Politikk

Bistandskutt: – De rister på hodet av Norge ute i Europa

Regjeringens planer om å bruke bistand i eget land vekker oppsikt ute i Europa, hevder Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Nå setter han sin lit til SV om å stoppe planene i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Kollegaer i våre europeiske søsterorganisasjoner forteller at det nå er stor spenning knyttet til hva Norge gjør med bistanden, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten til Dagsavisen.

Den tidligere KrF-lederen er for tiden i Brussel i møter med humanitære organisasjoner fra hele Europa, og han forteller at det blir lagt merke til at den norske regjeringen har åpnet for å bruke midler fra bistandsbudsjettet for å finansiere utgifter til de flyktningene fra Ukraina som kommer til Norge.

– Det er forskrekkelse som preger reaksjonene over at Norge, som profitterer grovt på denne krigen gjennom økte olje- og gassinntekter, skal finansiere sin egen innsats i Norge for flyktningene i Ukraina ved å kutte i innsatsen for fattige land andre steder i verden. De rister på hodet av Norge ute i Europa, sier Høybråten, og legger til:

– Det kan vi ikke annet enn å ha forståelse for.

Opplever et press

Kirkens Nødhjelp er, i likhet med en rekke andre norske humanitære organisasjoner, helt imot at Ukraina-pakken skal finansieres også over bistandsbudsjettet. Høybråten mener altså at det ikke bare er disse norske organisasjonene som er spente på hva regjeringen kommer med når de torsdag legger fram sitt reviderte nasjonalbudsjett. Også de europeiske organisasjonene følger godt med, ifølge Høybråten. Mange land opplever nå et press på sine budsjetter på grunn av flyktningkrisen i Ukraina, og det pågår diskusjoner om prioriteringer og inndekning i land som Sverige, Danmark og Storbritannia.

– Det er stor bekymring for at land etter land reelt sett kutter i bistanden og gjør sitt eget land til hovedmottaker av egen bistand. Sverige blir sannsynligvis nå den største mottakeren av svensk bistand, mens Norge nå kan bli største mottaker av sin bistand. Det kler ikke Norge, sier Høybråten, som mener det faktisk spiller en rolle hva nettopp Norge og Sverige gjør.

– Norge og Sverige sees jo på som ledende innen humanitær innsats globalt. En av grunnene til det, er at vi er blant de få som yter en prosent av BNP til bistand, en annen at vi ofte tar på oss ledende roller på dette området. Nå har både den danske og den svenske regjeringen signalisert at de dekker innenlandske utgifter til flyktningene fra Ukraina ved å kutte i bistand til fattige land. Hvis Norge, av alle, også kutter i bistanden til verdens fattige, kan vi ikke forvente at noen andre land lar være, sier Høybråten.

Pakke etter pakke

Han ser for seg at oppgjøret om revidert nasjonalbudsjett i Stortinget kommer til å handle om inndekning, og syns det er påfallende at flyktningkrisen i Ukraina behandles annerledes enn andre kriser.

– Norge har nå innført krisepakke etter krisepakke på pandemi og strømkrise og så videre, uten å foreslå inndekning på vedtatt budsjett. Pakke etter pakke er blitt finansiert ved å øke bruken av oljepenger. Men når det så kommer en krisepakke til flyktningene fra Ukraina, så skal regningen sendes til Afrika eller Midtøsten eller andre steder hvor Norge gjør en innsats på bistand, sier Høybråten, som setter sin lit til SV i denne saken.

SV er fast budsjettpartner for regjeringen, og har vært klare på at de er imot å «stjele» fra bistandsbudsjettet.

– Vi har merket oss at SV står hardt på at dette ikke skal skje, og regner med at de vil stå det løpet ut, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær.

Forbereder forhandlinger

I SV forbereder man seg nå på flere uker med forhandlinger med regjeringen om revidert nasjonalbudsjett. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski understreker at i likhet med samferdsel og klima, er bistand ett av de viktigste områdene for SV.

– Vi er opptatt av at man kommer med tiltak i møte med dyrtid, som vi har nå. Det handler særlig om satsing på velferd som kan forhindre økte forskjeller og økt fattigdom, som er konsekvensene av økte priser. Vi er også veldig opptatt av samferdsel, og at de nødvendige kuttene kommer på motorvei-prosjekter i sentrale strøk, og ikke på å bygge bruksveier i distriktene. Vi er også urolige for klimaprofilen. Vi kommer inn i forhandlingene med det vi vil, og så får forhandlingene vise hva vi får gjennomslag for. Men vi har jo en smerteterskel her, og bistand er ett av de viktigste områdene for SV.

– Hvor viktig er prinsippet om å ikke ta fra bistandsbudsjettet for å finansiere Ukraina-pakken?

– Vi er uenig i det prinsippet om å ta fra bistandsbudsjettet, det har vi vært helt tydelige på i flere runder. Men det viktigste for oss er rett og slett å unngå budsjettkutt i bistanden. Det må ikke komme budsjettkutt! Bistanden bør snarere økes, særlig fordi vi ser tilløp til sultkatastrofer i så mange land. Vi får se når budsjettet blir lagt fram, om dette blir en kamp og hvor stor den kampen blir, sier Kaski til Dagsavisen.

Både SV, KrF og MDG var imot å ta fra bistandsbudsjettet da Stortinget forhandlet om Ukraina-pakken i slutten av april, men forslaget om å holde bistand utenfor, fikk ikke flertall den gangen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen