Innenriks

Anbefaler miljøgebyr på klær

Kan et miljøgebyr på alle klesplagg som selges, være et nødvendig virkemiddel for å få slutt på at hver europeer i gjennomsnitt kaster 11 kilo med klær i året?

Det mener iallfall European Environmental Bureau (EEB), et nettverk av 170 europeiske miljøorganisasjoner, som også omfatter Framtiden i våre hender (FIVH).

Ifølge EEB vil et slikt gebyr for å håndtere de enorme mengdene med klesavfall, bli foreslått i EUs strategi for bærekraftige tekstiler, som legges fram om kort tid.

– Helt avgjørende

Det å pålegge alle som selger klær å betale et gebyr for hvert plagg, kan få hele bransjen til å revurdere hvordan klær lages. Resultatet av det kan bli klær med bedre design og holdbarhet, som også er enklere å reparere og resirkulere, ifølge en ny EEB-rapport utarbeidet av konsulentselskapet Eunomia.

For å sikre en utvikling i den retning, bør det også settes spesifikke mål om økt gjenbruk og resirkulering, anbefaler Eunomia.

– Det er helt avgjørende å få på plass denne typen tiltak som tvinger kleskjedene til å produsere mindre mengder klær av bedre kvalitet, sier FIVH-leder Anja Bakken Riise.

– Vi følger med på kleskjedenes etikk- og bærekraftsarbeid, og registrerer at det er mange ulike bærekraftsinitiativer på gang, men ikke én eneste stor aktør synes å ha erkjent det grunnleggende problemet, fortsetter Riise.

– Dermed har de heller ikke planer for hvordan de raskt skal få volumene ned og kvaliteten opp. Nettopp derfor trengs det slik regulering.

– Det er helt avgjørende å få på plass tiltak som tvinger kleskjedene til å produsere mindre mengder klær av bedre kvalitet. Vi trenger også å øke graden av ombruk, reparasjon og gjenvinning, sier Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender.

– Bransjen henger etter

Globalt sett har klessalget gått fra M til L til XL bare siden begynnelsen av 2000-tallet. Nå kjøper vi 60 prosent mer klær enn for 15 år siden, men beholder dem bare halvparten så lenge som før, ifølge den nye EEB-rapporten.

Partiet Høyre konstaterer at «vi nordmenn forbruker 80.000 tonn tekstiler per år, noe som tilsvarer 15 kilo tekstiler per person». Det går fram av et forslag som partiet nylig fremmet i Stortinget om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri.

– Mange næringer er i gang med en stor omstilling, men kles- og tekstilbransjen henger etter. Det er en bransje som foreløpig har gjort lite for å få ned det store volumet av billige klær med dårlig holdbarhet som fører til tonnevis av avfall, uttalte Høyres Mathilde Tybring-Gjedde til E24, om bakgrunnen for forslaget.

Nesten alt av dette klesavfallet går til spille.

«Mindre enn 1 prosent av verdens tekstiler blir materialgjenvunnet til nye tekstiler», går det fram av et notat fra Klima- og miljødepartementet.

Vil ha høye gebyrer

I stedet blir klærne vi kaster, brent, gravd ned på fyllinger eller dumpet i utviklingsland, i et tempo som tilsvarer et lastebillass hvert eneste sekund, ifølge den nye rapporten fra det europeiske miljøbyrået EEB.

Dette innebærer ikke bare sløsing med ressurser, men også en helse- og miljøfare.

«Bruk av helse- og miljøfarlige stoffer hemmer høykvalitets materialgjenvinning og forurenser vann og jord», står det å lese i det før nevnte notatet fra Klima- og miljødepartementet.

Dette utdypes i Høyres forslag om en mer bærekraftig tekstilindustri:

«Produksjon av klær og tekstiler har konsekvenser for miljø og er en kilde til betydelige klimautslipp globalt. I tillegg til direkte CO₂-utslipp fra produksjonen, har tekstilindustrien et høyt forbruk av vann og kjemikalier og bidrar til å produsere store volum tekstilavfall som forurenser jordsmonn og vannkilder og påvirker biologisk mangfold.»

Det vi betaler for klærne gjenspeiler ikke disse utfordringene. Emily Macintosh, som er tekstilpolitisk talsperson i EEB, understreker derfor at det er behov for høye gebyrer på klær.

– For å bli tøffe mot de som er ansvarlige for verdens skammelige nivåer av tekstilavfall, må vi få gebyrer som virkelig dekker kostnadene tekstilproduksjonen har for vår verden, sier Macintosh i en pressemelding.

Støtter høye gebyrer

– Vi er enige med EEB i at det er viktig at avgiftene settes høyt nok til å faktisk gjøre en forskjell. Kleskjedene som forurenser mest må betale mest, sier FIVH-leder Anja Bakken Riise.

– Det er bruken av plastbaserte fibre som polyester og akryl i klesproduksjonen, som driver den enorme volumøkningen i motebransjen. To av tre klesplagg som lages i dag er av plastbaserte fibre, noe som bidrar til store utslipp av mikroplast. Det er derfor utrolig bra og viktig at rapporten fra EEB også foreslår tiltak som momsfritak på reparasjon og grenser for mikroplastutslipp fra plastbaserte tekstiler, fortsetter Riise.

I EU-kommisjonens handlingsplan for sirkulær økonomi, som er del av EUs grønne giv, er tekstiler en av de prioriterte produktgruppene.

Strategien for bærekraftige tekstiler som snart kommer, skal ifølge Europalov.no bidra til klær som er:

  • Designet for lang holdbarhet.
  • Egnet for ombruk og reparasjon.
  • Materialgjenvinnbare.
  • Energieffektive.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen