– Dette er veldig skuffende

– Disse tallene bekymrer meg, sier Vebjørn Selbekk til Dagsavisen.

Det brøt ut voldsomme opptøyer i Sverige i påsken etter at den høyreradikale dansk-svenske politikeren Rasmus Paludan satt fyr på koranen i flere byer. Politibiler ble satt i brann og over 100 politifolk ble skadd i opptøyene som den svenske rikspolitisjefen beskriver som et angrep på rettsstaten.

Her hjemme møtte mellom 300 og 400 motdemonstranter opp da den islamfiendtlige organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) sist helg hadde en markering i Sandefjord der de brente koranen.

Det ble kastet egg og steiner mot både Sian-medlemmer og politiet, som svarte med å bruke tåregass mot motdemonstrantene. Én politibil ble ramponert og ti personer er anmeldt. I kjølvannet av lørdagens uro, tok Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch til orde for å forby brenning av religiøse symboler.

«Politiet slår fast at det er innenfor ytringsfriheten å brenne Koranen, men det mener jeg er feil. Jo, vi skal ha ytringsfrihet, men det bør komme noen justeringer rundt det å vise respekt», sa han til Sandefjords Blad.

Synspunktet møtte motstand på lederplass i samme lokalavis, men en ny undersøkelse viser at ordføreren ser ut til å ha stor støtte blant folket.

I boken «Ytringsfrihet i en ny offentlighet», som Institutt for samfunnsforskning lanserte tirsdag, kommer det nemlig fram at 49 prosent mener det ikke burde være tillatt å brenne religiøse symboler. 30 prosent mener det bør være tillatt.

Det var Aftenposten som omtalte denne undersøkelsen først.

– Bør være en lovlig ytring

Vebjørn Selbekk mottok en rekke drapstrusler, og levde lenge med politibeskyttelse etter at han i 2006 – som sjefredaktør i avisen Magazinet – publiserte Muhammed-karikaturene. I dag er han sjefredaktør i den kristne avisen Dagen og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Selbekk mener tallene som kommer fram, er nedslående.

– Dette er veldig skuffende. Jeg hadde håpet at religionskritikk hadde mye større oppslutning i det norske folk, sier Selbekk til Dagsavisen.

– Jeg er ikke for å brenne koranen, og ville aldri gjort det selv, men jeg mener det bør være en lovlig ytring. Og da synes jeg det er dramatisk at omtrent halvparten av Norges befolkning mener det ikke burde være sånn.

– Hvorfor mener du det bør være lov å brenne religiøse symboler?

– Ytringsfriheten er ikke bare til for de pene og pyntelige ytringene, som hylling av kongehuset og den til enhver tid sittende regjering. Den er også til for det sjokkerende, krenkende og ubehagelige. Og historien viser at veldig mye av det som i sin samtid er blitt oppfattet slik, har vært med på å bringe verden videre.

– Derfor mener jeg at også så sterke ytringer som å brenne bibelen eller koranen bør være tillatt. Men jeg vil ikke oppfordre noen til å gjøre det.

[ Barn skal ha blitt truffet av tåregass under Sian-demonstrasjon ]

Trusler og vold etter religionskritiske ytringer

Forskerne har ikke bedt respondentene begrunne hvorfor de ønsker å tillate eller ikke tillate brenning av religiøse symboler. Vi vet heller ikke hvilke former for sanksjoner sistnevnte gruppe ønsker at brenning av religiøse symboler skal møtes med.

– Vi vet ikke hva folk tenker på når de svarer. Men basert på andre holdningsspørsmål vi har gjort i undersøkelsen, kan det være grunn til å tro at folk i liten grad ønsker juridiske reaksjoner i form av bøter eller fengselsstraff, men heller vil ha sosiale reaksjoner, sier Kari Steen-Johnsen, en av forskerne bak undersøkelsen, til Dagsavisen.

Et lovforbud er å gi etter for kreftene som bruker vold for å hindre ytringer som de er uenige i.

—  Vebjørn Selbekk

Vebjørn Selbekk tror eksemplene man har sett på trusler og voldsutøvelse etter religionskritiske ytringer kan ha skremt folk til å ønske et forbud.

– Jeg håper jo ikke det er frykten som slår inn her, men det kan det jo være. Så tror jeg kanskje at Sian, som jeg er kritisk til, og deres virksomhet de siste årene kan være en av grunnene til de litt nedslående tallene. Jeg tror mange føler at rasisme og religionskritikk blandes litt – som i Sians tilfelle, at man bruker religionskritikk som et skalkeskjul for å lufte rasistiske holdninger.

– Det tror jeg er med på å påvirke folks oppfatning, og det er synd. For man må skille veldig klart mellom det som er kritikk av religion, dogmer og hellige bøker og det som er hatefulle ytringer mot enkeltmennesker på grunn av deres religion. Det er to forskjellige ting.

[ Gjør Macron som Chirac? ]

– Delvis gjeninnføring av blasfemiparagrafen

Selv om Selbekk er både overrasket og skuffet over tallene, tror han ikke det vil bli innført et forbud mot brenning av religiøse symboler med det aller første.

– I så fall er det en delvis gjeninnføring av blasfemiparagrafen. Og et knefall for vold. Et lovforbud er å gi etter for kreftene som bruker vold for å hindre ytringer som de er uenige i. Men jeg har et godt håp om at det, tross alt, vil være veldig politisk vanskelig i Norge.

– Samtidig er det verdt å merke seg at en majoritet i folket – etter min mening – ikke ser hvor farlig det vil være å gjøre slike type endringer. Den bevisstheten synes jeg ikke virker å være på et spesielt høyt nivå, sier Selbekk.

[ Portrettet av Vebjørn Selbekk: Føler meg bare mer og mer tysk jo eldre jeg blir (+) ]

Avviser at Sian er rasistisk

Sian-leder Lars Thorsen avviser overfor Dagsavisen at organisasjonen er rasistisk eller bruker religionskritikk som et skalkeskjul for å lufte rasistiske holdninger.

– Jeg driver ikke med religionskritikk. Jeg driver med islamkritikk, og islam er politikk, juss, militærmakt og litt religion.

– Du ble selv dømt for hatefulle ytringer i Oslo tingrett i 2019.

– De utsagnene jeg ble dømt for i 2019, har jeg stått og sagt på norske torg i 2020 og 2021 – uten at noe politidistrikt har funnet grunn til å tiltale meg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!