For å fullføre mastergraden i helsesykepleie, må studentene ta 120 studiepoeng, men myndighetene har åpnet for at studieløpet kan kortes ned. I dag kan studentene hoppe av etter 90 studiepoeng, noe som har ført til at svært få får permisjon til å fullføre graden.

– De må fjerne avhoppingsmuligheten som fører til at man utdanner seg til noe som ikke finnes i gradsstrukturen. Jeg synes det er kvinnefiendtlig, og uten mastergradskandidater, får man heller ikke folk til å jobbe ved utdanningsinstitusjonene. Det er i dag stor mangel på lærere, sier Swang.

Vil ha bemanningsnorm

Hun forteller at de over lang tid har sett at helsesykepleiermangelen har ført til at mange oppgaver må settes til side. Ifølge Swang er det også lett for kommunene å gjøre kutt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fordi det ikke finnes en bemanningsnorm for helsesykepleiere tilsvarende hva man har i skoler og barnehager.

– Når vi ikke har en bemanningsnorm og kommunene skal spare, så kutter de der det er mulig å gjøre det.

Swang viser til at helsesykepleiere stadig får flere lovpålagte oppgaver.

– Oppvekstreformen krever mer av oss, og nå kommer det en opptrappingsplan for psykisk helse, som også vil bety mer arbeid. Det er masse planer og fine ord, men det følger ikke med ressurser, sier hun og legger til:

– Vi så hvordan vår kompetanse ble etterspurt under pandemien. Nå har vi også en flyktningkrise, hvor helsesykepleierne blir viktige. Det er mange barn som skal inn i barnehager og skoler.

Swang og Landsgruppen av helsesykepleiere mener det også må opprettes flere faste stillinger.

– I dag er det mange midlertidige stillinger. Det vanlige er å søke om prosjektmidler hos Helsedirektoratet. Den prosessen er uforutsigbar og det er mye jobb. Alle helsesykepleiere misliker denne ordningen. Du kan få tilskudd et år, men ikke neste gang du søker – uten at man får noen forklaring, sier Swang.

SV er bekymret

– Vi er svært bekymret for mangelen på helsesykepleiere. Kommunene får stadig flere oppgaver, uten at dette blir kompensert, sier Marian Hussein, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for SV på Stortinget.

SV mener det er viktig med tiltak som gjør at helsesykepleiere blir værende i jobben.

– Dette henger også sammen med at vi må ta vare på helsepersonell ved å tilby de hele og faste stillinger. Mange helsesykepleiere opplever å bli værende i små prosjektstillinger. Vi må gjøre det mer attraktivt å bli værende i kommunehelsetjenesten, sier Hussein.

Marian Hussein har jobbet på NAV Alna i 2 år. Nå skal hun inn på Stortinget for SV.

Hun viser til at regjeringen har satt ned en helsepersonellkommisjon, som skal se på hvordan man får utdannet, rekruttert og beholdt nok kvalifisert personell i helse- og omsorgssektoren.

– Vi mener i likhet med mange organisasjoner at det er klokt at regjeringen har satt ned en helsepersonellkommisjon, men dette kan ikke være en sovepute. Vi forventer at det kommer mange konkrete tiltak, med finansiering, som en oppfølging av kommisjonen, sier Hussein.

På spørsmål om SV kommer til å legge press på regjeringen når det gjelder helsesykepleiermangelen, svarer hun:

– For oss er en sterk kommunehelsetjeneste som har kapasitet til å møte barn og deres familier viktig, og vi kommer til å fortsette å prioritere det i vårt arbeid.

SV har ikke tatt stilling til om partiet ønsker en bemanningsnorm for helsesykepleiere.

Regjeringens svar

Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, skriver i en e-post at regjeringen satser på sykepleierutdanningen og at kapasiteten økes med 500 plasser til høsten.

– 300 av disse studieplassene går til videreutdanninger i sykepleie, deriblant helsesykepleie. Dessuten er det viktig å øke kapasiteten i praksisplasser. Her tar vi nye grep ved å foreslå 50 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2022 til å dekke bo- og reiseutgifter for praksisstudenter i helse- og sosialfag, slik at vi kan ta i bruk kommuner som i dag ikke tar imot praksisstudenter.

På spørsmål om regjeringen vil innføre kandidatmåltall på helsesykepleieutdanningen, svarer han:

– Kandidatmåltall er en del av styringsdialogen mellom departement og utdanningsinstitusjonene. Departementet vil gjennomgå dagens system for kandidatmåltall, og vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Departementet har også fått spørsmål om regjeringen vil tilføre utdanningsinstitusjonene mer ressurser.

– Universiteter og høyskoler er rammefinansierte og har ansvar for å dimensjonere sin egen studieportefølje, dette ansvaret innebærer om nødvendig å foreta strategiske prioriteringer og interne omdisponeringer, skriver Hoel.

Ingen bemanningsnorm

For Landsgruppen av helsesykepleiere er det viktig at helsesykepleierstudentene ikke kan hoppe av studiet etter 90 studiepoeng. Hoel skriver at det ikke foreligger noen planer om å gjøre endringer i forskriften som gjør dette mulig.

– Jeg tror det er fint med den fleksibiliteten forskriften har i dag, men jeg håper flere studenter fremover vil ønske å fullføre masteren. Hvis utdanningsinstitusjonene ser at de på sikt får for lite tilfang av kompetanse, er det mange typer tiltak de selv kan treffe for å gjøre mastergradstudiet mer attraktivt, skriver statssekretæren.

På spørsmål om regjeringen ønsker en bemanningsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, svarer han:

– Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en tverrfaglig tjeneste, og det er kommunene som best kjenner behovet til sin befolkning. Antall helsesykepleiere vil blant annet være avhengig av hvilke andre personellgrupper kommunen benytter i tjenesten, samarbeid med andre tjenester og ikke minst behovet i kommunen. For regjeringen er det viktig å understreke den kommunale friheten, og vi har både tillit til og forutsetter at kommunene sørger for at alle barn og unge som trenger det får nødvendige og forsvarlige tjenester.

Helsesykepleiere i hele landet har fortalt at de har fått mer å gjøre som følge av pandemien og at det er flere barn og unge som sliter på skolen enn tidligere.

– Barn og unge er et av regjeringens satsingsområder, og vi har varslet i regjeringsplattformen at vi utarbeide et opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette arbeidet vil blant annet være en del av den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse, skriver Hoel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen