Innenriks

Verdifulle eiketrær taper kampen for tilværelsen

Inntil 1.500 arter kan leve på og i hule eiketrær. For ti år siden fikk disse eikene en handlingsplan for å ta vare på dem. Siden har antallet likevel gått nedover, selv om mange kjemper innbitt for de hule eikene.

Nå står et av disse slagene i Solåsveien på Nesodden. Der er varaordfører Eivind Hoff-Elimari (MDG) blant dem som forsøker forhindre fellingen av en eik i forbindelse med et planlagt boligprosjekt.

Utfordrer ordføreren

– Mange arter er avhengige av eiketrærne, og det kan ikke være sånn at man skal få felle en hul eik bare for å dele en tomt, sier Hoff-Elimari.

Varaordføreren utfordrer nå ordfører Cathrine Kjenner Forsland (Ap) om dette.

– Sammen med Venstre, SV og Rødt krever MDG at ordføreren setter denne saken på sakslista før neste kommunestyremøte 18. mai. Vi vil ha svar på om hule eiker er å betrakte som viktige trær i kommuneplanen vår, sier Hoff-Elimari.

– Hvorfor mener du at det er viktig å få avklart dette?

– Fordi det er en bestemmelse i kommuneplanen om at viktige trær skal bevares, svarer Hoff-Elimari.

– Det at du som varaordfører står opp mot ordføreren på denne måten, er vel ikke dagligdags?

– Min oppgave som folkevalgt er også å sørge for at kommuneplanen vår blir etterfulgt. Jeg hadde håpet å løse dette uten full offentlig debatt, men når jeg så langt ikke har fått noe klart svar fra ordføreren, må det gjøres på denne måten.

«Ta særskilt hensyn»

Den nasjonale handlingsplanen for hule eiker fra 2012, kom som en konsekvens av et vedtak året før om å gjøre slike eiker til utvalgt naturtype.

«Når en naturtype er utvalgt, står det i loven at man skal ta særskilt hensyn til den. Det betyr at man skal unngå å påvirke forekomstene negativt slik at naturtypen får mindre utbredelse eller dårligere økologisk tilstand», skriver Miljødirektoratet om dette.

De fleste hule eiker i Norge er eldre enn 200 år, og i løpet av den lange levetida kan et mylder av arter ta disse eikene i bruk som bosted. Ja, så mye som 1.500 arter kan leve på og i hule eiker, og det gjør disse trærne svært verdifulle, konstaterer Miljødirektoratet.

«Vi vet at hule eiker er levested for mange arter, inkludert en rekke trua arter. Noen arter lever bare på eik, mens en lang rekke arter er indirekte knyttet til eik gjennom avhengigheten til andre eikelevende arter. Så generelt kan en si at tap og forringing av hule eiker vil ha stor negativ betydning for bestandene for flere av disse artene», får Dagsavisen opplyst fra Miljødirektoratet.

«Ikke ubetydelig nedgang»

I 2012 ble det også igangsatt nasjonal overvåking av hule eiker. Den fortsatte fram til 2016, og så ble det gjennomført en ny runde med overvåking i 2019. Resultatene var ikke oppløftende:

«Status for antallet overvåkingseiker viser en nedgang på 5,4 prosent mellom første og andre omløp av overvåkingen», opplyser Miljødirektoratet til Dagsavisen.

«Tatt i betraktning det korte tidsintervallet mellom omløpene, er dette en ikke ubetydelig nedgang», påpekes det.

44 prosent av de hule eikene som forsvant, ble borte på grunn av hogst eller som følge av arealendringer. Resten gikk tapt av «antatt naturlige årsaker».

Miljødirektoratet opplyser også at nedturen fortsetter for de hule eikene, og anslår et årlig frafall på mellom 1 og 2 prosent for de viktigste av dem.

Nå er det igjen om lag 60.000 eiker som tilfredsstiller kravene i forskrift om utvalgte naturtyper. De tilsier at eiketrærne enten må ha en omkrets på 200 centimeter eller være synlig hule. Da holder det med en omkrets på minst 95 centimeter.

Det er også anslagsvis 77.000 eiker her til lands som ikke omfattes av forskriften, ettersom den ikke gjelder der det drives skogsdrift eller i verneområder.

– Utgjør en sikkerhetsrisiko

Nesoddens ordfører Cathrine Kjenner Forsland, sier hun støtter det nasjonale ønsket om å ta vare på hule eiker. Samtidig påpeker Forsland at hun ikke er en fagperson på feltet, og at hun derfor må forholde seg til de faglige vurderingene hun får, også når det gjelder eika i Solåsveien.

– Ansvaret ligger hos grunneier. Grunneier har tatt dette ansvaret ved å få en vurdering av treets tilstand. Det er dokumentert av en anerkjent arborist at eika utgjør en sikkerhetsrisiko og at den i løpet av kort tid kan skade hus og mennesker, opplyser Forsland.

Også en annen ekspert på trær sier at den er syk og en fare, ifølge ordføreren.

– Kommunen kan ikke pålegge noen å ta vare på og bevare et element som utgjør en risiko, som står tett på boliger og som det ikke finnes tilfredsstillende avbøtende tiltak for, sier Forsland.

Men ikke alle er enige i at eika innebærer en sikkerhetsrisiko.

– Jeg har også mottatt en rapport fra en arborist som er kritisk til en tidligere rapport om eikas tilstand, forteller ordfører Forsland.

– Spørsmålet er ikke lett, og kommuneplanen vår kan sikkert tolkes på flere måter.

Det Forsland har i tankene er paragraf 21 i kommuneplanens arealdel. Der står det at «Viktige trær, trerekker, alleer og vegetasjonsområder skal sikres i reguleringsplaner og bevares ved bygge- og anleggstiltak.» Hvordan denne formuleringen skal forstås, kan bli avklart i kommende kommunestyremøte på Nesodden, i og med varaordfører Eivind Hoff-Elimaris nevnte initiativ. En klargjøring av hvordan kommunen skal forholde seg til spesifikt til hule eiker, er også på trappene.

– Ved pågående rullering av kommuneplanens arealdel jobbes det spesielt med å få på plass en juridisk klar og tydelig bestemmelse som verner hule eiker, forteller Forsland.

– Kan stå i flere hundre år

En av dem som bor i nærheten av den hule eika i Solåsveien, arkitekten Nina Klungsøyr, mener det er innlysende at den må bevares.

– For å få en «second opinion» har vi i nabolaget fått andre arborister til å vurdere eikas tilstand. De konkluderer med at den ikke innebærer en umiddelbar fare, at den er sikret og at den kan sikres ytterligere, hvis det er et ønske om det. Denne eika kan stå i flere hundre år til, sier Klungsøyr.

– Det er svært uheldig om politiske meninger skal stå sterkere enn faktisk lovgivning, sier arkitekt Nina Klungsøyr, som er opptatt av å bevare eiketrær, om hva hun frykter kan komme til å skje på Nesodden.

– Vi mener også at en bestemmelse i Nesoddens arealplan (allerede nevnte paragraf 21, journ. anmrk.) tilsier at felling av eiker som er i tråd med forskriften om utvalgte naturtyper, vil kreve dispensasjon fra kommuneplanen, fortsetter Klungsøyr.

– Er det bare av hensyn til naturvernet at du vil unngå at eika i Solåsveien blir felt?

– Både denne eika og andre eiketrær i området er en viktig del av et kulturlandskap. De bidrar til en stedsidentitet, og det vil føre til et kjempesavn hvis de blir borte. Slike eiketrær er noe annet enn en fin busk i en hage, svarer Klungsøyr.

– Nå er fellingen av eika del av en byggesak hvor administrasjonen må fatte et vedtak, men jeg er livredd for hva som kan skje videre med den hvis det går for mye politikk i saken. Det politiske flertallet på Nesodden er alltid for videre utbygging, og det er svært uheldig om politiske meninger skal stå sterkere enn faktisk lovgivning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen