Innenriks

Drar ned igjen for å hente flere flyktninger: – Trykket bare øker, vi må handle nå!

Stian Eliassen greide ikke å lande i Norge etter at han kom hjem med ukrainske flyktninger. Nå reiser han ned til Polen igjen med to nye busser – til tross for at regjeringen fraråder det.

Over tre millioner mennesker har flyktet fra Ukraina, de aller fleste kommer til Polen. Her fra den polsk-ukrainske grenseovergangen Medyka.

– Det er stor pågang av folk som vil til Norge. Trykket bare øker, vi må handle nå! sier Eliassen fra Stavanger.

Dagsavisen møtte Eliassen utenfor et nedlagt kjøpesenter i den polske grensebyen Przemysl sist onsdag. Dette senteret fungerer som et gigantisk venterom for flyktningene som har krysset grensen mellom Ukraina og Polen.

Eliassen var da i full gang med å organisere en busstransport til Norge for ukrainske flyktninger. Han hadde selv reist ned med en sjuseter.

Femåringen Zlata får en bamse av en frivillig hjelpearbeider utenfor mottakssenteret i Przemysl. Storesøsteren Vika er med henne.

Men da han kom til Przemysl, så han at det var et stort behov for at det var noen norske inne på senteret som kunne informere flyktningene om de norske bussene og hjelpe til med organiseringen av transporten.

Eliassen dro fra mottakssenteret sist fredag med ukrainere i bilen, og de kom fram til Stavanger på søndag.

Stian Eliassen (t.v.) har jobbet fra morgen til kveld med å organisere hjemreisen til ukrainere som vil til Norge. Henrik Stokkeland kom ned på onsdag for å kjøre noen av dem.

– Det var ganske jævlig å komme hjem fordi jeg visste det var behov for meg der nede, sier Eliassen, som driver en butikk i Sandnes.

– Jeg greier ikke å fokusere på det jeg skal gjøre. Kona mi sier: «Jeg ser du har kommet hjem, men du er ikke hjemme». Hodet mitt er fortsatt i Polen.

Fraråder privat busstransport

Norske myndigheter fraråder fortsatt at privatpersoner drar ned og henter ukrainske flyktninger. Både statsministeren og justisministeren har understreket at det bør skje i organiserte former. Eliassen har ingen betenkeligheter med å dra ned.

– Jeg er enig i at det bør være et system og det er fint om regjeringen vil lage det, men det er ikke noe system der nede. Vi må handle her og nå.

Han sammenligner det med å komme til en bilulykke der det er skadde.

– Du kan ikke samle en komité og lage et regelverk mens personen ligger der og blør. Vi kan ikke vente. Sånn tenker jeg.

Kjæresteparet Katharina Goldenbaum og Malte Feldtmann fra Berlin er i Przemysl for andre gang for å hente flyktninger til Tyskland. Nå skal de ta med seg Tatjana som reiser med døtrene Lubava og Milena (med hvit lue). De er fra byen Dnipro, øst i Ukraina.

Det er mange nordmenn som har reist nedover og tatt med seg flyktninger hjem. Den nyoppstartede organisasjonen Nordic SOS Ukraine, har vært med på å organisere arbeidet med å få fraktet flyktninger på busser til Norge.

André Wilhelmsen, som var med å starte opp organisasjonen sammen Jan Helge Vassbø, har selv vært nede i Polen og bistått i arbeidet.

– Da vi ankom Krakow togstasjon tirsdag i forrige uke, var det totalt kaos der.

Planen var egentlig å reise videre til Warszawa, men da de så hvordan det var i Krakow, valgte de å bli værende.

– Vi møtte en 16 år gammel jente som bare hadde blitt sluppet av en buss utenfor stasjonen og ønsket lykke til. Hun brøt sammen da vi snakket med henne. Det var masse flyktninger rundt om i gatene og i parkene. Vi traff på enslige mødre med barn, som vi fikk hjulpet inn på togstasjonene.

André Wilhelmsen var med å starte hjelpeorganisasjonen Nordic SOS Ukraine

De norske hjelperne fant ut at de ville etablere en base på togstasjonen for ukrainske flyktninger som vil til Norge. Og etter mye om og men, fikk de det til.

Wilhelmsen mener det nå er et enormt behov for å få fraktet flyktninger vekk fra togstasjonene og grenseområdene.

– Norske myndigheter må handle nå! De må gi støtte og bistand til norske busser. Det står mange busser i Norge som ønsker å dra ned, men det koster penger, sier han og legger til:

– Regjeringen bør også få ned fly som kan ta med flyktninger hjem til Norge. Det er mange frivillige som kan bistå med å få flyktninger fra togstasjonene til flyplassen.

Han og organisasjonen kommer til å fortsette sitt arbeid i Polen.

– Vi planlegger en tur ned til grenseovergangen Hrbenne, hvor vi blant annet skal bistå med førstehjelp og psykisk støtte. Vi skal også hjelpe til så folk kommer seg på busser til Krakow, sier han.

Røde Kors klare til å bistå

Ifølge FN har rundt tre millioner mennesker flyktet fra krigen i Ukraina. 1,8 millioner av dem har havnet i Polen.

– Krisen er uten sidestykke den største siden 2. verdenskrig med tanke på hvor raskt den vokser og skalaen, og den viser ingen tegn til å gi seg, sa Unicefs talsmann James Elder tirsdag.

Dagsavisen har vært i kontakt med Røde Kors, som er i nabolandene til Ukraina.

– Røde Kors i Norge er i løpende dialog med norske myndigheter om eventuell transport av de som har flyktet fra Ukraina til nabolandene. Vi står klare til å bistå, men avventer avklaring fra myndighetene, sier Torben Bjørke Henriksen, seniorrådgiver i Røde Kors.

Han forteller at de bidrar i nabolandene med helsehjelp, utdeling av mat, vann, klær, SIM-kort og innenlands transport.

– Behovet for transport er enormt. Veldig mange vil vekk. Røde Kors i Norge har ikke egen transport av de som har flyktet fra Ukraina. Ved anmodning fra norske myndigheter har vi signalisert at Røde Kors vil kunne bistå i forbindelse med luftbru og eventuelt andre former for transport, sier Henriksen.

Umusikalsk av regjeringen

Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), mener norske myndigheter burde vært på banen for lengst og tilbudt transport av flyktninger til Norge.

– Vi mener det blir umusikalsk av regjeringen å fraråde privatpersoner å reise ned når de ikke har kommet med noe eget opplegg, sier Nesse.

Han understreker at det kan være folk som dukker opp som ikke bør transportere flyktninger, som utnytter situasjonen og krever gjenytelser.

– Men dersom man har transport med busser, hvor de som organiserer har kontakt med lokale organisasjoner, som Røde Kors og Caritas, som igjen har kontakt med lokale myndigheter, bør dette kunne fortsette. Polen har nå så ekstreme tall at det er åpenbart at landet trenger avlastning.

Nesse mener norske myndigheter ikke kan vente på en anmodning om hjelp fra Polen og andre land som grenser til Ukraina.

– Regjeringen må nå gå raskt fra vurderinger til handling. Vi forstår behovet for kontroll, men det må ikke overskygge avlastningsbehovet. Man trenger ikke en polsk anmodning for å skjønne at Polen eller andre naboland trenger hjelp. Her må man komme med et tilbud og gjennomføre det, sier Nesse.

Kun Moldova har bedt om hjelp

Dagsavisen har spurt regjeringen om den har mottatt anmodninger fra Polen, Slovakia, Ungarn, Romania eller Moldova om å hente ukrainske flyktninger til Norge.

– Moldova har sendt en anmodning ut til en rekke land, også Norge. Ifølge den informasjonen vi har, er Moldova det eneste landet som har anmodet om denne type bistand. Vi har nå forespørselen fra Moldova til vurdering. Ingen EU-land, heller ikke Polen, har bedt oss om å hente flyktninger, skriver statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post.

Dagsavisen var i Przemysl sist onsdag da en buss fra Stavanger hentet ukrainske flyktninger ved et mottakssenter i den polske grensebyen.

På spørsmål om regjeringen selv kommer til å ta kontakt med Ukrainas naboland og tilby transport av flyktninger som skal til Norge, svarer Bergmål:

– Overføring av flyktninger fra Ukrainas naboland er noe vi vil vurdere om det kommer en formell forespørsel om bistand. Jeg vil også minne om at det nå foregår en naturlig fordeling av flyktninger i Schengenområdet ved at de som kommer reiser til familie og venner i ulike land. Regjeringen er opptatt av å stille opp for Ukraina og nabolandene.

Bergmål viser til at det er bevilget to milliarder kroner til humanitær hjelp til Ukraina og nabolandene for å avhjelpe situasjonen.

– I likhet med andre europeiske land følger Norge nå flyktningsituasjonen tett. Regjeringen vurderer løpende hvordan vi kan bistå nabolandene. Vi ønsker å bidra i tett samarbeid med europeiske land og ut fra de behov nabolandene har.

Statssekretæren opplyser at det ikke er gjort en vurdering av hvordan en eventuell overføring av flyktninger til Norge skal gjennomføres.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen