Ikke bare trygg, men tryggest trafikk

Det viser en undersøkelse fra Zutobi, et selskap som driver med føreropplæring i en rekke land.

Også EU og European Transport Safety Council (ETSC) konkluderer med at det er tryggere å være trafikant i Norge enn i andre land.

– De siste sju årene har Norge hatt den laveste dødsrisikoen i trafikken målt opp mot folketallet, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen om tallene fra EU og ETSC.

Beltebruk og promille

I tillegg til antallet omkomne i trafikken per 100.000 innbyggere, har Zutobi vurdert sikkerheten på veiene i ulike land ut fra følgende faktorer:

• Antallet trafikkdødsfall som skyldes alkohol
• Hvor høy promillegrensen er
• Andelen som bruker bilbelte
• Hva som er høyeste tillatte fartsgrense

Etter Norge på oversikten over de tryggeste landene å kjøre bil i, følger Island, Estland, Japan og Moldova.

De farligste landene å kjøre bil i, etter Sør-Afrika, er Thailand, USA, Argentina og India, ifølge Zutobi.

I alle disse landene, med unntak av USA, er andelen som bruker bilbelte, veldig lav. I India er det bare om lag 7 prosent av dem som sitter i forsetene, som bruker bilbelte. I Norge gjør over 97 prosent det samme, ifølge målinger Statens vegvesen gjorde i 2019.

I USA er bilbeltebruken ikke helt, men nesten like omfattende som her til lands. Promillegrensa er derimot mye høyere i USA, på hele 0,8 mot vår på 0,2. Det kan være forklaringen på at nær hvert tredje dødsfall i trafikken i USA, skyldes fyllekjøring. I Norge har kjøring i ruspåvirket tilstand – både på grunn av alkohol, narkotika eller medikamenter ­– vært en «sannsynlig medvirkende faktor» i om lag hver femte dødsulykke de seneste årene, ifølge Statens vegvesen.

[ Får fortsatt kjøre fort ]

Ny nasjonal tiltaksplan

– Hvorfor er Norge er verdens tryggeste land å kjøre bil i?

– Kortversjonen er at det har vært jobbet målretta og systematisk over lang tid. Til grunn for dette arbeidet ligger nullvisjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken, svarer Guro Ranes i Statens vegvesen.

– Innsatsen favner vidt med virkemidler og tiltak rettet både mot infrastruktur, kjøretøy, trafikanter og regulering/organisasjon.

– Denne innsatsen er utført av mange ulike små og store organisasjoner, som Statens vegvesen og politiet, Trygg Trafikk, fylkeskommuner og kommuner, samt et utall interesseorganisasjoner.

Ranes viser også til at det i år for sjette gang er utarbeidet en nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei. Den gjelder for perioden 2022 til 2025. I tillegg til de nevnte etatene og instansene, har Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet vært med på å lage den. En rekke andre statlige aktører og interesseorganisasjoner har dessuten kommet med innspill til planen.

Fart, rus, beltebruk og sikring av barn, eldre trafikanter, møteulykker og utforkjøringsulykker er blant innsatsområdene som omtales i planen.

[ Dyrt drivstoff stanser ikke bilene ]

Null omkomne i 2050

Den nevnte nullvisjonen ble vedtatt i 2001, i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2002-2011. Ambisjonen er maksimalt 50 omkomne i veitrafikken i 2030, mens målet om ingen omkomne er satt til 2050.

I 1970, som var det verste ulykkesåret her til lands, omkom 560 personer i trafikken. Siden har antallet krøpet nedover til 87 omkomne i fjor, mot 93 året før.

I EU-landene gikk utviklingen samlet sett i motsatt retning fra 2020 til 2021. Økningen i antallet trafikkdrepte var på 5 prosent, om lag 1.000 personer, til totalt 19.800 omkomne.

Mer enn fire av ti som omkom var bilførere eller passasjerer. To av ti var fotgjengere. En like stor andel av de omkomne kjørte moped eller motorsykkel. Hver tiende var syklist.

Sammenlignet med for ti år siden, går utviklingen likevel i riktig retning i EU-landene. I 2010 omkom så mange som 31.600 personer i trafikken der.

[ Lokale krefter vil bane vei for Nord-Norgebanen ]

Trygge bilferieland

I likhet med Norge har EU en visjon om null omkomne i trafikken i 2050.

Antonio Avenoso, som leder European Transport Safety Council (ETSC), har pekt på følgende virkemidler for en videre nedgang i ulykkestallene:

• Mer trafikkovervåking i mange av EU-landene. For eksempel er det slik at Sverige har 100 ganger flere fotobokser enn Tsjekkia.
• Reduksjon av fartsgrensene til 30 kilometer i tettbygde strøk. Brussel og Paris er blant byene som har allerede har så lave fartsgrenser.
• Reduserte fartsgrenser på motorveiene. Det vil også føre til reduserte utslipp på grunn av lavere forbruk av drivstoff, påpeker Avenoso.

For nordmenn som skal på bilferie til utlandet i sommer, kan det kanskje være greit å vite at Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland var blant EU-landene med færrest omkomne i trafikken i fjor, regnet ut fra antallet drepte per én million innbyggere.

I den andre enden av skalaen finner vi Romania, Bulgaria, Kroatia og Latvia.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen