Innenriks

Ber om avklaringer i hjelpen til flyktninger

Det haster med å få avklart hvordan de frivillige organisasjonene best skal kunne hjelpe ukrainske flyktninger i Norge, mener Caritas Norge.

– I dag er de frivillige organisasjonene velkommen til å hjelpe, men den frivillige innsatsen er ikke koordinert, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge.

– Regjeringen må derfor snarest sørge for å få kartlagt hvilke frivillige organisasjoner som kan bidra og hva hver enkelt organisasjon kan gjøre for de ukrainske flyktningene, både nasjonalt, i kommunene og i mottakene. Da kan vi sikre mest mulig effektiv bruk av de 50 millionene som regjeringen vil gi til de frivillige organisasjonenes arbeid med inkludering av ukrainske flyktninger.

– Hva tror du kan skje hvis uten en slik tydelig ansvarsfordeling?

– Da risikerer vi at frivillige organisasjoner går i beina på hverandre. Dette er ineffektivt, og det vil ta lengre tid før ukrainerne får den hjelpen som er nødvendig for at de skal kunne klare seg selv i det norske samfunnet, svarer Skretteberg.

– Trenger mye nå

Caritas Norge er den katolske kirkes hjelpeorganisasjon og arbeider for å bedre hverdagen for mennesker både i Norge, Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika.

– Vi har jobbet lenge også i Ukraina og andre land i Øst-Europa, forteller Skretteberg.

Visjonen til Caritas er en verden uten sult og ekstrem fattigdom der folk kan leve et verdig liv.

– Vi bidrar gjennom å øke matsikkerheten, spesielt ved støtte til småskala bønder, forklarer Skretteberg.

I Norge jobber Caritas for å integrere innvandrere og flyktninger i det norske samfunnet.

«Vi hjelper innvandrere og deres familier inn i aktiv samfunnsdeltakelse og arbeid og ut av fattigdom ved å tilby norskundervisning, samfunns- og arbeidsmarkedskunnskap og generell rådgiving og veiledning», står det å lese på nettsidene til Caritas Norge.

– Det er mye de ukrainske flyktningene trenger nå, sier Skretteberg.

– De trenger norskundervisning, men venter på å bli bosatt i kommuner før de kommer i gang. De trenger også kunnskap om helsevesenet, barnehager og hvordan skolesystemet og arbeidslivet er organisert, og at det for eksempel er viktig med fagorganisering for å styrke sine rettigheter. Mange øst-europeere er ikke vant til den rollen fagforeninger har i Norge.

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge.

– Ubesvarte spørsmål

– Vi i Caritas er gode på det som handler om arbeidsliv, mens andre organisasjoner har andre styrker, slik at vi kan utfylle hverandre. Hvis denne innsatsen blir koordinert, kan de frivillige organisasjonene bidra med mye, og være et viktig supplement til tilbudet som gis fra det offentlige, fortsetter Skretteberg.

Den frivillige innsatsen som ytes i Norge, også i fredstider, er formidabel. Caritas Norge er bare én av over 350 organisasjoner som er medlem av Frivillighet Norge, som er «frivillig sektors interessepolitiske samarbeidsforum». Medlemsorganisasjonene har til sammen over 50.000 lokallag landet rundt.

Skretteberg uttaler seg på vegne av Caritas, men hun kjenner til at også mange andre organisasjoner ønsker større grad av koordinering av det frivillige arbeidet, forteller hun til Dagsavisen.

– I dag er det mange ubesvarte spørsmål, påpeker Skretteberg.

– Hvordan skal for eksempel ukrainske flyktninger som bor privat, følges opp?

– Kan gi noe tilbake

– Hvordan bør kartleggingen og koordineringen som du etterlyser, gjennomføres?

– Vi har invitert både arbeids- og inkluderingsministeren og flere medlemmer av Stortingets kommunalkomité til et møte om disse utfordringene, og flere partier har sagt at de vil komme. Selv om dette er regjeringens ansvar, mener vi det er viktig at også Stortinget blir klar over at det haster med avklaringer, svarer Skretteberg.

– Det er også viktig at de 50 millionene som er satt av til frivillige organisasjoners inkluderingsarbeid blir fordelt så fort som mulig, slik at arbeidet med å hjelpe de ukrainske flyktningene ikke blir forsinket.

– Jo fortere de blir inkludert og kommer seg ut i arbeidslivet, jo fortere kan de også bidra med å gi noe tilbake til det norske samfunnet. Vi vet at det er mange ukrainere som kan gjøre det, bare de får muligheten.

De 50 millionene som Skretteberg refererer til, er del av regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022 som følge av krigen i Ukraina. Høyre har sagt at de vil støtte dette forslaget til krisepakke som totalt er på 14,4 milliarder kroner.

Nærmere 14.000 ukrainske flyktninger har så langt registrert seg i Norge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen