Innenriks

Enighet på Stortinget om Ukraina-pakken

Det er bred enighet på Stortinget om støtte til regjeringens såkalte Ukraina-pakke.

Oslo 20220426. 
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) redegjør for Stortinget om krigen i Ukraina.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Av Anne Marjatta Gøystdal/NTB og Gunnhild Hokholt Bjerve/NTB

Innstillingen fra finanskomiteen var klar torsdag. Der går det fram at regjeringen får støtte for hovedlinjene i sitt forslag fra alle partiene på Stortinget.

– Det er en styrke for Norge at Stortinget i en krisetid samler seg bak regjeringens forslag for håndtere følgene av krigen i Europa. Det er avgjørende at vi nå tar mot flyktninger på en god måte, styrker forsvaret og beredskapen, sier saksordfører Geir Pollestad (Sp).

Regjeringen foreslo tiltak på til sammen 14,4 milliarder kroner. Av dette skal 10,7 milliarder kroner gå til mottak av ukrainske flyktninger i Norge. Det innebærer blant annet mer penger til asylmottak, politiet, integreringstilskudd, utleieboliger og bosetting i kommunene.

I tillegg skal Forsvaret og sivil og militær beredskap styrkes med 3,5 milliarder kroner. Det settes også av penger for å kompensere næringsliv for sanksjoner mot Russland, særlig i Øst-Finnmark.

Hvor pengene skal hentes fra, vil regjeringen komme tilbake til i revidert budsjett. Budsjettforslaget legges fram 12. mai.

Mer til krisesentre og barn

SV fikk også flertall for å utvide pakken på noen punkter :

  • Barnefaglig kompetanse i asylmottak skal styrkes.
  • Økt bemanning på krisesentre.
  • Mer penger til utlånssentraler hvor man gratis kan låne utstyr til sports- og fritidsaktiviteter.

Det var viktig å få endringene inkludert fordi det er en uvanlig stor andel kvinner og barn blant flyktningene, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Vi har sett at når det gjelder krisesentre, så merker man allerede et økt påtrykk. Og på mottakene som nå tar imot mange barn, har de for få ansatte, sier Kaski til NTB.

– Rir sine kjepphester

Høyre stilte seg ikke bak utvidelsen. Partiet har tidligere varslet at de var villig til å støtte regjeringens forslag slik det var, men advarte mot å gå inn i «en budrunde» med de andre partiene.

– Det er synd at de ikke ville være med på det, men heller snakket med SV og lovet bort enda mer penger, sier Høyres finanspolitisk talsperson Tina Bru.

– Vi kan ikke behandle krisepakker som ordinære budsjetter hvor alle partier skal forhandle inn sine kjepphester for å kunne gi støtte til helt nødvendige utgiftsøkninger. Det er en stor forskjell på det vi må bruke penger på, og det som hadde vært fint å bruke penger på, sier hun.

Saken fortsetter under videoen

Bistandsdebatt går videre

Spørsmålet om hvor pengene skal hentes fra, blir neste etappe når regjeringen legger fram forslag til revidert budsjett. Flere partier – KrF, SV og MDG gikk mot at regjeringen skal hente noe av midler fra bistandsbudsjettet. Forslaget om å holde bistand utenfor, fikk imidlertid ikke flertall.

KrF kaller det usosialt. Argumentet om at økt pengebruk betyr risiko for at rentene vil øke her hjemme, holder ikke, mener finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad.

– Statens ekstraordinære inntekter må brukes til å finansiere de økte utgiftene til mottak av flyktninger fra Ukraina. Å fortsatt gi bistand til verdens fattigste vil ikke føre til økt inflasjonen her hjemme. Hvis ikke Norge, som tjener stort på krigen, kan avstå fra å kutte i bistanden for å finansiere flyktningutgifter, hvem skal da gjøre det? sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen