Innenriks

Mannstunge bransjer vil ha flere kvinner

Mange bedrifter forsøker å rekruttere de beste hodene, men må nøye seg med enda flere mannfolk.

Selv om nesten halvparten av NHO-bedriftene har en strategi eller målsetting om mer mangfold i styret, ledergruppa eller arbeidsstokken, er det ofte langt mellom kvinnene.

I bygg- og anleggssektoren, for eksempel, er det fortsatt nær ni ganger så mange menn som kvinner, ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse for 2021.

Én av tre NHO-bedrifter er da heller ikke fornøyd med kjønnsbalansen i egen bedrift, viser en ny undersøkelse gjennomført for NHO blant 3.705 medlemsbedrifter.

– Det er først og fremst de mannstunge bransjene, slik som oljebransjen, industrien og byggenæringen, som ikke er fornøyd med kjønnsbalansen, forteller Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff i NHO.

– For få kvinnelige søkere

Når dette er noe som opptar så mange bedrifter, skulle man tro at løsningen er bare å ansette flere kvinner, men så enkelt er det på ingen måte.

Hele tre av fire NHO-bedrifter som er misfornøyd med egen kjønnsbalanse, sier at de opplever det som et problem at det også er skjev kjønnsbalanse i søkermassen, ved nyansettelser.

Kvinner søker rett og slett ikke i tilstrekkelig grad på de jobbene hvor de er ønsket.

Forklaringen på det er såre enkel, ifølge Melsom.

– Utfordringen i flere bransjer er at kvinnene bedriftene leter etter, ikke finnes, påpeker hun.

Både foreldre, barnehager og skoleverket kan lastes for det, mener Melsom.

– Når bedriftene opplever problemer med for få kvinnelige søkere, er dette resultatet av valg som er tatt av og gjort på vegne av jentene mange år tidligere, sier hun.

Det handler blant annet om at mange fortsatt legger dukker i hendene til jenter og Lego-klosser i hendene til gutter, og også på andre måter holder gamle kjønnsstereotyper i live.

– Når bedriftene opplever problemer med for få kvinnelige søkere, er dette resultatet av valg som er tatt av og gjort på vegne av jentene mange år tidligere, sier Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff i NHO.

– Mer innovasjonskraft

Konsekvensene av dette gjenspeiles tydelig i arbeidslivet, 44 år etter at Norge fikk en egen likestillingslov. Her er noen eksempler på det, hentet fra SSBs arbeidskraftundersøkelse for 2021:

  • 456.000 kvinner har jobb i helse- og sosialtjenestene, mot bare 119.000 menn.
  • 153.000 menn jobber i industrien, mot bare 49.000 kvinner.
  • 70,3 prosent av dem som er ansatt i offentlig sektor er kvinner.
  • 63,3 prosent av dem som jobber i privat sektor er menn.

– Kun 15 prosent av norske arbeidstakere jobber i yrker med tilnærmet jevn kjønnsfordeling. Det vil si i et yrke der det er mer enn 40 prosent av enten kvinner eller menn, tilføyer Melsom.

– Hvorfor er dette et problem?

– For næringslivet er det naturligvis en fordel å kunne rekruttere fra hele befolkningen når de skal få de beste hodene og hendene. Hvis rekrutteringsbasen blir dobbelt så stor, vil ikke det bare sikre tilgangen på arbeidskraft og spisskompetanse, men det vil også innebære mer innovasjonskraft, flere tanker og nye perspektiver som kan utvikle arbeidslivet videre og dekke kundenes nye behov. Et eksempel på det fikk vi da kvinnene kom inn i legeyrket. Da ble temaet kvinnehelse hevet, svarer Melsom.

– Et trygt valg for jenter

Selv om det fortsatt er en stor overvekt av jenter som ønsker å bli frisør, helsearbeider eller jobbe med blomster, har det vært en økning i andelen som velger annerledes. Det har for eksempel aldri vært en høyere andel jenter som har søkt bygg- og anleggsteknikk (9,5 prosent) og teknologi- og industrifag (16,4 prosent) enn i fjor, konstaterer Utdanningsdirektoratet.

Melsom peker i den sammenheng på prosjektet «Jenter og teknologi», hvor målet er å øke kvinneandelen i tekniske yrkesfag, fagskoler, høyskoler og universiteter.

«Jenter og teknologi» ble startet i 2013 av Universitetet i Agder, og senere har både NHO, NITO og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering sluttet seg til.

Om trenden med økende jenteandel fortsetter i år, får vi vite 16. mars når de nye søkertallene foreligger.

– En yrkesfaglig utdanning er et trygt valg for jenter. Det er høy etterspørsel etter slik arbeidskraft, påpeker Melsom i NHO.

I og med det grønne skiftet vil det også åpne seg nye jobbmuligheter på dette området, blant annet i forbindelse med havvindprosjekter, forutser Melsom.

– Det er mange myter om tunge arbeidsoppgaver i de tradisjonelle mannsyrkene, men en kvinnelig elektriker fortalte meg at hun hadde få tunge løft sammenlignet med en helsearbeider.

Bedre enn målsettingen

– Vil vi få et arbeidsliv med en bedre kjønnsbalanse etter hvert?

– Ja, det er mulig å få flere kvinner til at jobbe i de bransjene hvor kjønnsbalansen er skjev, men vi har en vei å gå for å få til det, svarer Melsom.

Hvor vanskelig dette kan være, men også at det er mulig å oppnå gode resultater, vet organisasjonssjef Metha Marie Rosengren Leonhardsen i entreprenørkonsernet Mesta.

– Da jeg startet i Mesta i 2013 var det rundt 10 prosent kvinner i Mesta. I tre og et halvt år prøvde vi det meste for å øke kvinneandelen, men ingenting funket. Så sluttet jeg for å begynne i en ny jobb, men i 2019 var jeg tilbake i Mesta igjen. Da hadde kvinneandelen gått ned med ett prosentpoeng. Da innså vi at vi ikke kunne få til dette alene, og vi kontaktet derfor konkurrentene våre, forteller Leonhardsen.

Det ble innledningen på et omfattende samarbeid som førte til etableringen av Diversitas, som omtales som «Norges ledende nettverk for mangfold og kjønnsbalanse i bygg- og anleggsbransjen».

Nå begynner resultatene av denne innsatsen å komme til syne.

– For to og et halvt år siden fikk vi kvinnelig konsernsjef. I toppledelsen er det nå 40 prosent kvinner. I fjor hadde vi som mål at 15 prosent av alle nyansettelser skulle være kvinner. Vi oppnådde en andel på 17 prosent. I år er målet 20 prosent, forteller Leonhardsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen