– Vi må stoppe en utvikling der store kommersielle aktører kjøper opp barnehager og tar ut profitt. Barnehagen skal ikke lenger være et investeringsobjekt for dem som vil tjene penger, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), som la fram forslaget fredag, sammen med forslag om ny privatskolelov.
Det foreslås at hver barnehage må levere et fullstendig regnskap. Dette er beregnet å koste om lag 61 millioner kroner i engangskostnad og 103 millioner i årlige kostnader. Regjeringen vil ikke kompensere kostnadene.
Skjermes
I første omgang skal de minste barnehagene skjermes. I løpet av året skal hele finansieringssystemet for private barnehager gjennomgås, og regjeringen skal da vurdere om dette kravet også skal gjelde de minste barnehagene.
Det blir ikke lov å drive annen virksomhet i samme selskap som en privat barnehage. I dag driver flere barnehagekjeder for eksempel også renholdsbyrå og eiendomsdrift. I tillegg foreslås det meldeplikt ved salg og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i banker.
Om lag 140.000 barn går i landets 2.900 private barnehager, opplyser Kunnskapsdepartementet. Barnehagene får like mye tilskudd som de kommunale til barnehagedrift. I 2020 utgjorde det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager 23 milliarder kroner, mens foreldrebetaling utgjorde 4 milliarder.
SV: Falsk markedsføring
Falsk markedsføring fra Arbeiderpartiet, er SVs dom over de foreslåtte endringene i barnehageloven.
– Her får SV mye å gjøre i forhandlinger på Stortinget. Vi skal slåss videre. Dette er langt fra nok til å stoppe den store kommersen og konsernrettingen av barnehagene våre, sier SVs utdanningspolitiske talsperson Freddy André Øvstegård.
Blant annet må kommunene ha mulighet til å føre tilsyn, mener Øvstegård.
– Vi må beregne betalingene til barnehagene ut fra hva de faktisk bruker penger på for å hindre profitt. Dette leverer ikke Brenna på, sier han.
Rødt skuffet
Endringene i barnehageloven er bare mindre justeringer i høyresidens politikk, mener Rødt om regjeringens forslag.
– Brenna lovte en storrengjøring i barnehagepolitikken. Det regjeringa nå kommer med, er ikke engang en runde med støvsugeren, sier partileder Bjørnar Moxnes.
Kommunene må også få forkjøpsrett og mulighet til å regulere antallet plasser i de private barnehagene. Det bør dessuten innføres et skille mellom ideelle og kommersielle barnehager for å sikre at fellesskapets midler går til barnehagene og ikke privat profitt, mener han.
Strammer inn for privatskoler
Når det gjelder ny privatskolelov, blir det ikke lenger mulig å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler. Det vil heller ikke være mulig å utvide eksisterende tilbud av denne typen, ifølge den nye loven som skal erstatte den eksisterende friskoleloven.
– Vi må kalle en spade for en spade, sa kunnskapsminister Tonje Brenna på fredagens pressekonferanse.
Den nye loven innebærer at privatskoler må representere et reelt supplement til den offentlige fellesskolen for å bli godkjent, opplyser Brenna.
Det kan for eksempel være skoler med en anerkjent pedagogisk retning, som steinerskoler, montessoriskoler eller internasjonale skoler.
– Vi vil stanse privatiseringen og bygge en sterkere offentlig fellesskole, sa Brenna.
Økte under Solberg
Under Solberg-regjeringen økte antall privatskoler med nesten 30 prosent, fra 268 i 2013 til 346 i 2021, ifølge Kunnskapsdepartementet. Samtidig har antallet offentlige skoler blitt redusert hvert år. Tilskuddet fra staten til privatskolene var i 2021 på 6,2 milliarder kroner, en økning på 2,7 milliarder kroner siden 2013.
Brenna varsler flere innstramminger de neste årene, samtidig som den offentlige skolen skal styrkes.
– Vi vil blant annet gi lokale folkevalgte mer innflytelse over godkjenning, finansiering og styring av privatskolene, sier Brenna.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
