Regjeringen åpner for mer vindkraft på land

Det understreket olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) da han la fram hovedpunkter fra regjeringens tillegg til energimeldingen fredag.

Vindkraft er en sentral brikke i kraftforsyningen framover, og regjeringen vil be Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) om å gjenoppta konsesjonsbehandling.

– Men det må skje med kommunenes vilje. Jeg tror vi får med oss mange kommuner på det, sa Aasland.

Han viste til at de også har sendt ut et forslag om produksjonsavgift på høring, og at han tror vindkraft på land betyr en betydelig mulighet for norsk industri.

[ Rødt om energimeldingen: – En plan for klimakatastrofe ]

Mer lokal innflytelse

Vindkraftprosjekter har vært mye omstridt og har møtt sterke lokale protester en rekke steder. Stortinget besluttet å gi kommunene mer innflytelse gjennom å bruke plan- og bygningsloven. Aasland mener det er viktig med lokaldemokratisk forankring, men tror at flere kommuner vil være villige til å se på prosjekter i sine nærområder.

– Sånn som situasjonen er nå, tror jeg at mange vil tenke mer positivt på dette forutsatt at en kan gjøre det på en måte som ikke skyver folk fra seg, sier Aasland til NTB.

– Det er prosjekter som man er utålmodig etter å få underlagt konsesjonsbehandling, sier Aasland, som sier han kjenner til flere prosjekter der det er lokal tilslutning og nevner et prosjekt fra Troms kraft som eksempel.

Han påpeker at det er kommunene som kjenner sine områder og som vet hvilke som er egnet for vindkraftutbygging. De vil kunne ta hensyn til lokale naturinteresser, biologisk mangfold og landskapskvaliteter. Det kan oppstå konflikter lokalt, medgir han.

– Det kan nok bli noen diskusjoner, men da er det viktig at det er de lokale myndigheter som bestemmer, istedenfor staten, i dette tilfellet, sier han.

[ Kontrollorgan: I strid med Grunnloven å godkjenne nye oljefelt ]

Jobbe raskere med havvind

Regjeringen jobber også for å få fortgang i prosessene med havvind. De første prosjektene kan være i drift før 2030, ifølge olje- og energiministeren.

I dag tar ordinær konsesjonsbehandling åtte-ni år, men regjeringen vil at det skal skje raskere. De vil starte grunnundersøkelser og miljøkartlegging, såfremt de får støtte i Stortinget.

– Regjeringen vil legge til rette for at nettkunder på land ikke skal bære investeringskostnader av nettet til havs for de første prosjektene, ifølge Aasland.

Målet om 50 prosent klimagassutslipp på norsk sokkel innen 2050 ligger fast, og elektrifisering av sokkelen er nøkkelen til å oppnå dette.

– Men vi er veldig tydelig på at vi ikke kan gjøre det på en sånn måte at vi skyver ut mange av de kvalitetene vi har i kraftsystemet i dag, for eksempel kraftforedlende industri, trygge arbeidsplasser og så videre, sier han.

Hydrogenproduksjon

Regjeringen vil videre legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen.

Norge skal bidra til å utvikle et marked for hydrogen i Europa gjennom å skape et marked her hjemme og samarbeide med europeiske og andre land om å forme regler og om forskning.

Det skal etableres «en samfunnsøkonomisk lønnsom» produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco. Det skal også tildeles areal for CO2-lagring, og relevante søknader om utbygging under lagringsforskriften skal behandles raskt.

En ekstern utredning skal gå gjennom hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen med lave eller ingen utslipp.

Enøk-tiltak gjennom Husbanken

Aasland understreket at det også er mye å hente på strømsparende tiltak i boliger. Dette er også noe folk med lave inntekter må ta del i, påpekte han.

Regjeringen foreslår at en støtteordning opprettes gjennom Husbanken, med oppstart fra neste år.

Tidligere i vinter ble regjeringen og SV enige om å bruke 100 millioner kroner på energitiltak i kommunale boliger. Nå tar man ordningen ett skritt videre, ifølge Aasland, som tilføyer at det har potensial på 10 terawattimer som vi skal ha utløst innen 2030.

– Vi må følge opp det med tiltak som gjør at folk investerer i nettopp enøktiltak, sa han.

Saken fortsetter under videoen

Nytt energikart

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at energi har fått en aktualitet man ikke ønsket, med blant annet krigen i Ukraina som har drevet opp prisene – og som gjør at man må tegne opp energikartet på nytt.

– Det er mange forhold man knapt kunne tenke på da energimeldingen fra den forrige regjeringen kom i fjor vår. Den hadde mange gode sider, men vi så behovet for å lage en ny energimelding og har fått bekreftet det behovet de siste ukene, sier Støre.

– Det viktigste budskapet er at vi trenger et krafttak for fornybar kraft. Vi må i Norge få fram mye mer fornybar kraft, og det er en europeisk oppgave.

Han mener Norge har gode forutsetninger.

– Vi kan få mer ut av eksisterende vannkraft, vi bør få farten opp når det gjelder vind på land, og vi må gjøre et krafttak for å få vindkraft fra havet – og også sol. Det er den store utfordringen og oppgaven.

– Og så er det viktig at vi gjør kraften tilgjengelig for industrien. Industrien skal være en motor for å kutte utslipp og skape jobber.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om tillegget til energimeldingen

Regjeringen la fredag fram et tillegg til energimeldingen som Solberg-regjeringen presenterte i fjor sommer. Dette er noen av punktene:

Strømmarkedet

• Stønadsordningen forlenges for husholdninger, frivillighet og landbruk.
• Legge til rette for bedre fastprisavtaler til husholdninger og bedrifter.
• Fra 2023 kan Husbanken støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.

Havvind

• Arbeide for mer effektive konsesjonsprosesser. De første havvindprosjektene kan være i drift før 2030.
• Foreslår tiltak for at forundersøkelser kommer raskere i gang. Forbehold om at tilleggsbevilgning må få Stortingets støtte i revidert statsbudsjett.
• Nettkunder på land skal ikke bære investeringskostnader for nettet til havs for de første prosjektene.

Vindkraft på land

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan starte opp igjen konsesjonsbehandling. Vertskommunen må samtykke.
• Det stilles strengere krav til konsesjonsbehandling basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Hydrogen

• Regjeringen vil legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp.
• Samarbeide med Europa om utvikling av hydrogenmarkedet.
• Legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen. Tildele areal for CO2-lagring, behandle søknader raskt og effektivt.
• Utrede hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede. Vurdere statlig eierskap.

Karbonfangst og -lagring (CCS)

• Legge til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel.

Olje og gass

• Fastholder målet om at utslipp fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til null i 2050.
• Det skal fortsatt gis tillatelse til leting i nye områder.
• Petroleumsselskapene skal integrere stresstesting av klimarisiko i sine analyser.

---