Innenriks

Nesten fire av ti senger har forsvunnet i psykiatrien

Antall sengeplasser i psykiatrien har de siste to tiårene falt med nesten 38 prosent. Samtidig har antall pasienter i psykiatrien økt.

Psykiatrien har i praksis mistet halvparten av sengekapasiteten de siste to tiårene. Samtidig har antall pasienter økt. Nå ønsker flere at det opprettes flere sengeplasser.
Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB

De siste 18 årene har 2.169 plasser forsvunnet fra psykiatrien. Det viser tall Aftenposten har hentet ut fra Statistisk sentralbyrå.

Mye av dette skyldes at politikerne har ønsket å flytte pasienter fra døgnbehandling og senger, til det som kalles poliklinisk behandling – uten døgnopphold.

I 2002 utførte sykehusene snaut 838.000 polikliniske konsultasjoner innen psykiatri. I fjor var tallet 3,3 millioner. Det er over 9.000 konsultasjoner om dagen. Samtidig har antall sengedøgn stupt fra 1,8 millioner i 2002 til snaut 806.000 i 2020.

Men Helsetilsynet er skeptisk til utviklingen. Presset er stort i flere deler av psykiatrien, det er en kraftig økning i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien og opptil to måneders ventetid for voksne. Også i sikkerhetspsykiatrien er presset stort.

– Det er gode grunner til å stille spørsmål om vi har tilstrekkelig med sengeplasser. Ut ifra tilsynserfaringene våre virker det som det er en knapphet, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.

Flere behandlere Aftenposten har snakket med, forteller om en liten gruppe syke som har liten mulighet for å bli friske og ikke klarer seg alene i egen bolig eller i kommunehelsetjenesten. De mener derfor det bør opprettes et lite antall institusjonsplasser eller forsterkede botiltak igjen for denne gruppen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen