Innenriks

Oleksii skalv av lettelse da han kom over grensa til Norge

Oleksii Hrytsenko jobbet i Russland. Da han fikk vite om krigen, skjønte han med én gang at han måtte komme seg ut.

Søndag 6. mars står Oleksii Hrytsenko skjelven og lettet på norsk jord. 37-åringen er en av mange fra Ukraina som har søkt trygghet i Norge den siste tida. Dette er historien om reisen hans til Norge, slik han forteller den til Klar Tale. Den starter nesten 10.000 kilometer unna hjembyen i Ukraina.

24. februar angriper Russland Ukraina. Flere byer blir bombet og folk gjemmer seg i kjellere, parkeringshus og på T-banen. Imens er Hrytsenko i byen Vladivostok i Russland. Den ligger langt øst i landet, ved grensa til Nord-Korea. Her har Hrytsenko bodd og jobbet i mange år.

Bildet viser Oleksii Hrytsenko på et lager for kull i Russland, ifølge ham.

Han får de første meldingene om krigen i Ukraina fra en venninne. Hun har våknet av noen smell.

– Den første reaksjonen var sjokk. Så ble jeg bekymret. Fordi jeg hadde en spesiell jobb i Russland, sier Hrytsenko til Klar Tale.

Han forteller at han jobbet i et selskap som kjøper kull fra kullgruver. Så selger de det videre. De hadde blant annet avtaler om å levere kull til militære anlegg i Russland, ifølge Hrytsenko.

Dette bildet viser Oleksii Hrytsenko på jobb ved en russisk militærbase, ifølge ham.

Måtte dra fra Russland

Gjennom jobben hadde han besøkt slike militære anlegg, sier han. Han var en ukrainer som visste hvor anleggene var, og hva som var der. Det kunne bety trøbbel nå.

– Da jeg fikk vite om krigen, skjønte jeg med én gang at jeg måtte pakke sammen og forlate Russland, sier Hrytsenko.

Han pakker tingene sine. Noen russiske venner hjelper ham med å reise til byen St. Petersburg i vest. Men ennå vet han ikke hvordan han skal komme seg ut av Russland. Han kontakter en han kjenner fra Ukraina som studerer i Oslo. Hun har en russisk venninne som også studerer i Norge. Denne venninnen er i Russland nå.

– Jeg kan kjøre bil med henne fra Murmansk til grensa mot Norge, får Hrytsenko beskjed om.

Hrytsenko tar fly til Murmansk i nord. Men på flyplassen blir han stoppet av det russiske sikkerhetspolitiet FSB, forteller han.

– De presenterte seg og sa at de gjerne ville snakke med meg, sier Hrytsenko.

Avhøret varer i omtrent én og en halv time, forteller han. Han får spørsmål om hvem han er og hvor han jobber. FSB lurer på hva han gjør i Murmansk og hvorfor han vil forlate landet. De lurer også på hva han tenker om situasjonen i Ukraina, og hva han føler for russiske myndigheter, ifølge Hrytsenko.

– Jeg måtte fortelle dem alt om livet mitt fra jeg ble født til jeg møtte dem. De spurte om jeg har venner i Ukraina som kjemper. Og om jeg støtter disse vennene, sier han.

Flere avhør

Hrytsenko forteller at de tok telefonen hans og sjekket alle meldinger og samtaler. Mens han satt i avhør, kom flyet med den russiske studenten han skulle reise videre til Norge med. Da tar FSB også henne inn til avhør, sier Hrytsenko. De vil vite hvordan hun kjenner Hrytsenko og hva de skal i Murmansk.

Etter avhørene overnatter de to hos noen venner i Murmansk. Neste dag kjører vennene dem mot grensa til Norge. Men på russisk side av grensa blir de igjen møtt av sikkerhetspolitiet FSB. Hrytsenko og den russiske studenten blir tatt med til hvert sitt rom for nye avhør.

– Her var de ikke lenger like høflige som på flyplassen. De begynte å stille alle de samme spørsmålene igjen, sier Hrytsenko.

Mennene fra FSB åpnet passet hans fra Ukraina. Der fikk de øye på et stempel om verneplikt.

– Da endret ansiktene deres seg, og de begynte å stille enda flere spørsmål. Jeg måtte oversette et dokument som viser at jeg ikke engang har deltatt i førstegangstjeneste, sier Hrytsenko.

Han forsøkte å holde roen under avhørene med pusteøvelser.

– Det var skummelt. Jeg skalv både i beina og på hendene, forteller han.

Etter rundene med spørsmål lot FSB han og den russiske venninnen møtes igjen.

– Hun kom skjelvende ut av avhøret. Hun gråt ikke, men det var tydelig at hun så vidt holdt seg, sier Hrytsenko.

En politibetjent fulgte dem til grensa. Der ble de møtt av en grensevakt fra Norge, som tok dem med over grensa. Så dro de igjennom tollkontrollen i Norge.

– Da vi kom igjennom, pustet vi lettet ut. Venninnen min brast ut i gråt. Vi klemte hverandre, lykkelige over å være i Norge, forteller ukraineren.

Ble fulgt av en svart bil

Etterpå fikk han vite at en svart bil hadde fulgt etter dem fra Murmansk til grensen. Inni satt folk fra FSB klare til å ta Hrytsenko med seg tilbake til Murmansk. Det ville de gjort dersom han ikke slapp inn i Norge. Det fortalte folkene fra FSB til vennene som kjørte Hrytsenko og venninnen til grensestasjonen, ifølge ham.

På norsk side av grensa tar de to en taxi til Kirkenes i Finnmark. Da sjåføren får høre at Hrytsenko er fra Ukraina, slipper de å betale.

– Han kjørte oss rundt og viste oss byen. Han ga oss mat og kjørte oss til flyplassen, forteller Hrytsenko.

Venninnen drar til byen hvor hun studerer. Etter flere flyreiser og nesten 15.000 kilometer er Hrytsenko nå i Oslo. Klar Tale har fått se reisedokumenter som bekrefter at han hadde billett til flyreisene.

Kartet viser ruten Oleksii Hrytsenko reiste fra Vladivostok i Russland til Oslo i Norge.

Nå bor han på hotellet Scandic Hotel Helsfyr i Oslo. Utlendings-direktoratet (UDI) bruker hotellet som midlertidig mottak for flyktninger. Nå håper Hrytsenko å få bli i Norge.

– Hvis den norske staten gir meg mulighet til å bo og jobbe her, vil jeg bo her med glede, sier han.

Tror det ville vært katastrofe å bli

Han krysset grensa til Norge søndag 6. mars. Ti dager etter at han begynte å pakke for å komme seg bort fra Russland.

– Alt gikk egentlig raskt. Men for oss virket alle disse spørsmålene og dagen i Murmansk som en evighet, sier Hrytsenko.

Underveis var han hele tiden også bekymret for familien i Ukraina.

– Broren min kjemper i krigen i nærheten av Kharkiv. Foreldrene mine er i en liten by langt unna. Der er det heldigvis rolig og stille, forteller han.

– Vi har aldri vært i krig. Vi prøver å holde sammen på telefon og via internett. Men det hender at panikken kommer over deg, sier Hrytsenko.

– Hva ville skjedd hvis du ikke hadde dratt fra Russland?

– Jeg kan bare gjette hva som ville ha skjedd. Men jeg ville ikke ta sjansen på å bli. Jeg tror det ville vært en katastrofe for meg, sier han.

Hrytsenko er opptatt av å fortelle at det er mange i Russland som protesterer mot krigen i Ukraina. Og at myndighetene kjemper hardt mot demonstrantene.

– Jeg så selv at folk ble arrestert og slått i Vladivostok og St. Petersburg. Enda flere ønsker nok å protestere. Men de er redde for myndighetene, sier han. (Klar Tale)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen