Innenriks

Lang rettssak etter Kongsberg-drapene: – Kan ha terapeutisk effekt

Påtalemyndigheten har satt av fire og en halv uke til rettssaken mot Espen Andersen Bråthen etter drapene på Kongsberg i fjor høst.

En pil står i en vegg etter at en person beveget seg rundt med et våpen som skal ha vært en pil og bue i Kongsberg sentrum. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Av Peter Tálos/NTB

– Jeg har lurt på hvorfor man skal holde på i så mange uker med en sak som er så ubestridt, sier psykologspesialist Pål Grøndahl til NTB.

Allerede kort etter at Espen Andersen Bråthen ble pågrepet av politiet om kvelden den 13. oktober i fjor, ble 38-åringen overført til helsevesenet. Ifølge forsvareren forklarte han seg åpent og greit, og det framsto som at han forsto hva han hadde gjort. Likevel var det klart at han måtte vurderes med tanke på tilregnelighet etter at han hadde drepte fem personer og skadd en rekke andre i Kongsberg.

Fra første varetektsfengsling har Bråthen derfor vært innlagt ved sikkerhetsavdelingen på Dikemark sykehus i stedet for å bli satt i fengsel. Gjentatte ganger etterpå har Buskerud tingrett tatt stilling til Bråthens psykiske helsetilstand.

– Slik saken er opplyst for retten på fengslingsstadiet, vurderer retten at det er sannsynlighetsovervekt for at siktede var utilregnelig på gjerningstidspunktet, slås det fast i den siste fengslingskjennelsen, der Bråthen ble varetektsfengslet fram til rettssaken starter 18. mai.

Har ikke skyldevne

At Bråthen var utilregnelig, innebærer at han ikke kan straffes for det han gjorde. Ifølge tiltalen skjøt han mot en rekke mennesker med pil og bue og drepte etterpå fem tilfeldige beboere i Hyttegata i Kongsberg med kniv. Det er dommerne i Buskerud tingrett som skal avgjøre om han virkelig var utilregnelig, men ingen som hittil har vært borti den siktede, har sagt seg uenige i at sykehus er det rette stedet for 38-åringen.

Pål Grøndahl har lang erfaring som rettspsykiatrisk sakkyndig. Han tar ikke konkret stilling til Bråthens helse, men har merket seg den tilsynelatende brede enigheten om gjerningsmannens helsetilstand på gjerningstidspunktet. Han spør derfor hvor nødvendig det er å holde en over fire uker lang rettssak i en sak hvor gjerningspersonen er kjent, for å slå fast en dom som mest trolig kommer til å ende med en overføring til tvungent psykisk helsevern.

– Jeg forstår ikke hvorfor norske rettssaker skal vare så lenge, men det kan jo ligge en psykologisk bearbeiding i dette for innbyggere i Kongsberg og andre involverte. Det å gå gjennom ting kan ha en terapeutisk effekt. Vi snakker om visse temaer til folk kommer i balanse og kan gå videre, sier Grøndahl.

– Men så er det ikke alle som har det sånn da. For dem kan en så lang rettssak bli ekstremt brutalt, legger han til og nevner at mange av de etterlatte etter 22. juli-angrepene fant den ti uker lange rettssaken mot Anders Behring Breivik svært belastende.

Mange fornærmede

Det er statsadvokat Andreas Christiansen som har lagt opp til den 18 dager lange rettssaken som onsdag starter i Buskerud tingrett i Hokksund. Bråthen er tiltalt for fem drap, elleve drapsforsøk og 13 tilfeller av grove trusler. Han er også tiltalt for flere andre forhold, blant annet for å ha kastet en kniv etter tre politibetjenter. Foruten de drepte er det 26 fornærmede i saken.

Selve tiltalen der det tas forbehold om dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, er beordret av Riksadvokaten, men at rettsprosessen strekker seg over fire uker er det statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Buskerud som har lagt opp.

– Det er mange fornærmede som skal forklare seg slik at retten får belyst de punktene som er inntatt i tiltalebeslutningen. Alle de fornærmede vil få en mulighet til å forklare seg for retten, sier Christiansen til NTB.

Tre sakkyndige

Da den rettspsykiatriske erklæringen om Bråthen ble overlevert i februar, var det ingen overraskelse at den støttet politiets oppfatning om at det var psykisk sykdom som var bakgrunnen for de grusomme handlingene, og ikke ideologi eller en plan om å begå terror.

Rapporten var dessuten utarbeidet av tre sakkyndige, én mer enn hva som er vanlig. Vurderingen fra psykiaterne Harald Brauer og Helge Haugerud samt psykologspesialist Knut-Petter Langlo gikk også gjennom hos Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) uten merknader.

Saken fortsetter under videoen

Doblet rettspsykiatri

Spesialist i psykiatri Gunnar Johannessen er leder av psykiatrisk gruppe i kommisjonen. Han forteller at antallet saker hvor det mistenkes psykisk sykdom i straffesaker, har eksplodert.

Han jobber nå på full tid i vervet med å vurdere de over 1.100 rettspsykiatriske rapportene som blir skrevet. Som leder av gruppen leser han selv nesten samtlige rapporter som utarbeides, over 40.000 sider i året. Han leste også erklæringen om Espen Andersen Bråthen.

På 15 år er antallet rettspsykiatriske erklæringer som skal legges fram i retten, mer enn doblet seg, viser tall fra DRK. I 2020 ble det avgitt 651 slike erklæringer i straffesaker. Det ble avsagt 44 dommer på overføring til tvungent psykisk helsevern, nesten fire ganger flere enn i 2006, da det bare ble avsagt tolv slike dommer.

Johannessen mener likevel at antallet trolig er for lavt. Han viser til at judisielle rapporter politiet ber om, men som aldri legges fram i retten, ikke blir registrert noe sted. Og er ikke kriminaliteten grov nok, slippes psykotiske personer rett ut på gaten.

– Enkelte steder i Norge er folk så kortvarig innlagt på sykehus at alvorlige psykiatriske lidelser blir oversett. Folk blir ikke liggende lenge nok til å avdekke at det en først antok var en rusutløst psykose, dreier seg om noe mer alvorlig, sier psykiateren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen