Innenriks

Får fortsatt kjøre fort

Lavere fartsgrenser er ett av flere tiltak som vil redusere oljeforbruket, men om det er aktuelt i Norge, får ikke Dagsavisen svar på, verken fra samferdselsministeren eller vegdirektøren.

Først 13. juni 2014 fikk Norge veier med fartsgrense 110 kilometer i timen. Strekningen Kopstad-Gulli på E18 i Vestfold var én av fire strekninger med så høy fartsgrense fra den datoen. På det tidspunktet var det Frp som hadde samferdselsministeren.

I slutten av mars lanserte Det internasjonale energibyrået (IEA) en liste med ti akuttiltak som kan redusere det globale behovet for olje, for å møte energikrisa utløst av Russlands angrep på Ukraina.

Første tiltak på den lista er å redusere fartsgrensa på motorveiene med minst 10 kilometer i timen.

– På høyeste alvor

Dagsavisen sendte derfor en e-post til Samferdselsdepartementet og spurte om det er aktuelt for regjeringen å iverksette noen av IEAs foreslåtte tiltak.

Vi nevnte spesifikt tre av de tiltakene – reduserte fartsgrenser på motorveier, bilfrie søndager og billigere kollektivtrafikk.

Nå har vi fått følgende svar i en e-post fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap):

«Klimautfordringene er noe av det viktigste regjeringen jobber med, og vi jobber hver dag med å redusere klimagassutslippene. Dette er arbeid vi tar på høyeste alvor. Flere av tiltakene som IEA foreslår, jobber vi allerede med, blant annet å legge til rette for elektrifisering av bilparken og for mer kollektivtransport, sykkel og gange i byene. Videre vurderer vi fortløpende ulike andre tiltak for hvordan vi kan nå klimamålene og redusere utslippene fra transportsektoren.»

– Pågående diskusjon

Etter denne tilbakemeldingen spurte Dagsavisen vegdirektør Ingrid Dahl Hovland om hva hun mener om IEAs forslag, og om det kan være aktuelt å redusere fartsgrensene enkelte steder her til lands.

Responsen på den henvendelsen var en e-post fra pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Statens vegvesen, med dette innholdet:

«Dette griper direkte inn i en pågående politisk diskusjon så dette overlater vi til Samferdselsdepartementet å mene noe om. Veinormalene og fartsgrensekriteriene er politisk fastsatt av Samferdselsdepartementet. Vi gir våre faglige råd til departementet.

Det samme gjelder IEAs plan/forslag, hvor fart på veiene er bare ett av mange (10) forslag for å spare på fossilt brennstoff.»

Den politiske diskusjonen Vinje viser til, handler om budsjettforliket om statsbudsjettet for 2022. Der bes regjeringen om å gjennomgå veinormalene, inkludert en høyere terskel for bygging av firefelts motorvei.

355 km med 110 km/t

Veinormalene «er et viktig styringsverktøy og et hjelpemiddel ved utforming og dimensjonering av offentlig vei- og trafikkanlegg», står det å lese på Statens vegvesens nettsider.

Veinormalene har så langt bidratt til at vi har fått 355 kilometer med riksveier hvor fartsgrensa er 110 kilometer i timen.

306 kilometer med firefeltsvei har fartsgrense 100 kilometer i timen.

Helt fram til juni 2014 var 100 kilometer i timen høyeste tillatte hastighet på norske veier.

Nå er dette et tilbakelagt stadium. Når nye firefeltsveier bygges nå, er det for en fartsgrense på 110 kilometer i timen, opplyser Statens vegvesen.

Langt fra alle mener det er behov for å kunne kjøre så fort.

– 90 kilometer i timen er allerede en høy hastighet som gjør at man kommer seg dit man skal raskt, uttalte Arild Hermstad, nestleder i MDG, til Dagsavisen nylig.

– Laveste i Europa

– En maksgrense på 90 kilometer i timen vil være et godt energisparingstiltak både for fossilbiler og elbiler, i tillegg til for tungtransporten. Det vil gi lavere drivstoff-forbruk og med det lavere regninger, sa Hermstad i samme sak.

Også Norges Automobil-Forbund (NAF), Norges Bondelag og Naturvernforbundet mener at det innimellom bør holde med en fartsgrense på 90 kilometer i timen.

– Konkret ber vi om høyere terskel for når det skal bygges firefeltsvei, mer bruk av to- og trefeltsvei med midtrekkverk, og en ny standard for firefeltsvei med fartsgrense 90 kilometer i timen.

Det sa Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF, til Dagsavisen i samme sak som Hermstad uttalte seg i.

En slik endring av veinormalene har Peter N. Myhre, tidligere samferdselsbyråd i Oslo for Frp, liten sans for.

– Det de vil er at nye veier skal ha en dårligere standard og være mindre trafikksikre. Derfor må fartsgrensa på nye veier være 90 kilometer i timen, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

– 110 kilometer i timen er for øvrig den laveste maksgrensa i Europa. Mange strekninger i Norge egner seg for 120 eller 130 kilometer i timen, tilføyer Myhre.

– Sparer 20–50 prosent

Pernille Hansen, som er nestleder i Naturvernforbundet, er derimot med på «90-laget».

– Å sette ned farten fra 110 til 90 sparer mye energi, anslagsvis mellom 20 og 50 prosent. Det er derfor ikke overraskende at nettopp det å sette ned fartsgrensene står først på IEA sin liste, skriver hun i en pressemelding.

– Det er også andre mange grunner til å unngå de høyeste hastighetene. I tillegg til at det kan hjelpe både forbrukeren og verden i den akutte situasjonen vi står i, kutter det klimagassutslipp, reduserer støyproblemer og begrenser spredningen av mikroplast, fortsetter Hansen.

Syklistenes Landsforening påpeker at oljeavhengigheten også kan reduseres ved mer sykling. Organisasjonen tar derfor til orde for både statlige økonomiske støtteordninger for sykkelreparasjoner, momsfritak på elsykler og at regjeringen dekker halvparten av kostnaden ved kjøp av elsykkel.

IEAs anbefalinger

Også IEA mener at mer sykling er en god idé for å redusere oljeavhengigheten. Billigere offentlig transport og insentiver som kan føre til mer gange, sykling og mikromobilitet, er sammen med billigere kollektivtrafikk, det fjerde punktet på deres liste over anbefalte tiltak.

Her er de øvrige anbefalte tiltakene til IEA:

  • Redusere fartsgrensa på motorveier med minst 10 kilometer i timen.
  • Hjemmekontor tre dager i uka når det er mulig.
  • Bilfrie søndager i byene.
  • Datokjøring i de store byene.
  • Mer bildeling og andre tiltak som kan redusere drivstoffbruken.
  • Mer drivstoffeffektiv kjørestil for dem som kjører lastebil.
  • Bruk av høyhastighetstog og nattog i stedet for fly.
  • Færre forretningsreiser med fly.
  • Styrket innsats for en overgang til elbiler og andre mer energieffektive kjøretøy.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen