Innenriks

Må punge ut for miljøkrim

Nå er det omsider blitt tatt i bruk – et nytt virkemiddel for å straffe miljøkriminalitet.

Både i naturreservater og andre verneområder brytes verneforskriftene jevnlig, konstaterer Statens naturoppsyn. Nå risikerer de som er ansvarlige for dette, gebyrer som svir.

I juni 2019, for snart tre år siden, varslet Solbergregjeringen at «vi innfører mulighet til bruk av overtredelsesgebyr».

– Vi gjør det for å redusere risikoen for skader på natur, miljø og helse, sa daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), om bakgrunnen for dette.

Men det er først nå i år at Miljødirektoratet har begynt å ilegge overtredelsesgebyr etter brudd på naturmangfoldloven. Det har blant annet skjedd i forbindelse med salg av planter som omfattes av forskriften om fremmede organismer, får Dagsavisen opplyst.

– Både butikker som selger slike planter og planteskoler som selger dem til butikkene, har fått overtredelsesgebyr på noen titalls tusen kroner, opplyser seksjonsleder Trond Flydal i juridisk seksjon naturmangfold i Miljødirektoratet.

Vil utvide bruken

– Hvorfor har dere ikke begynt med slike gebyr tidligere?

– Det beror på forskjellige forhold, som at det først måtte lages en forskrift som angir øverste grense for gebyrstørrelsene, svarer Flydal.

Denne forskriften kom på plass først 1. januar 2021. Den innebærer at det nå i verste fall kan ilegges gebyrer på over 600.000 kroner for foretak og over 200.000 kroner for privatpersoner.

Miljødirektoratet jobber nå med utforming av gebyrstørrelse for ulike brudd på naturmangfoldloven. Det innebærer at flere risikerer å måtte betale for sine ulovlige overtramp i tida framover.

– Overtredelsesgebyr vil bli tatt i bruk på flere andre områder etter naturmangfoldloven i løpet av 2022, som for brudd på verneforskriftene i verneområder, opplyser Flydal.

Mange lovbrudd

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er det dessverre en god del slike lovbrudd. Turgåere bruker både kniv, øks, sag, spiker, rå makt og slikkende flammer til å sette stygge spor etter seg i naturen.

– Mange verneforskrifter sier at skade eller ødeleggelse på vegetasjon eller berggrunn er forbudt. Skader som er begått på trær eller berggrunn i verneområder, kan derfor anses som natur- eller miljøkriminalitet.

Det uttalte naturoppsyn Gry G. Liljefors i Statens naturoppsyn til Dagsavisen i november i fjor.

I samme sak etterlyste hun overtredelsesgebyr som et virkemiddel for å kunne slå ned på denne formen for kriminalitet.

– Overtredelsesgebyr kan brukes både overfor personer og foretak, og vil primært være et alternativ til bøtestraff (som ilegges av politiet, journ. anmrk.) ved de mindre alvorlige lovbruddene. Et slikt gebyr kan også være aktuelt ved overtredelser som hver for seg ikke er alvorlige nok for anmeldelse, men der den samlede effekten av overtredelsene kan utgjøre et problem, sa Liljefors om dette.

Venter på forskrifter

I juni 2019 varslet Solbergregjeringen også at den hadde «vedtatt regler om bruk av overtredelsesgebyr etter forurensningsloven og produktkontrolloven». Det har så langt ingen fått føle konsekvensene av.

– Før vi kan gi overtredelsesgebyr etter forurensningsloven og produktkontrolloven må Klima- og miljødepartementet fastsette forskrifter som angir øvre grense for gebyrene og hvilke overtredelser det kan ilegges overtredelsesgebyr for. Forslag til slike forskrifter har vært på høring, men de er ikke fastsatt ennå, forklarer Flydal.

Når det gjelder motorferdselsloven, har Miljødirektoratet derimot det de trenger for å ilegge overtredelsesgebyr. Det har allerede skjedd, først og fremst når førere av snøskutere ikke har hatt med seg nødvendige papirer, slik som førerkort, løyve eller kjørebok.

– Det kan være aktuelt å utvide virkeområdet til flere typer overtredelser, som for eksempel kjøring med ATV, sier Flydal.

For mer alvorlige brudd på miljølovverket, inkludert naturmangfoldloven, tyr Miljødirektoratet til politianmeldelser. Som Dagsavisen tidligere har skrevet, har det skjedd om lag 250 ganger i året de seneste årene.

Ulovlig hogst

Nylig skrev Dagsavisen om hule eiker, som er en utvalgt naturtype. Det innebærer at det skal tas særskilt hensyn til dem. Likevel er antallet hule eiker på vei ned.

– Kan overtredelsesgebyr bli en aktuell reaksjon ved ulovlig hogst av hule eiketrær?

– Ja, overtredelsesgebyr er en aktuell reaksjon ved ulovlig hogst av den utvalgte naturtypen hule eiker. Jeg vil imidlertid poengtere at det at hule eiker er en utvalgt naturtype, ikke i seg selv gjør at det alltid er ulovlig å hogge eikene, svarer Flydal.

Saken fortsetter under videoen

– Hogst vil bare være ulovlig der den utgjør brudd på aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven. Det vil si der de som er ansvarlige for hogsten ikke har opptrådt aktsomt og gjort det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Når det er snakk om skade på en utvalgt naturtype vil nok kravene til aktsomhet praktiseres strengere enn ellers, men det kommer likevel an på en konkret vurdering av den enkelte saken om hogsten er ulovlig eller ikke, legger han til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen